SV har lenge ment at kontantstøtten er en dårlig løsning, fordi den har bidratt til å forsterke tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Ordningen har også vært et hinder for integrering.

- Det at vi fjerner kontantstøtten for 2-åringer gjør at vi får flere kvinner i arbeid og at flere innvandrerbarn får verdifull språkopplæring i barnehagen slik at de kan lykkes bedre i skolen. Samtidig som vi støtter opp under et mer likestilt arbeidsliv, sier Lysbakken.

Kontantstøtten har fungert som en økonomisk støtteordning som har holdt flere kvinner hjemmeværende eller i deltidsjobb.

- Dagens kontantstøtte gir ikke først og fremst foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger barnehageplass. Dette er derfor en viktig endring for likestillingen og integreringen i Norge, sier Lysbakken.

Flere offentlige utvalg (Østbergutvalget, Brochmannutvalget, Fordelingsutvalget og Kalheimutvalget) har påpekt at kontantstøtten har vært en hemsko for likestilling og integrering. Siden 2005 har den rødgrønne regjeringen bygd nesten 60 000 barnehageplasser og sikret retten til barnehageplass.

- Det har gjort det mulig å fjerne kontantstøtten for 2-åringene. Nå skal regjeringen jobbe videre for å styrke barnehagene som en arena for fellesskap, mangfold og læring, sier Lysbakken.

Samtidig styrkes kontantstøtten for ettåringene, i tråd med regjeringens politiske plattform.

- Så lenge det bare er ett årlig barnehageopptak kan denne løsningen være en håndsrekning til familier som venter på plass. Det er snakk om en så kort periode med økt støtte at det ikke vil bidra negativt til likestilling eller holde barn hjemme for lenge, sier Lysbakken.