Kampen for likelønn er den viktigste frigjøringskampen for kvinner i Norge. Det å løse likelønnsproblemet i Norge er en forutsetning for fremtidig rekruttering til de kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor, og dermed også avgjørende for at vi kan beholde og videreutvikle velferdsstaten. Likelønnskampen er også en kamp for rettferdig fordeling og for en slutt på verdsettingsdiskrimineringen av de oppgaver i samfunnet som tradisjonelt har vært utført av kvinner.

SV mener at omfattende og radikale grep må tas for å oppnå likelønn. Vi må erkjenne at sentrale samfunnsinteresser står på spill dersom vi som samfunn ikke tar disse grepene. Skal vi oppnå likelønn, må det satses på mange fronter, og det må tas modige og radikale beslutninger. Dette er SVs 10-punkts plan for likelønn:

1) 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon

Kravet om 6-timers arbeidsdag er nå snart 100 år gammelt i kvinnebevegelsen. Det er et krav om en arbeidsdag å leve med for yrkesaktive kvinner. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge i dag, kan i stor grad tilskrives at mange kvinner jobber deltid. Med kortere daglig arbeidstid vil mange flere kvinner kunne jobbe i full stilling og samtidig få hverdagen til å gå opp. Da vil kvinnene også få full lønn og full pensjonsopptjening. Samtidig vil flere i kvinnerike yrker forhåpentligvis bevare helsen slik at de kan jobbe frem til pensjonsalder istedenfor å bli uførepensjonister. 6-timersdag gir også bedre mulighet til rettferdig fordeling av lønnet og ulønnet arbeid mellom kvinner og menn. 6-timersdag er derfor et av de mest sentrale likelønnskravene.

2) Begrenset mulighet for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene

I arbeidsmiljøloven blir ”arbeidstaker i ledende stilling” og ”arbeidstaker i særlig uavhengig stilling” unntatt fra så å si samtlige begrensninger i arbeidstid. Ubegrenset arbeidstid er en viktig hindring for kvinner som ønsker å stige i gradene i arbeidslivet. Får du en ledende stilling, kan du ikke regne med at arbeidet enkelt lar seg kombinere med omsorgsansvar. Siden betydelig flere kvinner enn menn har omsorgsansvar, er dette en regel i lovverket som systematisk hindrer kvinner i å avansere på sine arbeidsplasser. Et påfallende trekk ved arbeidslivet er at jo høyere opp i hierarkiet på arbeidsplassene du kommer, jo færre kvinner støter du på. For å oppnå likelønn mener SV det er nødvendig å begrense arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelser for ledende og uavhengige stillinger.

3) Radikal kvotering av kvinner til ledende stillinger

En viktig årsak til at kvinner tjener mindre enn menn i Norge, er at langt flere menn enn kvinner har lederstillinger. Diskusjonen om hvordan vi får flere kvinner inn i ledende stillinger hører derfor også hjemme i debatten om likelønn. I offentlig sektor har det over lengre tid vært regler om moderat kvotering av kvinner til ledende stillinger. Dette har hjulpet en god del, men ikke på langt nær nok. Moderat kvotering av kvinner innebærer at kvinner skal foretrekkes dersom den best kvalifiserte kvinnelige søkeren samtidig vurderes som like kompetent som den best kvalifiserte mannlige søkeren. Problemet er blant annet at det er svært sjelden at to søkere har like kvalifikasjoner. Da skal det mye til før kvoteringsreglene trer i kraft. Radikal kvotering innebærer derimot at den best kvalifiserte kvinnelige søkeren skal foretrekkes dersom hun anses som kompetent for stillingen. De formelle kompetansekravene vil vanligvis gi forutsigbare rammer for hvilke søkere som kan anses som kompetente. SV mener at radikal kvotering bør innføres som et middel for å oppnå høyere kvinneandel i ledende stillinger, og dermed mindre forskjeller i inntekt mellom menn og kvinner.

