- Det er nødvendig med to nye politiske grep for å modernisere norsk jernbane: Et stort investeringsfond for å sikre nok penger over lang tid, og egne utbyggingsselskaper for å fullføre hele strekninger på rekordtid, sier Hallgeir H. Langeland, SVs transportpolitiske talsperson.

I dag overleverer de statlige transportetatene forslaget til nasjonal transportplan (NTP) for 2014 – 2023 til regjeringen. Planen opererer med flere økonomiske rammer. Den største rammen innebærer 45 prosent vekst i bevilgningene til samferdsel. Langeland mener de faglige utredningene viser at en nødvendig utbygging av jernbanenettet krever at investeringene trappes opp fra 5 til minst 20 milliarder kroner i året.

- Jernbanen er blitt diskriminert i 40 år. Mens motorveiene bygges ut i høyt tempo med bompenger, og nye rullebaner finansieres med statsgaranterte lån, så er jernbanen helt avhengig av de årlige statsbudsjetter. Resultatene ser vi i form av et nedslitt jernbanenett. Vi kjører fortsatt på svingete enkeltspor fra 1800-tallet. Vi må tenke i helt nye baner, sier Langeland.

Her er jernbaneplanen som SVs transportpolitiker vil arbeide for at regjeringen og Stortinget vedtar:

• 150 milliarder til bygging av dobbeltspor på det sentrale Østlandet og de andre storbyregionene.
• Om lag 100 milliarder til de første lyntogstrekningene mellom landsdelene.
• Flere titalls milliarder kroner til kraftig satsing for å få overført gods fra utrygge veier til jernbanen

Alle faglige utredninger viser at en nødvendig jernbanesatsing vil kreve enorme investeringer over langt tid. Det betyr helt nye finansieringskilder i tillegg til årlige budsjettbevilgninger.

Forslag nr 1 er et stort jernbanefond.
- Jeg mener Norge må se til Sveits. Sveitserne har finansiert sin storsatsing på jernbanen gjennom et investeringsfond med store inntekter fra avgifter på lastebiltrafikk, biltrafikk og drivstoff. Slik har det lille fjellandet blitt best i verden på jernbane. Jeg vil også anbefale å investere en del av oljeformuen i grønne transportløsninger for de neste hundre år, sier Langeland.

Forslag nr 2 er å opprette statlige utbyggingsselskaper for å få fart få planlegging, bygging og fullføring.
- Utbyggingsselskapene må være fullfinansierte før byggestart slik at de kan inngå langsiktige kontrakter i et internasjonalt entreprenørmarked. Ett selskap kan for eksempel få i oppdrag å bygge ferdig dobbeltsporene til Halden, Lillehammer og Grenland, sier Langeland
Han regner med å få de andre partiene med på forslaget. Arbeiderpartiet har for eksempel landsmøtevedtak om å etablere utbyggingsselskaper for jernbanen.

For SV fins det ikke fornuftige alternativer til en gigantisk satsing på jernbane og kollektivtrafikk de neste 10 til 15 årene.
- Om vi i stedet satser på veibygging så vil befolkningsvekst og vekst i biltrafikk kvele våre byområder i køer, miljøutslipp og trafikkaos. I tillegg viser både Jernbaneverkets og Deutsche Bahns jernbaneutredninger hvordan nye og raske toglinjer kan lette presset på storbyene, skape vekst i distriktene og bidra til å redusere forurensende biltrafikk og flytrafikk, avslutter Hallgeir H. Langeland.