http://www.youtube.com/user/manogolshan#p/a/u/0/zgt9pZ2Jdt0

Kamerater!

Gratulerer med dagen!

Første mai har blitt feira i Kristiansand sia 1890. Det er med andre ord en lang og stolt tradisjon vi er samla i dag for å opprettholde.

Første mai som internasjonal, nasjonal og lokal kamp- og festdag angripes stadig. Fra fleire hold opplever vi at dagen, med dens unike solidaritetsinnhold angripes.

Det er nok litt lett å smile av avisa Social-Demokraten, som i 1916 skreiv:

1ste mai er arbeiderne som en stor hær. Den dagen drar de i tætte fylkinger for at kjæmpe sin seige kamp - om kvelden samles de til fest og dans rundt leirbaalene. ... Men det er et gode ved disse fester, at kampen ikke glemmes for festens skyld. Som aarvaakne skiltvakter forkyndte de forskjellige talere om fiendens nærhet. Vi har føling med fienden, de angrep igaar, de angriper imorgen! Kampmotet holdtes levende av begeistrende sang og musik, og livsmotet florerte under dansen.

Det er likevel fortsatt et snev av sanning i det snart 100-årige utsagnet.

Jeg tror ikke at vi i Norge og Kristiansand står overfor en massiv fiendehær, men i det politiske miljøet nasjonalt og lokalt presses arbeidstakere – både i privat og offentlig sektor – til utvida åpnings- og arbeidstid, til reduserte stillinger, til delte vakter osv, osv, osv.

I privat sektor er tilkallingsvikarer nærmest en normalsituasjon i hotell- og restaurantbransjen.

Og deltid er svært utbredt i varehandelen.

Det som likevel er merkelig, er at jernvarehandlene og sportsforretningene jevnt over opererer med fulle stillinger, mens klesforretninger og matvareforretninger har fleire deltidsansatte.

Det er verd å spørre seg:

Hvem arbeider i jernvarehandelen?

Hvem arbeider i sportsforretningene?

Jo: Stort sett kvite, norske menn i fulle stillinger!

Hvem arbeider i Klesbutikken?

Hvem arbeider i matbutikken?

Jo: Stort sett kvinner, ungdom og innvandrere som tilkallingsvikarer og i ufrivillige deltidsstillinger!

Er det da sant, når Handels og Servicenæringas Hovedorganisasjon sier at det er umulig å ha fulle stillinger i handelsnæringa?

Er det sant at hotell- og restaurantnæringa er avhengig av å ha ansatte med ei ekstremt laus tilknytning til arbeidsplassen?

Eller er det et uttrykk for et forelda syn på mannen og kvinna, at de har ulike behov for sjølforsørging og økonomisk trygghet?

Ønsker vi et sånt kjønnsdelt arbeidsmarked?

Svaret må være et høgt og tydelig NEI!

I offentlig sektor har vi dessverre også et kjønnsdelt arbeidsmarked.

I de mannsdominerte sektorene finner vi få som arbeider ufrivillig deltid. I de kvinnedominerte tilsvarende fleire.

Ved utgangen av 2009 var det i Helse- og sosialsektoren i Kristiansand kommune 3054 ansatte, hvorav 2194 – eller 72 % – arbeidde deltid. På samme tidspunkt var det 292 ansatte i Teknisk sektor, hvorav 28 – eller 9,5 % – arbeidde deltid.

Bildet er det samme over det ganske land, men det blir ikke bedre av den grunn!

Så – til høsten – 12. september 2011 skal nok et kommunevalg avholdes. Et kommunevalg som vil få stor betydning for ansatte i Kristiansand kommune.

Sjøl om kommunen i så godt som alle år har hatt et borgerlig fleirtall, er det i år ekstra grunn til bekymring.

Venstresida har så langt klart å temme de mest privatiseringskåte i Kristelig Folkeparti og Venstre, men i år kan det se ut til at en mørkeblå koalisjon mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet kan få fleirtall aleine.

Vi har et Fremskrittsparti – for øvrig et veldig misvisende navn på dette reaksjonære partiet – som benytter enhver anledning til å predike privatisering som den endelige løsninga på alle kommunens problemer.

Vi har et reaksjonært Pensjonistparti som framstiller alder som en diagnose – og som prøver å innbille oss at lykka i livet – for de over 70 – er å bo på enerom i en sjukeheim med utsikt til Sør-Arena.

Og i alle fall lengst mulig vekk fra Kilden!

Og vi har fått et Høyre – som etter tre forsøk (Johnny Bernander og Ansgar Gabrielsen takka NEI) – omsider har fått en ordførerkandidat.

Denne ordførerkandidaten til Høyre som etter eget utsagn er vant til å bestemme, og etter lang fartstid i næringslivet kan komme til å finne det utfordrende å være med på lange møter med mye prat.

Politikere på venstresida har aldri vært særlig opptatt av titler og ordener.

Politikere på venstresida har vært opptatt av at ting blir gjort – og at de blir gjort på en god måte.

Det er ikke god arbeidsform å bestemme.

Det er ikke god arbeidsform å overkjøre andre.

Men det er god arbeidsform å samarbeide, og

det er god arbeidsform å inkludere.

Derfor vil vi jobbe for å opprettholde kommunen som en attraktiv arbeidsgiver som sikrer gode velferdstjenester ved å:

- redusere andelen kommunalt ansatte i ufrivillig deltid

- jobbe for reduksjon av bruken av midlertidige stillinger og vikarer

- utvikle forpliktende planer for likelønn

- si et høgt og tydelig NEI til privatisering av kommunale tjenester

Vi ønsker ikke – som Høyres ordførerkandidat – å styre kommunen som en bedrift. En bedrift der bunnlinja og ikke menneskenes behov er styrende for prioriteringene.

Vi ønsker ikke å kommersialisere omsorgstjenestene.

Vi ønsker ikke at fellesskapets midler skal gå rett i lomma på omsorgsbaronene og barnehagekonsernene.

Vi ønsker å opprettholde kommunen som et sted der de ansatte har trygge og gode arbeidsforhold – og der velferden skapes uten krav om profitt.

Vi ønsker å bli i Eliteserien – ikke rykke ned i Adecco-serien.

Det handler om politiske valg – og det valget tar vi den 12. september.

Takk for oppmerksomheten!