Men størst blant folket er de unge
Foto: Sigbjørn Løland Torpe.
Det finnes ingen mening i det som skjedde 22. juli. Men det finnes et håp, tent av de unge selv. Jens Stoltenberg sa det akkurat slik jeg føler det om dagen, da han talte til Stortinget for kort tid siden. «Størst blant folket er de unge», sa han. Det er sant, og jeg er takknemlig for å ha ungdommens klokskap å klynge meg til i denne uvirkelige tida.
Aldri har jeg blitt så full av beundring, respekt og ydmykhet som den første tida etter anslagene mot Utøya. AUF-jenta Helle Gannestad (18) var ikke til stede under massakren, men mistet flere venner på Utøya. Hennes ord ble udødeliggjort av venninna Stina Renate Håheim på CNN. Stine overlevde massakren, og hun valgte å sitere venninna Helle: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen».
Det var nesten ikke til å tro. «Våre ungdommer ble ikke drept for at det skal bli mer hat i Norge», sa AUF-leder Eskil Pedersen, og imponerte et helt folk. Mennesker i hundretusentall har mobilisert for å ta gatene tilbake og for å vise sin solidaritet og medmenneskelighet. Dermed har ikke bare det verste, men også det beste ved mennesket, trådt fram.
Min første tanke var at ungdommen etter Utøya-massakren viste en utrolig moden og «voksen» tankegang, men det er egentlig feil. Det ungdommene viste var noe annet: De viste idealisme, framtidstro, standhaftighet og håp, slik kanskje bare ungdom kan. Og jeg tenker: La dem aldri bli virkelig «voksne»!
For hvor mange ganger har ikke ungdom hørt at engasjementet deres er «ungdommelig overmot», et utslag av mangel på erfaring, mangel på realisme? Jeg håper inderlig at vi evner å gjøre slike tanker til skamme og Utøya-generasjonens klokskap til vår.
For meg gir de unges evne til samhold og klartenkthet håp om at det finnes noe bedre langt der framme. Ungdommen gir meg håp om at framtidas politikere vil holde fast i noen verdier som kan føre landet vårt i en retning der hat, vold, intoleranse og fremmedfrykt ikke får lov til å vokse. Som den overlevende, 16-årige Ivar Benjamin Østebø skrev på bloggen sin, i et åpent brev til gjerningsmannen: «Du kan ikke røre oss, vi er større enn deg. Vi besvarer ikke ondt med ondt, slik som du ville. Vi bekjemper det onde med det gode. Og vi vinner».
Det er naturlig at vi ikke bare kan kjenne på kjærlighet disse dagene. Også sinne, aggresjon og hevntanker melder seg, det skulle bare mangle. La oss likevel gjøre alt vi kan for at Ivar Benjamin får rett og ikke gjerningsmannen.
Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant SV Vestfold
(Har stått på trykk i flere av vestfoldavisene)
Sist endret: 09.08.2011 kl. 10:24











