Oslo bystyre 7. desember 2009
Ivar Johansen, SV

Ordfører;

Denne budsjettdebatten kan føres under en meget gunstig situasjon. Under Bondevikregjeringen gikk Oslo kommunes frie inntekter med 400 millioner. Men allerede første året med rødgrønn regjering- og Kristin Halvorsen i finansministerstolen – økte Oslos inntekter med nesten 2 milliarder. Mange Høyre og Fr.P-ordførere over det ganske land har kommet med takksigelser for at vi har fått en regjering som satser på offentlig velferd. Dette bystyret kan derfor – av hensyn til byens innbyggere – være glad for at vi som en konsekvens av rødgrønn regjering i hovedsak fordeler aktivitetsøkning, og ikke budsjettkutt.

Og statsbudsjettet for 2010 er for Oslo betydelig bedre enn det Byrådet forventet da det la fram sitt budsjettforslag. Derfor kunne Byrådet i tilleggsinnstillingen fordele ennå mer penger, godt oppsummert i følgende setning: ”Samlet er de frie inntektene oppjustert med 355 mill. i 2010 som følge av statsbudsjettet.”

Men det er noe som blir borte på veien når Byrådet skal omforme de bedrede økonomiske rammer fra statsbudsjettet - og de nasjonale føringer - ned til de velferdsordninger som skal betjene kommunens innbyggere.

I forrige regjeringsperiode var det en nasjonal målsetting å få på plass 10.000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. På nasjonalt nivå nådde man resultatet, men de ansatte innenfor Oslos eldreomsorg kan ikke se at Oslo eldre nyter kan av noen tilsvarende kvalitetsøkning som økt bemanningsfaktor i sykehjem og hjemmetjenester ville gitt.

Fra bydelsbudsjettene som er til behandling ser jeg snarere tendens til det motsatte. For eksempel bydel Gamle Oslo som kutter i bemanningen i hjemmetjenesten, og oppsummerer dette slik: ”Dette vil føre til en kvalitetsreduksjon på tjenesten.”

I løpet av de siste 10 år er antall barn under tiltak i bydelsbarnevernet i Oslo økt med 47 %, mens bemanningen i den samme periode kun er økt med rundt 8 %. Det er en ressurskrise som gjør at hjelpetrengende barn lider. KS og regjeringen er enig om at statsbudsjettet for neste år gir muligheter for en
med 400 årsverk innenfor det kommunale barnevern. Statistikken for 1. halvår forteller at i Oslo er relativt mange barnevernsbarn uten så vel tiltaksplan som omsorgsplan.

I denne kommunen brukes mye ressurser på at kommunale virksomheter sender regninger til hverandre. Bydelene har fått
økte regninger fra Sykehjemsetaten for sykehjemsplasser enn når de før drev disse. Sentraliseringsprosjektet har ikke bidratt til noen effektivisering. Bydelene har ikke råd til å kjøpe plassene, og dermed står sårt trengte sykehjemsplasser tomme.

De foreliggende budsjettrammer for bydelene det borgerlige bystyreflertallet i denne byen nå ønsker å vedta forutsetter det samme flertallet at praktisk talt i sin helhet skal gå til å fylle ledige sykehjemsplasser i Sykehjemsetaten. Dermed er det nok i realiteten ikke ei krone igjen til for eksempel å sikre den sårt trengte kapasitetsøkningen i barnevernet, eller å gi hjemmeboende eldre tilstrekkelige tjenester.