SVs danske søsterparti SF har hatt landsmøte i helga. SF er et spennende parti å følge. De er inne i sitt første år i regjering, og tilstandene er for en SV-er godt gjenkjennelige fra vårt første regjeringsår: Dalende oppslutning, en del krangling, og frustrasjon over å ikke få kommunisert ut sine seire godt nok. Men det er også forskjeller: Velgerne SF har mistet, går ikke til sosialdemokratene, men til sosialistpartiet Enhedslisten. Enhedslisten har modernisert seg og fått en posisjon i dansk politikk som Rødt aldri har vært i nærheten av.

Partier tar seg dårlig ut når de er forfengelige. Det gjennomskuer folk veldig lett. Derfor har jeg alltid grøsset ved bruk av begreper som SVs «sjel», eller når jeg får spørsmål fra journalister om hvorvidt nederlag i en gitt sak vil «gjøre vondt for SV», og så videre. Et parti har ikke sjel. Et parti kan ikke ha vondt. Et parti er et verktøy for politisk endring. Sant nok, en politiker kan bli oppgitt eller frustrert på vegne av partiet sitt, men å tillegge partier metafysiske egenskaper har jeg aldri hatt sansen for.Et parti som SV, som oppstod ved å bryte ut av den norske «ørnen» blant partiene i Norge, er et godt eksempel på dette. SV ble ikke i sin tid til fordi det ga sjelelig lindring å danne et nytt parti til venstre for Arbeiderpartiet. SV ble til fordi mennesker fant sammen om viktige saker som likestilling, fredspolitikk, og mer rettferdig fordeling. Et parti er et demokratisk redskap for å nå disse målene. Ikke mer, og ikke mindre.

Derfor har jeg sluttet å bli oppgitt når journalister spør om en sak gjør «godt» eller «vondt» for SV. Hva SV føler, er irrelevant. Hva saken har å si for folk og samfunn er det eneste som teller. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen eller potensielle kutt i uførepensjonene vil ikke være SVs problem, men henholdsvis naturmangfoldets, fiskernes, reiselivsnæringas og alle som er eller vil bli uføre sitt problem. Det var derfor vi kjempet så hardt og vant i disse sakene - fordi dette er verdier og grupper vi vil kjempe for. Ikke for å vinne en partipolitisk skjønnhetskonkurranse.

Forfengelighet selger ikke. Engasjement selger. Oppriktighet selger. Vilje til å slåss for det man tror på, selger. SV har over gjennomsnittet mange folk i sine rekker med disse egenskapene. Og en av erkjennelsene vi gjør for tiden, er at det er disse egenskapene som skal løfte oss i oppslutning igjen. Ikke selvskryt, men hardt arbeid og rå oppriktighet.

Dommedagsprofetier og dårlig presseomtale preger SFs tilværelse om dagen. Men det er de i en posisjon de kan gjøre noe med selv. De har, som SV, svært mange potensielle velgere. De har dyktigere politikere enn de fleste. De har et brennende engasjement innen en rekke saksfelt. Jeg tror de må tørre å vise fram mer av sistnevnte.

For så klart det er mulig å vokse i oppslutning når man sitter i regjering. Da må vi tørre å være oss selv, være mindre skoleflinke hele tiden, og ha større bredde og tilgjengelighet i sakene vi snakker om. Det er ikke fjes, logo og kjappe slagord som vinner velgere. Det er langsiktig arbeid for å få troverdighet i de viktigste sakene i folks liv.

Vi skal bli partiet som tar de viktigste kampene innen helse, innen arbeidsliv, innen miljø, innen fordeling, og så videre. Fram mot valget i 2013 vil folk møte et annet SV. Jeg gleder meg til å være med og vise det fram. Ikke av forfengelighet, men fordi et bedre verktøy, et bedre parti, gir enda bedre resultater. Ikke for SV, men for folk.

Snorre Valen, stortingsrepresentant for SV

Denne kronikken var på trykk i Klassekampen 16. april 2012