- Vi har lenge ønsket å gå gjennom all gjeld uviklingsland har til Norge. Jeg er derfor svært glad for at det nå skal gjennomføres en fullstendig og offentlig revisjon av all resterende gjeld som utviklingsland har til Norge, sier Heikki Holmås.

Mye gjeld er slettet de siste årene. Men sletting alene er imidlertid ikke nok. Norge har 1,37 milliarder kroner utestående. Viktigere enn å slette gjeld er å sikre at fattige land ikke får en så stor utenlandsgjeld at sletting og restrukturering blir nødvendig.

- Långiverne har også et ansvar for å opptre ansvarlig, fortsetter Holmås.

Det innebærer åpenhet, miljøkrav, det å ikke kun hevde sine eksportinteresser, det å ikke å ta urimelig betalt, å la låntakers prioriteringer også gjelde og å vurdere låntakers mulighet til å betale ned gjelden er alle eksempler på elementer som kan inngå i begrepet ansvarlig långivning.

Norge er i front internasjonalt for å sette søkelyset på ansvarlig långivning og låntaking.

- Formålet med gjeldsrevisjonen er ikke å slette gjeld, men å sette søkelys på ansvarlig långivning. Gjennomføringen av gjeldsrevisjonen må sees i sammenheng med Norges øvrige gjeldspolitikk, særlig arbeidet med ansvarlig långivning og illegitim gjeld. Øvelsen bør også sees i sammenheng med Norges arbeid for å fremme finansiell åpenhet, sier Holmås

-　Dette er historisk og etterlengtet seier for alle som har jobbet for gjeldsslette og ansvarlig långiving sier leder i Kirkens nødhjelps utviklingspolitisk avdeling, Wenche Fone.

-- Det er helt fantastisk at vi endelig får en gjeldsrevisjon, sier Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker Norge.