Kamerater, gratulerer med dagen!

3 500 mennesker deltok i den første 1. mai-demonstrasjonen i toget fra Youngstorget til Tullinløkka på en pen 1.mai dag i 1890. Parolen for dagen, i Oslo og over hele Europa, var 8 timers arbeidsdag. På disse 121 årene har 1. mai blitt brukt til å markere alle venstresidens viktigste saker. Kampen for et verdig arbeidsliv, arbeidernes rettigheter, kampen mot arbeidsledighet, kampen mot rasisme, kampen for fred og internasjonal solidaritet, kampen for en velferdstat, kampen for demokrati og frihet har vært markert i alle årene. Disse kampene foregår ennå. Vi feirer 1. mai i samme ånd som dem før oss og står fast ved kampen for fred, solidaritet og demokrati.

Vi har ikke glemt høyresidens angrep på faglige rettigheter, arbeidsmiljøloven, manglende tiltak mot arbeidsledighet og privatiseringskjøret. Etter seks år med vår rød-grønn regjering hvor mye av dette stoppet, er høyresiden dypt bekymret. Høyre og FrP vil farge Norge blått etter valget i 2013. De kan ikke vente med det! De prøver å framstå som attraktive for arbeidstakere og vanlig folk. Høyre snakker til og med om at de er et velferdsparti. Men vi skal avsløre hva høyrepolitikken betyr for arbeidslivet og velferden.

Kampen mot høyresiden starter allerede i høst ved kommunevalget.Vi skal fortelle folk om den store forskjellen i norsk politikk: De som vil overlate makten til markedet, og vi som vil styrke folks makt over sin egen hverdag. Vi vil skape er samfunn der hensynet til mennesker og miljø alltid går først. Derfor sier vi ja til offentlig velferd med tid til god omsorg, og nei til høyresidens private løsninger med krav om profitt. Vi sier ja til nye arbeidsplasser og bærekraftig bruk av naturen, og nei til kortsiktig vekst som ødelegger miljøet.

Adeccosaken og andre saker har vist at det haster å rydde opp i lønns- og arbeidsvilkårene for dem som driver velferdsstaten. Flere steder er det avslørt kommersielle bedrifter som tilbyr uverdige arbeidsvilkår til sine ansatte. Fellesskapets skattepenger går rett i lomma på rike aksjonærer, og ikke til omsorg til dem som trenger det mest. Hvorfor skal vi kaste bort tid og penger på nye kommersialiseringseksperimenter? La oss få en slutt på det! La oss satse på et godt og effektiv kommunalt tjenestetilbud hvor folks behov kommer først.

Det er fullt mulig å skape kommuner der de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår, og der velferden skapes uten krav om profitt. Det handler bare om politiske valg. Vi går til valg med en arbeidsgivergaranti - et løfte om en god arbeidsgiverpolitikk i kommunen. Vi vil gi kommunalt ansatte som ønsker det tilbud om heltidsjobb. Vi vil redusere bruken av midlertidige stillinger og vikarer til et minimum. For oss handler det om hver enkelt som ikke får lønn som fortjent, det handler om å verdsette de som gjør jobben samfunnet ikke klarer seg uten. Og det handler om å legge grunnlaget for gode velferdstjenester og hjelp til alle den dagen de trenger det!

Adecco saken som også synliggjorde sosial dumping av utenlandske arbeidstagere, er dessverre ikke unik.Vi hører med jevne mellomrom om lignende historier i blant annet, renholdsbransjen, renovasjonsbransjen, primærnæringene og ikke minst i bygg- og anleggsbransjen. En sterk fagbevegelse, strenge lover og regler og kompromissløs kamp mot utnytting av arbeidsfolk er viktige byggesteiner i samfunnet vi vil leve i. Bare en rødgrønn regjering vil videreføre kampen mot sosial dumping, der viktige tiltak gjenstår.

Det finnes mørke skyer på horisonten i vår tid. Fundamentalismen er på frammarsj, i ulike forkledninger, i ulike verdenshjørner. Også her i Norge er det noen som forsøker å så splid mellom religioner og kulturer. Fremskrittspartiet vil ikke bare bli kvitt flyktninger og muslimer. Det er en avledningsmanøver. Like mye vil Fremskrittspartiet velferdsstaten og fagbevegelsen til livs. Vi må slå tilbake høyrepopulismen! Det gjøres ikke ved å demonisere dem som nå slutter opp om Frp. Det gjøres heller ikke ved å stenge grensene for mennesker som trenger vår hjelp. Det gjøres ved å vise folk i Norge at det å skifte regjering førte til noe nytt, at det gjorde en forskjell. Det er vår store oppgave.

Tilbud om gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn har allerede bidratt til at disse barn kan snakke norsk når de begnner på skolen. Velferdsstaten er i seg selv et viktig bidrag til integrering. Billige barnehageplasser til alle, en god offentlig fellesskole, billige helse- og omsorgstilbud, en sosial boligpolitikk og et mangfoldig kulturtilbud er våre viktige integreringstiltak. Vi innfører kvotering av minoritetsspråklige arbeidssøkere ved ansettelser i offentlig sektor, og vil pålegge all offentlig virksomhet å ha rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn.

