Kronikk i Fredriksstad blad
I en kronikk i Fredrikstad blad argumenterer Mari Mamre for at Høyre har en politikk som skaper et varmere samfunn for de svakeste. Hva sier så høyre om sosialhjelpssatser og trygdeytelser. Høyre vil ”stille strengere krav for trygdeytelser og sosialhjelp” Høyre vil også ”føre en politikk som gjennom stønadssystemer gjør at det alltid lønner seg å jobbe”. Det står ingenting i programmene til Høyre om at trygdesatsene eller sosiale satser skal opp. Formuleringene over peker tvert i mot i retning av at det skal bli mer krevende å få sosialtrygd og trygdeutbetalinger, og at sosialtrygdene må ned for å skape en betryggende avstand mellom dem og de laveste lønningene, slik at det ”lønner seg å jobbe”. Det er vanskelig å se at dette skaper et varmere samfunn for de som trenger stønad i perioder av sitt liv eller de som i framtiden vil ha stønader som sitt livsgrunnlag.
Skriv ut
Tips/DelI de siste fire årene har regjeringen arbeidet med ulike trygde- og sosialytelser og hatt som målsetting å sikre et godt samlet stønadsnivå. Dette gjelder blant annet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og stønad for personer med få eller ingen rettigheter i folketrygden. Satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for stønad til livsopphold er økt. I trygdeoppgjøret for 2008 ble det enighet mellom staten og organisasjonene om å øke minstepensjonen for en enslig med 16 000 kroner, og minstepensjonen skal trappes videre opp til 2 G i 2009.
SVs mål er å avskaffe fattigdommen. En politikk for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. I tillegg må det føres en politikk for inntektssikring for de som ikke har muligheten til å få arbeid.
Høyre-bløff om redusert sykehuskø? Selv om sykehusene i dag behandler flere enn noen gang før, er det fortsatt folk som venter i sykehus-kø. Spørsmålene er om Høyre kan love at køene i helsevesenet vil gå ned med økt bruk av private sykehus, slik de for eksempel gjør i programmet, hvor det heter at ”god bruk av private tjenester som supplement til det offentlige helsevesenet vil redusere behandlingskøene. Høyre garanterer kortere helse-køer og at de private aktørene kan behandle over 25.000 flere pasienter pr år. Den første forutsetningen for at dette skal skje er at Høyre bevilger mer penger enn det som i dag allerede brukes på sykehus til å kjøpe tjenester fra de private. Å flytte penger fra offentlige sykehus til private vil bare flytte aktiviteten, ikke øke den. Det går i dag i overkant av 100 mrd kroner til helseforetakene hvert år, tilsvarende hver åttende krone på statsbudsjettet. I sitt alternative statsbudsjett for 2009 har Høyre ikke foreslått noen ekstra penger til å kjøpe kapasitet på private sykehus. Pengene skal tas fra de offentlige sykehusene.
En annen sak er følgende spørsmål: For hvem går køene ned? I dag bidrar stykkprissystemet til å dreie prioriteringene bort fra pasienter med mer kompliserte og sammensatte diagnoser, og gjør at sykehusene i noen grad prioriterer lettere pasienter fremfor tyngre pasienter (Martinussen og Hagen 2007). Med et mer radikalt stykkprissystem enn i dag vil derfor lengden på køen kunne bli lengre for noen pasientgrupper, og gå ned for andre. Det man generelt kan si er at køene nok vil kunne gå ned for enkelte pasientgrupper (dvs. de lønnsomme), mens de kan øke for andre (de ulønnsomme pasientene). Hvilke grupper dette vil gjelde er det vanskelig å vite, fordi det først og fremst være avhengig av hvilke grupper sykehusene oppfatter som mest lønnsomme. Et system med mer stykkpris risikerer fort å bli mer byråkratisk og dermed føre til at leger og sykepleiere får mindre tid til pasientene . Dette er for eksempel blant årsakene til at eksperimenter med markedsbaserte helsesystemer fra New Zealand og England betegnes som mislykket i dag . Skottland og New Zealand har nå tatt farvel med slike markedsmodeller i sykehussektoren.
Øyvind Fjeldberg
2.plass på stortingslista til SV.
