Fram til 1973 hadde Norge en frihandelsavtale med EU. Den er ikke opphevet og vil gjelde igjen om EØS-avtalen sies opp. Frihandelsavtalen gir tollfrihet på all eksport til EU. Unntakene er bearbeidede landbruksvarer der Norge har ønsket muligheten til å pålegge toll, samt fiskeprodukter som EU har ønsket å unnta. Det betyr at vi må reforhandle frihandelsavtalen slik Sveits har gjort. Jeg tror at EU vil ha et forretningsmessig forhold til Norge. De er for store til å ha interesse av å «straffe» Norge fordi vi går ut av EØS-avtalen. Samtidig har de interesse av å få en avtale med oss fordi vi forsyner EU-landene med store mengder olje, gass og andre innsatsvarer til næringslivet.

EØS-avtalen har ført vesentlige endringer i næringspolitikken, distriktspolitikken, matpolitikken, forbrukervernet, miljøpolitikken, likestillingen og alkoholpolitikken. Noen eksempler: Oljedirektivet innførte fri konkurranse i petroleumssektoren, og fratok norske myndigheter adgangen til å styre tildelingen av utvinningstillatelser ut fra samfunnshensyn. Gassmarkedsdirektivene styrket Norges motpart: gasskjøperne. Norge kan ha tapt mange milliarder på at disse direktivene ble tatt inn i EØS. EØS-avtalens prinsipper om det frie markedet truer anstendige arbeidsvilkår. Eksempler på dette er Tjenestedirektivet og ikke minst Vikarbyrådirektivet som regjeringa må ta standpunkt til snart. Når det gjelder matvarer har fargestoffer, søtstoffer og konserveringsmidler som lenge var forbudt i Norge, blitt lovlige som følge av Matsminkedirektivet. Overvåkingsorganet ESA har vist seg å gripe inn i stort og smått, med krav og pålegg på så ulike områder som emballasjeavgift, energisparetiltak, etablering av fotballanlegg, industrikraft, arbeidsgiveravgift, alkoholreklame og utdanningstilbud. Synes Olsrud dette er problematisk?

Regjeringa har satt i gang en Europautredning. Denne utredningen må også omfatte en vurdering av EØS-avtalen. Olsrud argumenterer ikke for EØS-avtalen, han tror bare ikke at det finnes alternativer. Der er vi uenige. Trolig omfatter uenigheten først og fremst hvor stor vekt vi legger på nasjonalt sjølstyre, kamp mot sosial dumping der vi betaler den største prisen for EØS-avtalen.

Lars Egeland, leder Vestfold SV