Vi vet at grunnene til rasisme er sammensatte – alt fra vestlig imperialistisk ideologi til usikkerhet. Usikkerhet hos mennesker som føler seg på defensiven under store samfunnsomdanninger. Men vi skal ikke tillate at noen tar tak i denne frykten og sprer hets mot islam og mot muslimer i Norge.

Og ja, vi vet at rasisme fins. Mange opplever det som en del av hverdagen. Men ingen i Norge skal være offer for rasisme. Våre barn skal vokse og leve sammen under forståelsen og praksisen av at ingen religion, kultur eller folkeslag er mindreverdige enn den andre, og at det er en styrke å leve i et flerkulturelt samfunn.

Europa er rammet av arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider. Millioner av unge møter et stengt arbeidsliv. Norge er i en absolutt særstilling. Mens kjøpekraften for lønnsmottakere i en rekke land vil gå ned eller stå stille, så øker den i Norge. Vi har gode lønnsoppgjør og en av Europas laveste arbeidsledighet. Full sysselsetting er en forutsetning for et godt og rettferdig samfunn. Vi har vært igjennom en finanskrise som truet dette målet. Krisen var skapt av en høyrepolitikk som gjennom deregulering la til rette for spekulasjon og grådighet i banker og finansinstitusjoner.

Regjeringen har løst krisen med det motsatt av høyrepolitikk - med rødgrønn politikk: Vi har satset på offentlig sektor framfor privatisering. Det har begrenset virkningen av finanskrisa. Store deler av helsevesenet, skoler og forsikringsordninger er unntatt markedet. Fellesskapet deler risikoen og folk flest har et sikkerhetsnett i velferdsstaten.

Satsing på kompetanse og arbeidsplasser var den røde tråden i tiltakene for å stimulere økonomien. Vi lyktes med strategien og har fortsatt en av Europas laveste arbeidsledighet. Arbeid til alle handler også om næringspolitikk – derfor er det avgjørende at den lave arbeidsledighet ikke blir en hvilepute. Vi må fortsatt føre en aktiv næringspolitikk for ny vekst og nye arbeidsplasser.

Alle vet at SV vil redde verden, blant annet fra klimaendringene. Men vet dere at vi vil gjøre det samtidig som vi har det kjekt og tjener penger på det? Klimautfordringene er nemlig ikke bare en utfordring, det er også mulighet for industrien. At Lofoten, Vesterålen og Senja ikke blir åpnet for oljeboring i denne stortingsperioden, er en kolossal seier – for alle som er opptatt av miljø og alle som er opptatt av varig bruk av naturen - de lokale vekst næringene innen reiseliv og fisk - og framtidsretta arbeidsplasser.

Vårt mål er at arbeidsplasser innenfor fornybar energi og miljøteknologi skal bli en ny vekstnæring i Norge. Etterspørselen etter miljøteknologi er i sterk vekst, blant annet fordi land skal nå sine forpliktelser om reduksjon av klimagassutslipp. Miljøteknologi kan bli vår nye olje. Vi vil være en pådriver for at denne muligheten til både miljøgevinster og nye arbeidsplasser utnyttes. Vi vil gi aktiv fødselshjelp til et nytt norsk industrieventyr ved å satse på miljøteknologi og bidra til at vi etter hvert blir mindre avhengige av oljen.

For dette vil vi styrke kompetansen innenfor miljøteknologi, fornybar energi og energieffektivisering. Det må skje ved større fokus i fagopplæringen, høgskole- og universitetsutdanningene og i etter- og videreutdanningssystemet. Vi er fastbestemt på å heve statusen til yrkesfagene. Relevant arbeidserfaring for elevene er et viktig ledd i utdanningen for yrkesfag. Den beste læringen er ofte den som går fra hendene til hodet. Vi vil være en pådriver for lovfesting av retten til lærlingplass.

Kristin Halvorsen er Norges viktigste næringsminister. Mange tror at olje og gass er vår viktigste formue. Det stemmer ikke. Verdien av de oljepengene vi har på bok, og det som fortsatt ligger igjen på havets bunn, er ikke mer en maksimalt 10 prosent av vår nasjonalformue. 70-80 prosent av nasjonalformuen er folk. Det er verdien av arbeidet vårt. Det er verdien av kunnskapene våre. En god skole for alle er nøkkelen til et samfunn med full sysselsetting, et arbeidsliv for alle og for bedrifter med kompetent og faglært arbeidskraft. Den viktigste formuen vår er altså humankapital. Ikke aksjer eller olje. Da kan det ikke være noen tvil om at det viktigste vi kan investere i for framtida er kunnskap.

