Det er i dag vanskelig å rekruttere nok søkere til de kvinnedominerte yrkesgruppene. I fremtiden kommer vi til å ha behov for langt flere hender i yrker som er dominert av kvinner. Det innebærer at flere må utdannes til å jobbe her, og for å få til dette, må oppgaver som tradisjonelt har vært utført av kvinner verdsettes sterkere og på en bedre måte enn i dag.

Dette blir avgjørende til hvordan velferdsstaten Norge skal videreutvikles. Lønnsforskjellene er et demokratisk problem, og en viktig forutsetning er å finne en løsning på likelønnsproblemet. En viktig faktor for å utjevne lønnsgapet er at det kvinner og lavtlønte vinner ett år, ikke nulles ut året etter.

Den rød -grønne regjeringen har reist likelønnsspørsmålet med stor tyngde. Nedsettingen av likelønnskommisjonen markerte starten på dette. SV ønsker å løfte likelønnsspørsmålet opp som den neste store velferdsreformen, og vil derfor ha en forpliktende likelønnsplan.

Likelønnspotten er et av kravene SV heiser foran valget, og som vi tar med inn i eventuelle nye regjeringsforhandlinger.

Likelønn består av mer enn lik lønn for likt arbeid.

● Den største årsaken til ulik lønn er ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er skjult arbeidsledighet blant kvinner.

● SV vil gi rett til overtidsbetaling for arbeid utover stillingsbrøken ved deltidsarbeid,og styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nyansettelse.

● Hver tredje yrkesaktiv arbeider deltid, og 90 prosent av deltidsarbeidende er kvinner.

● Utvide og tredele foreldrepermisjon. En del til mor, en del til far, og en valgfri del. Fedre bør få selvstendige permisjonsrettigheter.

Norge har Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, og lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. I dag er det svært lite forskjeller i utdanningslengde og alder.