En kort og intens valgkamp er snart avsluttet før valget avgjør kurs og retning for den videre seilas for Fredrikstad skuta. En valgkamp som ble avkortet, fordi en ufattelig tragedie satt i scene av en nasjonalist uten land, har påvirket oss alle slik at vi bevisst eller ubevisst skal velge side. Enten søker du kjærlighet eller du søker hat.

Ett kommunevalg vil nok ofte for den enkelte velger dreie seg om personligheter og de nære ting som berører oss alle innenfor kommunegrensene. Men det enkelte parti som skal enes om en plattform når hverdagen kommer igjen, kan ikke løsrive seg fra sitt moderparti eller den verden vi er en del av.

Alt har en sammenheng, lokale valg blir også valg om globale verdier. Vi foretar ett verdivalg, om i hvilken retning Fredrikstad skal styre de neste fire år med noe mye større som bakteppe.

Verdensøkonomien vakler for andre gang siden 2008 og mørke understrømmer flyter igjen gjennom Europa, imens går vår krone opp og våre elver over sine bredder.

Mens finanskriser er i ferd med å gjenta seg, diskuterer vi relativt ukritisk hvordan vi best skal legge til rette for økt forbruk som om vi var løsrevet fra det samme klima og den samme klode som en mor som bærer sitt døende barn under en nådeløs sol på Afrikas Horn.

Vi kan ikke redde verden alene, men vi kan ta noen solidariske skritt sammen og vi kan ha en visjon om å fullføre tidligere visjoner som for eksempel at Fredrikstad er miljøbyen. Siden vi faktisk har blitt bilbyen hvor vi alle står og stanger for å komme til kjøpesenteret og videre til treningssenter før eldresenteret, kan det være en god plass å begynne. For å utvikle demokratiet og deltagelse i de nære ting, så må vi bevare og helst skape nye møteplasser. Vi trenger bibliotekene like mye i dag som den gang det blomstret i Alexandria før vandalene brant det ned. Vi trenger torgene like mye som den gang mennesker samlet seg på Forum Romanum for å dyrke dagen og den gode samtale. Bygger vi grønne lunger og miljø så vil det være en katalysator for andre positive kjedereaksjoner som ikke nødvendigvis er et shoppingsenter til.

Vi må våge å ta noen drastiske skritt videre, akseptere at det ligger forsakelser og hardt arbeid foran oss som ikke sikkert vil gjøre at vi høster fruktene, men som de neste generasjoner vil være stolt av at vi gjorde. Vi er alle i behov av identitet, det har spesielt sommerens hendelser så dramatisk påmint oss om. Som by så er det spesielt viktig å legge til rette for en felles identitet og positive opplevelse som f. eks en hjemmekamp på stadion hvor vi står skulder ved skulder. Det fundamentalistiske alternativ er å dyrke egoisme som den høyeste dyd og skjelle ut enhver offentlig innblanding. Det alternativ legger lite stjernestøv i kjølevannet.

Noen partier lokker med mer til alle og la oss spise kaka nå, ikke dele eller dvele, men konsumere. Andre ønsker å fordele for flere for at tanker kan få gro i ro.

I London har gatene vært herjet av en fattig mobb som stjeler luksusartikler de aldri selv kan få råd til og blir straffet med fengsel og utkastelse. Britiske politikere som brukte skattebetalerens penger for å betale for eget forbruk, får derimot beskjed om snarest å betale tilbake og ikke gjøre noe slikt en gang til. Sosiale forskjeller er en oppskrift på sosial uro. En dogmatisk tro på markedskrefter og at statlige inngrep forstyrrer et høyst moralsk system, burde være tilbakevist en gang for alle, sett i lys av de siste års nevrotiske systemkollapser. “Hvis markedet ikke fungerer, er det fordi det ikke er nok marked”, er ikke lenger noe ugjendrivelig mantra. Derfor blir også lokale valg ett moral og verdivalg hvor vi ikke kan glemme at: skaper vi menneskeverd skaper vi fred, skaper vi noenlunde like muligheter, skaper vi en forutsetning for sosial ro. Skaper vi sosial ro, skaper vi rom for kreativitet og livskvalitet. Klarer vi å fordele får vi kanskje tid til å være medvandrere på torg, i gater og gjennom livene våre.

Godt valg

Camilla S.Eidsvold

1.kandidat Fredrikstad SV