Sårbar natur. Den 15. april ble faggrunnlaget for Forvaltningsplanen for nordområdene offentliggjort. Rapporten inneholder kunnskapsgrunnlaget som skal legges til grunn for selve Forvaltningsplanen som kommer seinere. Fagrapporten slår fast at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er særlig verdifulle og sårbare. «Miljø-og samfunnsmessige konsekvensene av en ulykke kan være betydelige» står det i rapporten. Ulykkesfaren vurderes som lav, men eksisterende. I Vestfold og Telemark har vi sett at hvor enorme konsekvensene ble sjøl av et svært beskjedent utslipp på 200 tonn. Til nå har Kystverket brukt 250 millioner på opprydding etter Full City. Fortsatt glinser det svart i sprekker og under steiner.

Oljeindustriens Landsforening hevder at man har boret olje i Nordsjøen i 40 år «og ennå har vi ikke hatt et tilfelle av at oljeutslipp har nådd kysten». Det skyldes at plattformene står langt fra land. I Lofoten er kontinentalsokkelen svært smal slik at oljeutvinninga må skje nesten opp i fjæresteinene. I fagrapporten står det at «det er ikke mulig å dokumentere at beredskapen er utformet og dimensjonert slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene». «Høy naturverdi har blitt ytterligere bekreftet og styrket. Det er påvist stor variasjon i naturtyper og undersjøiske landskap, blant annet mange nye korallrev, flere potensielle nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter i Norge. I tillegg har mange av områdene sjøfuglbestander i tilbakegang,» står det videre. Etter den nye naturmangfoldsloven har staten et ansvar for å sikre vern av sårbar natur og arter. Loven gjelder også til sjøs.

Olje kontra fisk. Oljeindustrien påstår at sameksistens mellom olje og fisk er mulig, men det avvises av fiskerinæringen. Havområdet er fødestua til verdens siste store torskebestand. Selv en liten nedgang kan være kroken på døra for en allerede marginal fiskerinæring. Oljeutvinning er en trusel mot merkevaren Lofoten som har stor betydning for turistnæringa og som bygger på fisk, fjell og natur og ikke olje. Fisk og turisme innebærer langt flere arbeidsplasser enn olje.

Kamp om arbeidskraft og investeringer. Mangelen på arbeidskraft skaper en konflikt mellom oljeindustrien og framveksten av nye fornybare næringer og bedrifter som satser på miljøteknologi. Norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) har laget en undersøkelse som viser at vi får mangel på ingeniører. Vi må bruke våre beste hoder på å løse klimautfordringene, ikke på å forverre dem. Oljeboring vil sluke investeringskapital og gjøre norsk økonomi enda mer oljeavhengig. I stedet bør vi investere i solcelleindustri, havvindmøller og miljøvennlig leverandørindustri i hele landet som har potensiale til langt flere arbeidsplasser enn oljeindustrien.

Klimakrisa må tas på alvor. I følge FNs klimapanel må temperaturen på jorda ikke stige med mer enn to grader hvis vi skal hindre store, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Da må utslippene av CO2 reduseres seinest i 2015 og kuttes med 50-85 % innen 2050. Det betyr at vi har kort tid å omstille oss på. Den såkalte Stern-rapporten viste at det blir billigere å kutte utslipp enn å ta kostnadene ved klimaendringene. Vi må raskt bevege oss til lavutslippssamfunnet.

Mer kunnskap? Det er kommet mange rapporter som gir godt grunnlag for arbeidet med Forvaltningsplanen. Flere kommer. Likevel etterlyser oljeindustrien en «konsekvensutredning» under påskudd av at vi trenger mer kunnskap. Konsekvensutredning viser til Petroleumsloven der det legges til «med sikte på tildeling av utvinningstillatelser». Et ja til konsekvensutredninng er altså et ja til oljeboiing. Utredningen handler bare om hvilke tiltak som må settes i gang for at boringa skal kunne begynne.

Lars Egeland, Stortingsrepresentant og leder av Vestfold SV