4) Likestilling av skift og turnus

Skiftarbeidere i industrien (i all hovedsak menn) har kortere arbeidstid enn turnusarbeidere i helsesektoren (i all hovedsak kvinner). I dag arbeider ansatte i tredelt turnus over 2 uker mer i løpet av ett år enn dem som jobber helkontinuerlig skift. Til tross for at det har vært gjort mange og grundige forsøk på å finne en fornuftig forklaring på hvorfor skiftarbeidere har kortere arbeidstid enn kvinner i turnus, har ingen lykkes. Arbeidslivsforskere slår fast at begge arbeidstidsordningene er like belastende. Likestillingsombudet slo fast allerede i 1996 at forskjellsbehandlingen mellom skift- og turnusarbeid er diskriminering på grunnlag av kjønn. Flertallet av uføretrygdede i Norge er det på grunn av muskel- og skjelettlidelser. Flertallet av de uføretrygdede er kvinner, og mange tilhører yrkesgrupper i helsesektoren der bruk av turnus er utbredt. Dagens urettferdige skille mellom skift- og turnusarbeid stiller mange kvinner overfor et valg de aldri skulle behøve å ta: 1) enten bevare helsen ved å jobbe deltid, gå ned i lønn og bli minstepensjonister, eller 2) satse på at helsen holder og at de vil klare seg med uføretrygd dersom helsen ikke holder likevel. Likestilling av skift og turnus er et av de viktigste tiltakene i likelønnskampen. Mange steder begrunner turnusordningen bruken av deltid, slik at det er umulig for kvinner å oppnå fulle stillinger og full pensjon. Redusert normalarbeidstid i turnusjobbene vil også redusere belastningen i disse jobbene, slik at vi kan unngå at kvinner stilles overfor et umulig valg mellom egen helse og rettferdig lønn og pensjon. SV vil derfor likestille skift og sammenlignbar turnus.

5) Likelønnspott i offentlig sektor

Likelønnskampen er også en verdsettingskamp. Tradisjonelt har kvinners arbeid blitt oppfattet som mindre verdt enn menns arbeid, og dette har befestet seg i systematisk lavere lønn i kvinnerike yrkesgrupper. Vi ser den systematiske forskjellen i lønn mellom kvinnedominerte yrker og mannsdominerte yrker særlig tydelig i offentlig sektor i de ulike høgskoleutdannede yrkesgruppene. Til tross for likeverdige kompetansekrav, utdanningsnivå, ansvar og anstrengelse i arbeidet, lønnes de kvinnerike gruppene betydelig dårligere. Løser vi ikke likelønnsproblemet i offentlig sektor, setter vi velferdsstaten i fare. Vanlige lønnsoppgjør har gjennom den frie forhandlingsretten ikke lykkes i å komme nærmere en løsning på likelønnsutfordringen. SV støtter derfor kavet om en egen likelønnspott i offentlig sektor, slik likelønnskommisjonen har foreslått.

6) Aktiv kamp mot sosial dumping

Mye tyder på at det er de kvinnedominerte yrkesgruppene som sliter mest med sosial dumping. I eksempelvis renholdsbransjen utføres mye arbeid svart, og små stillinger og flittig bruk av midlertidige kontrakter bidrar til lav grad av fagorganisering. Dersom Norge innfører EUs tjenestedirektiv er det de mange kvinnene i servicebransjen som vil merke konsekvensene i form av press på både lønns- og arbeidsvilkår. Dette er særlig alvorlig når vi tar med i betraktningen at det er nettopp i disse yrkene at forholdene er verst fra før. Dersom Norge godtar tjenestedirektivet, vil dette være en ny hindring på veien for å klare å oppnå likelønn for kvinnene i servicesektoren. Det kan vi som ønsker at Norge skal være et foregangsland innenfor likestilling ikke være bekjent av. SV vil satse særlig på å bekjempe sosial dumping i de kvinnedominerte yrkesgruppene i privat sektor, og vil bruke reservasjonsretten for å stanse innføringen av EUs tjenestedirektiv i Norge. SV ønsker også å etablere regionale verneombud innenfor renhold, hotell og restaurant samt varehandelen som et virkemiddel mot sosial dumping i disse bransjene.

