I et innlegg i Dagens Næringsliv den 9. mars ber Stein Lier Hansen, Norsk Industri og John G. Bernander, NHO om en konsekvensutredning av oljeutvinning i de sårbare havområdene utenfor Lofoten.

Nok en gang framstilles dette som et uskyldig ønske om mer kunnskap. Det de ber om er i realiteten å starte åpningsprosessen for oljeboring. Intensjonene kommer klart fram av lovverket. En ”konsekvensutredning” vil ifølge Petroleumsloven skje: ”…med sikte på tildeling av utvinningstillatelser”.

Ingen tror vel heller , med handa på hjertet, at John G. Bernander og Stein Lier Hansen, Norsk industri og NHO ber om KU for kunnskapens skyld. De ber om KU for å kunne åpne for oljeboring. Historien har vist at en KU bringer oljeindustrien mot boring. Eksempler på at det motsatt har skjedd, er ikke det annet enn unntak som bekrefter regelen, og det gjelder områder med liten verdi for oljeselskapene.

En halv milliard
Vi har allerede mer enn nok kunnskap til å si nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. For fire år siden ble beslutningen om å åpne disse områdene for oljeboring utsatt for å skaffe mer kunnskap. Det er nå brukt en halv milliard kroner på å hente inn nær 2000 sider med fagrapporter. De beste fagmiljøene i Norge har hentet solid kunnskap om hvor mye olje og gass det er snakk om, hva slags ringvirkninger oljeboring vil gi, om livet i havet og om hva slags risiko en eventuell oljeboring medfører. For øvrig så er det lett å definere hva man eventuelt ytterligere vil vite, så kan vi finne det ut helt uten KU.

Nå vet vi at det er mye mindre olje og gass enn det alle først trodde. All olje og gass i området tilsvarer under ett års produksjon på norsk sokkel, og utgjør et stusselig bidrag til framtidig velferd. I tillegg vet vi at oljeboring vil gi få lokale ringvirkninger . Goliat gav f.eks 0,36% av oppdragene til det regionale Nordnorske næringslivet. Lokalt ble det ingenting, bare ring tidligere ordfører i Hasvik Geir Iversen og spør hvordan det gikk.

Petroleumspolitisk symbolpolitikk
Mer og mer fremstår kravet om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja som petroleumpolitisk symbolpolitikk for å vise at ingenting er viktigere enn oljeboring. Ikke engang områder som er vurdert i forbindelse med UNSCO verdensarvliste er å anse som verdige et unntak. Petronæringa fremhever seg selv, overdriver sin viktighet og fremstiller det som om det eneste man kan leve av er olje. Og på den smale sokkelen utenfor LoVeSe er det et spørsmål om enten olje eller fisk.

Og det siste er viktig. Vi er stolt over norske fisketradisjoner og vil ikke spille det bort med høy innsats for liten gevinst. Er Norge viktig som gassleverandør til Europa, så er vi enda viktigere som leverandør av mat. Etter Russland er Norge Europas desidert viktigste fiskerinasjon.

Havområdene utenfor Lofoten er livsviktig for den siste store torskebestanden i verden. Riktig nok er oljeindustrien for tiden en viktig næring, men spørsmålet omkring LoVeSe er viktigere for fiskerinæringa. Petroleumsnæringa vil ikke merke den store forskjellen med eller uten åpning i LoVeSe, men det vil den lokale arbeidsintensive fiskerinæringa. Områder vil bli utilgjengelige for ordinær fiske hvilket vil ramme landindustrien hardere enn flåten. Det viste siste runde med seismikkskyting, hvor fiskerne fikk utbetalt erstatninger for sine tap, mens landindustrien og de som jobber der ikke fikk noen slags kompensasjon for sine uteblitte inntekter.

Det er ikke synd på oljeindustrien om den vike for en gangs skyld. For eksempel så har den et stort potensial i økt utvinningsgrad. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Her Nordaførr er det for øvrig uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!

Jan Olsen, leder av Troms SV og fisker.
Johnny Ingebrigtsen, leder av Finnmark SV og fisker
Bjørn Jensen, Moskenes SV og fisker.