Et av målene til SV da partiet gikk inn i regjering var å heve bistandsbudsjettet til 1% av BNP. Dette målet ble nådd i 2008. I dag er bistandsbudsjettet til Norge på 1,1%.

- Kampen mot fattigdom er en kamp for å endre urettferdige internasjonale maktstrukturer. Bistand er ett av flere virkemidler i denne kampen, sier SVs Ingrid Fiskaa, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Like viktig som den store økningen i pengene brukt på bistand er hvordan midlene brukes. Fiskaa legger derfor vekt på at bistanden til utviklingsland også skal bidra til langvarige positive virkninger for befolkningene i landene.

- Et redskap for utviklingsland til å greie seg selv er for eksempel et rettferdig skattesystem. Mange utviklingsland mangler dette og det fører til enorme ulikheter, sier hun.

At veksten i et land ikke nødvendigvis kommer flertallet til gode er mange afrikanske land eksempler på:

- Det er stor økonomisk vekst i Afrika, men det i seg selv gir ikke staten inntekter. Mange av de internasjonale selskapene tar mesteparten av inntektene ut av landet. Man må skattlegge selskaper og individer riktig for å kunne bygge velferdsstater. Derfor er skattekompetanse viktig for at utviklingsland skal bli mindre avhengige av bistand i fremtiden, sier Fiskaa.

- Norsk utviklingspolitikk har de siste årene tatt en ny vending. Vi skal bidra mer til at inntektene fra ressursutvinning i fattige land kommer folket til gode: Nylig lanserte Utenriksdepartementet programmet Skatt for utvikling. Målet er å heve skattekompetansen i utviklingsland. Først ut er Tanzania, Mosambik og Zambia.

- Det er forunderlig lite av den norske og internasjonale bistandsinnsatsen som har rettet seg inn mot at land kan generere egne inntekter. Skatterelatert bistand har så langt utgjort 0,1 prosent av all internasjonal bistand. Det er veldig rart når man tenker på de enorme ressursene skattlegging kan gi staten, avslutter Fiskaa.