Denne krisen viser at markedet må styres. Denne krisa er for markedsliberalistene det murens fall var for kommunismen. Vi står ved et veiskille og det er vi som må meisle ut veien herfra. Mange mennesker i hele verden er rammet av denne krisen. Men hvor hardt enkelt mennesker blir rammet er også avhengig av hva slags velferdssystemer det enkelt land har. I land hvor systemene er bygget på markedskrefter og frivillige ordninger forsvinner både sykeforsikringer og pensjoner når bedrifter går konkurs og jobben forsvinner. Derfor er kampen for våre gode velferdsordninger en kamp vi må kjempe hver eneste dag. På det området har 1 mai alltid vært en viktig dag og arbeiderbevegelsen har vært en pådriver for å sikre folk et sikkerhetssystem som gjør at vi i dag står bedre rustet til å komme igjennom denne krisen.

Det er igjen de fattige i verden som blir hardt rammet av denne krisen, mennesker som begynte å se at det lysnet blir igjen kastet ut i fattigdom. Det er viktig at vi nå ikke kutter ned på støtte og hjelp til den fattige verden. Vi vet alle hvilket parti som har dette høyt på sin dagsorden.

Det er et paradoks at de fleste av oss vil komme godt ut av denne krisen . Mange av oss vil få en reallønnsøkning på grunn av lavere rente og lavere kostnader. Men det er noen som må ta støyten for denne krisa og det er for disse vi må stå fram og støtte og være solidariske med. Kampen mot arbeidsledighet må være høyt på dagsorden i disse dager. Derfor er det godt å vite at vi er medlem av et parti og at vi har en regjering som har sett alvoret i sitasjonen og som er villige til å satse resurser for at krisen skal ramme minst mulig.

Det må brukes penger på omstilling og viderutdanning for de som er rammet. Tiden er ikke inne for å gi skattelette til de som har nok fra før slik FRP og Høyre går inn for. Det er forresten merkelig med disse partiene , skattelette er alltid en løsning enten det er dårlige eller gode tider. Tiden er inne for å stå sammen i solidaritet for å komme over finanskrisen. Vi må ha ordninger som gjør at de som rammes av finanskrisen kan komme seg igjennom på en best mulig måte Det gjelder både oss selv og de fattige i verden.Det er i denne situasjonen det er viktig å tenke fremover .

Framtidens arbeidsplasser må jobbe med miljøet og ikke mot miljøet. Klimakrisen må løses med en gigantisk teknologiutvikling. For vi har klimakrise. Stadig nye bekreftelser og sikkerheten for at den er menneskeskapt blir større og større. Skal vi løse denne må vi se på vårt eget forbruk men det er ikke mulig å gå så langt ned i levestandard at dette er løsningen. Vi må bygge ny teknologi , vi må tenke smartere. Vi har Bioenergi vi har vind og vi har solenergi.Transportsektoren må også tenke nytt. Dette må startes nå og norsk arbeidsliv kan og bør være en pådriver i dette arbeidet.

Kampen for likelønn er den viktigste frigjøringskampen for kvinner i Norge. Det å løse likelønnsproblemet i Norge er en forutsetning for fremtidig rekruttering til de kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor, og dermed også avgjørende for at vi kan beholde og videreutvikle velferdsstaten. Likelønnskampen er også en kamp for rettferdig fordeling. Tradisjonelt har kvinners arbeid blitt oppfattet som mindre verdt enn menns arbeid, og dette har befestet seg i systematisk lavere lønn i kvinnerike yrkesgrupper. Vi ser den systematiske forskjellen i lønn mellom kvinnedominerte yrker og mannsdominerte yrker særlig tydelig i offentlig sektor i de ulike høgskoleutdannede yrkesgruppene. Til tross for likeverdige kompetansekrav, utdanningsnivå, ansvar og anstrengelse i arbeidet, lønnes de kvinnerike gruppene betydelig dårligere. Løser vi ikke likelønnsproblemet i offentlig sektor, setter vi velferdsstaten i fare. Vanlige lønnsoppgjør har gjennom den frie forhandlingsretten ikke lykkes i å komme nærmere en løsning på likelønnsutfordringen. SV støtter derfor kavet om en egen likelønnspott i offentlig sektor, slik likelønnskommisjonen har foreslått.

Vi har på Hvaler merket hvordan det er å ha et styre utgått av Høyre og FRP og i disse dager er det igjen et arbeid i gang for å vurdere konkurranseutsetting av deler av pleie og omsorgtjenesten. FRP kom med et av sine kjøkkenbordforslag hvor alle tjenester skulle vurderes for konkurranseutsetting. Dette ble avvist av deres samarbeidspartnere og rådmannen advarte og sa at dette ikke var gjort noen steder i Norge.

