Lærlinger, et fylkeskommunalt ansvar

I 2010 sto 400 elever uten lærlingeplass i Troms fylke ved skoleårets begynnelse. Trenden er den samme overstore deler av Norge. I det 17 åringene går ut av videregående opplæring og skal inn i yrkeslivet for å fullføre sin utdannelse er de overlatt til seg selv i et arbeidsmarked som i svært varierende grad er interessert og villige til å bruke tid og ressurser på opplæring.

Resultatet er nokså katastrofalt for de som er uheldige og ikke får lærlingeplass. Plutselig står de uten mulighet til å fullføre sin utdannelse og må gjøre nye valg for sin fremtid. Samtidig ser vi at mange håndverksnæringer sliter med å rekruttere og enkelte håndverksgrener er endog i ferd med å dø ut..

Det er på tide at dagens lærlingeordning gås igjennom og evalueres for å se hvilke endringer som må gjøres for å sikre at de som velger yrkesfaglig e studieretninger får fullført den utdanningen de har begynt på. Jeg ønsker at fylkeskommunen skal ta det fulle ansvaret for lærlingene i større grad enn i dag, fram til vi får en bedre nasjonal satsing på dette. Primært må vi i fylket gå aktivt inn med nye virkemidler som skal gjøre det enklere og fristende også for små og mellomstore bedrifter å ta inn lærlinger. Sekundært må fylkeskommunen tilby alle elever uten lærlingeplass muligheter til å fullføre sin fagutdanning i den videregående skolen, eller de må gi tilbud om å starte en ny utdanning med fulle elevrettigheter.

Yrkesfagelevene er også et fylkeskommunalt ansvar helt fram til de har fullført SIN utdannelse. Derfor må vi også ta ansvar for dem.