Det er mindre forskjeller i vår skole enn i en rekke andre land. Her går barna til hjelpepleierne og direktørene i samme klasse. Det er bra, fordi skolen skal være et miniatyrbilde av det samfunnet vi vil ha – inkluderende, med små forskjeller mellom folk og med like muligheter for alle. Med oss i regjering har skolepolitikken denne retningen: Veksten i privatskoler stanset, vi har i stedet styrket fellesskolen med flere skoletimer, leksehjelp, fysisk aktivitet og frukt og grønt. I tillegg er det satt i verk en storstilt satsing på å få ned frafallet i videregående opplæring. Nå arbeider vi med tiltak som vil gjøre ungdomsskolen mer praktisk, relevant og motiverende.

Fortsatt er det slik at for mange elever ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og at elevenes foreldrebakgrunn i stor grad avspeiles i resultatene deres. SV mener mange av svarene på disse utfordringene ligger i en variert heldagsskole for de yngste. I en utvidet og variert skoledag som tar hensyn til at elever lærer forskjellig, vil det være lettere å møte utfordringene til hver enkelt elev. I heldagsskolen er det rom for et mer helhetlig kunnskapssyn.

Vi er for en sterk, solidarisk og demokratisk verden og også for en slik Europa, men med dagens struktur og organisering tilbyr EU ikke et slikt felleskap. Vi har lenge ønsket å avvise EUs postdirektiv. Nå har også AP gått inn for det samme, til Høyres og enkelte EU-tilhengeres store fortvilelse. Enten så gir direktivet dårligere posttjenester i store deler av landet eller så fører det til at vi må bruke store beløp på å subsidiere posttjenestene i distriktene. Begge alternativene er dårligere enn den ordningen vi har i dag. Det eneste vi oppnår gjennom postdirektivet er fløteskumming - det blir konkurranse om posttjenester i de største byene – og svekket nasjonalt tilbud, spesielt i distriktene.

Den gang EØS-avtalen ble vedtatt, var det med veldig klare forsikringer om at Norge kunne legge ned veto. Men hver eneste gang det kommer en sak der et veto er aktuelt, for eksempel med tjenestedirektivet, får vi høre at reservasjonsretten ikke kan brukes. Dersom det også er umulig å bruke den mot postdirektivet, vil det si at det ikke finnes en reservasjonsrett. Da er hele avtalen en stor politisk svindel.

Vi har alltid vært tuftet på internasjonal solidaritet. Derfor glemmer vi aldri de som ikke kan ytre seg fritt, mobilisere og organisere seg for å kjempe arbeid og demokrati. De som ikke lever et fredelig land. SVs tradisjon er å støtte LOs internasjonale solidaritetsorganisasjon, Norsk Folkehjelp sin 1. mai-aksjon. Årets aksjon har navnet ”Folk forandrer verden– støtt de palestinske flyktningene”.

Dessverre er situasjonen i Midtøsten like aktuell i år som den har vært i flere tiår. Før jeg sier mer om Palestina vil jeg også uttrykk viktigheten av å støtte demokratibevegelsene i Midtøsten, som for eksempel i Tunisia, Libanon, Syria, Egypt og Libya, Iran og Saudi-Arabia. Det er vårt ansvar å bidra til at de får sin frihet – og det kan vi gjøre uten ukritisk å kjøpe det som blir alternative til dagens styre.

Det var bred politisk støtte til Norges deltakelse i den militære innsatsen i Libya, etter at Gadafis styrker var i ferd med å innta havnebyen Benghazi. FN fryktet et blodbad, og sikkerhetsrådet ga mandat til å stanse angrep mot sivile. Nå er vi i en ny situasjon. Vi har en flyforbudsone som ikke lenger er effektiv. Vi får nye signaler om en utvidelse av krigen. Da må vi ha en ny debatt i Norge med evaluering av vårt standpunkt. Vi vil advare mot militære aksjoner i vestlig regi som har regimeendring som mål, fordi dette vil kunne svekke den libyske opposisjonen og dens kamp for demokrati. Det er det libyske folk selv som skal forandre Libya. Det er kun det som kan legge et varig grunnlag for fred og demokrati.

Over fire millioner statsløse palestinske flyktninger lever i dag i Midt- Østen, etter 62 år i eksil. Mange palestinske flyktninger føler seg tilsidesatt i de storpolitiske prosessene. Verdenssamfunnet har vist liten vilje til å sette deres rett til å vende tilbake på dagsorden når man har forsøkt å løse konflikten om Palestina. I dag synes flyktningenes drøm om dette fjern. Det er derfor behov for et økt fokus både på de palestinske flyktningenes rettigheter, deres daglige utfordringer, og økt støtte til deres mobilisering for sin sak. Gi din støtte til årets 1. mai-aksjon ”Folk forandrer verden”.

Det har gått 121 år siden den første 1mai-demonstrasjonen. I dag er vi samlet her i St. Hanshaugen / Sagene, og på steder over hele Norge, og idealene vi samles om er de samme som for 121 år siden: solidaritet, folkestyre og rettferdighet.

Gratulerer med dagen og takk skal dere ha!