Etter min mening kaster det offentlig bort enorme summer på å fylle ut skjemaer, lage anbud og konkurrere med hverandre. Ressursene kunne heller vært brukt på skoler, eldreomsorg og andre offentlige tjenester. Det er organisasjonsteorien «New Public Management» som har fått stort innpass i stat og kommuner. Argumentasjonen for å ta i bruk New Public Management er å bli kvitt byråkrati. Men resultatet har blitt det motsatte. Man bruker faktisk mer tid på administrasjon, byråkratiet eser ut og de ansatte føler seg veldig kontrollert. Snakker du med hjemmehjelpere hvor dette systemet er tatt i bruk, vil mange av dem fortelle deg om hvordan arbeidsdagen deres blir stadig mer detaljstyrt. De er regulert på minuttet. Før kunne hjemmehjelperne bruke litt mer tid på en eldre dame som trengte noe ekstra, og så heller gå tilsvarende tidlig fra en som var i fin form den dagen. Nå finnes det lite fleksibilitet, og mindre rom til å ta individuelle hensyn. Valgene tas ikke lenger av hjemmehjelperne selv, de er tilskuere når altfor mange av beslutningene tas. Det måles og kontrolleres og reguleres av byråkratiet. Når det innføres konkurranse om tjenestene med private bedrifter blir det enda mer byråkrati og mer ressursbruk, fordi det må kontrolleres at konkurransen er lik for alle. SV har laget en rapport som beregner effektivitetstapet i offentlig sektor som følge av New Public Managment til å være 12 milliarder kroner. Vi vil ikke tilbake til den gamle tradisjonelle måten å tenke på, fordi denne også var stivbeint og byråkratisk. Vi må prøve å finne en tredje vei. Vi vil slippe de ansatte fri og gi dem mulighet til å være med og organisere sin egen arbeidsdag. Dette skaper nytenking og trivsel på arbeidsplassen. Det er på tide å ta et endelig oppgjør med alle de markedsinspirerte reformene som har vært gjennomført fram til 2005. Sykehusreformen har for eksempel vist seg å bli en kostnadsbombe. Det har vært en voldsom økning i utgiftene uten at vi har sett en tilsvarende bedring i tilbudet til pasientene. Vi må helt klart ta et oppgjør med sentrale sider ved denne reformen.

I begynnelsen av året gjorde krigen i Gaza et kraftig inntrykk på oss alle og igjen var det de sivile som ble rammet. I dag har krigshandlingene stilnet, men den israelske blokaden av Gaza rammer de sivile hver eneste dag. Gaza er i ruiner og situasjonen er kritisk. Blokaden hindrer nødvendig forsyninger av materialer og mat og til og med hjelpearbeidere har problemer med å få innreisetillatelse. Kjernen i konflikten er den israelske okkupasjonen av det palestinske området. Derfor må det bli slutt på okkupasjonen. Det er bare gjennom forhandlinger og slutt på okkupasjon at palestinere og israelere kan få til en varig rettferdig fred. Disse forhandlingene må starte umiddelbart. Og en framtidig løsning må ta utgangspunkt i grensene fra 1967, og FNs sikkerhetsrådsresolusjoner. Den folkerettsstridige byggingen av muren og bosettingsvirksomheten på palestinsk land må stanses.

Muren på Vestbredden må rives! Israels stengningsregime og kontinuerlige bygging av bosettinger på okkupert jord undergraver muligheten for fred. I tillegg er de med på å redusere palestinernes tro på en forhandlingsløsning. De palestinske lederne som har valgt forhandlingsveien opplever at de ikke lykkes. Dette styrker dem på palestinsk side som går for konfrontasjon og kamp. Vi må være tydelige overfor alle parter at vi ikke aksepterer vold og terror for å nå politiske mål.

Kriger rammer alltid hardt og brutalt. Og gjenoppbygging tar lang tid. Når en hardt prøvet befolkning skal bygge opp en hverdag, er behovet for hjelp enormt. Norsk Folkehjelp, LO, AP og SV har i år, som tidligere år samarbeidet om en innsamlingsaksjon. Inntektene vil gå til Norsk Folkehjelps arbeid med gjenoppbygging etter krig. Og det er spesielt arbeidet i Gaza, men også arbeidet i Sør-Libanon som står i fokus.

I dag er det 1. mai. En dag for internasjonal solidaritet. Jeg oppfordrer dere til å gi Gaza og Libanon en ny vår! - det er slagordet vi bruker på aksjonen.

Om fire måneder og 8 dager vil dette området syde av mennesker som vil feire at Hvaler har fått en nasjonalpark. Dette vil ikke bare være viktig for hvaler men det vil også være en nasjonalbegivenhet. Det er ett paradoks at de som nå styrer Hvaler kjempet med nebb og klør mot denne nasjonalparken. Jeg tror at nasjonalparken vil være viktig for Hvaler som turistkommune men først og fremst er dette viktig for alle de artene som har sine leveområder i nasjonalparken. Det er viktig for friluftsliv og rekreasjon.

Noen dager etter åpningen skal vi ha valg i Norge. Vi har en rød grønn regjering som har levert resultater på alle områder, men vi har enda en vei å gå . Under denne valgkampen må vi argumentere for våre verdier og det er godt å vite at vi har fagbevegelsen med oss i denne kampen. Derfor må vi vinne dette valget slik at vi fremdeles kan bygge på de verdiene som preger 1. Mai feiringen.

Kampen for rettferdighet og solidaritet.