Midt blant oss lever en stor gruppe barn med foreldre som i årevis har bodd i Norge uten formell oppholdstillatelse. Mange i landet har fått sin asylsøknad avslått, andre har bosatt seg her uten noen formell registrering eller godkjenning. Det antas å være mellom 5000 og 10.000 papirløse i Norge. Statistisk sentralbyrå antyder at tallet kan være opptil 18.000. Noen er ureturnerbare asylsøkere. Fra januar 2011 ble de papirløse fratatt muligheten for å få skattekort og arbeid. Dette har ført til en enda vanskeligere situasjon for barna i disse familiene.

Kirkens Bymisjon i Oslo og Røde Kors driver et helsesenter for papirløse, og har uttrykt klare bekymringer for den stress situasjon og den store psykososiale belastningen det er for barna å leve som såkalt papirløs. Vi snakker her blant annet om barn med fysisk og psykisk syke foreldre. Mange av foreldrene har også krigstraumer og sterke tortur opplevelser. Barn med syke foreldre og foreldre som ikke får jobb har en svært vanskelig omsorgssituasjon, og blir marginalisert og usynliggjort. Noen barn lever i skjul, andre fødes uten å bli registrert noe sted. Helsesenteret for papirløse i Oslo har vært i drift i halvannet år og har hatt kontakt med 800 pasienter. De varsler om mennesker med store helseproblemer, og er bekymret for barnas omsorg og oppfølging.

Dette er en situasjon barna ikke har valgt, de er i klemme mellom voksnes valg. Barn har etter norsk lov, som har inkorporert Barnekonvensjonen, klare og tydelige rettigheter, uavhengig av foreldres oppholdsstatus. Regjeringen tror problemene med de papirløse vil forsvinne dersom de nektes helsehjelp eller arbeidstillatelser. Dette er naivt. Jeg savner at Regjeringen tar ansvar for barnas rettigheter, som i dag blir krenket og tråkket på. Vi ser konturene av en stor underklasse i Norge, som lever delvis under jorda, der barn har et uakseptabelt vanskelig liv. Andre europeiske land har sett at utfordringene med de papirløse ikke går over av seg selv. Derfor må også Norge nå lage ordninger som setter grenser for hvor lenge et menneske skal kunne leve som «ikke-akseptert borger».

Menneskeverd handler om å gi folk mulighet til å delta i samfunnet, for å kunne yte til fellesskapet og ta vare på sine barn. Menneskeverd for barn handler om å ha en omsorgsfull familie, tilhørighet, venner og en trygghet for framtida. Derfor må foreldre få mulighet til å arbeide. Barn skal ikke oppleve å ha en barndom på vent, med utrygghet fra dag til dag. Barn som har oppholdt seg i Norge mer enn tre til fire år sammenhengende, bør derfor gis opphold.

Marianne Borgen, SVs bystyregruppe

Marianne.Borgen@oslobystyre.no

Dette innlegget var på trykk i Klassekampen 29. september 2011