7) Nei til tvungen lønnsnemnd

Streikevåpenet er fremdeles fagbevegelsens eneste effektive kampmiddel for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår, men mange kvinner har ingen reell streikerett. Det er de kvinnerike yrkesgruppene som i størst grad rammes av tvungen lønnsnemnd. Mange kvinner løser så viktige samfunnsoppgaver at det fort argumenteres for at liv eller helse står i fare når streikevåpenet tas i bruk. Bruk av tvungen lønnsnemnd hindrer en effektiv kamp for å heve lønnsnivået i mange kvinnedominerte yrker. Et nei til bruk av tvungen lønnsnemnd vil bidra til å gi disse kvinnene sitt viktigste maktmiddel tilbake. Et effektivt streikevåpen trengs i likelønnskampen. SV sier derfor nei til tvungen lønnsnemnd.

8) Gratis barnehageplass og SFO til alle barn

Kampen for full barnehagedekning, er ikke bare en kamp for et godt oppveksttilbud til barna, men også en kvinnepolitisk kamp. Full barnehagedekning er den viktigste kvinnepolitiske reformen i Norge siden abortloven. Når vi kommer i mål med dette, og også får på plass lovfestet rett til barnehageplass, er det et gigantisk skritt fremover for kvinners mulighet til å oppnå økonomisk sjølstendighet gjennom full deltakelse i arbeidslivet. Det vil også være avgjørende for å øke deltakelsen i arbeidslivet blant kvinner med minoritetsbakgrunn. Full barnehagedekning er derfor også avgjørende for at vi skal klare å oppnå likelønn. SV vil jobbe for å fullføre barnehagereformen, redusere prisen, og på sikt etablere barnehagene og SFO som en gratis velferdsstatsordning.

9) Lovfestet rett til full stilling

En av de viktigste årsakene til at kvinner tjener mindre enn menn er utbredt deltidsarbeid blant kvinner. 150 000 kvinner i Norge jobber i dag mindre enn de ønsker. Deltidsfellen er utbredt, ikke bare i helse- og omsorgssektoren, men også i kvinnerike yrkesgrupper innenfor renhold, hotell- og restaurantbransjen og varehandelen. Disse kvinnene får ikke øke sin stillingsandel fordi arbeidsgiver ønsker fleksibilitet. Denne fleksibiliteten oppnår arbeidsgiver på bekostning av kvinnenes pensjonsopptjening, mulighet for forutsigbar inntekt, sykepengerettigheter og en fullverdig fritid. SV mener at lovfestet rett til full stilling må innføres dersom vi mener alvor med likelønnskampen, og at det må gis rett til overtidsbetaling for arbeid ut over stillingsbrøken ved ufrivillig deltid.

10) 3-delt foreldrepermisjon og selvstendig opptjeningsrett for fedre

Omsorgsansvaret for barn bør fordeles likere enn i dag. For å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet, også som et ledd i likelønnskampen, må fars omsorgsforpliktelser reguleres strengere. Et naturlig skritt på veien, vil her være en tredeling av foreldrepermisjonen. Det vil sørge for at far må ta større anvar for egne barn, samtidig som arbeidsgivere må forvente at også mannlige ansatte går ut i lengre permisjoner i småbarnsfasen. I tillegg må vi også gjøre det lettere for fedre å velge lengre permisjon enn dagens pappaperm. For det første bør foreldrenes samlede permisjon utvides til ett år med full lønnskompensasjon. Samtidig så må vi unngå at foreldrene taper økonomisk på en jevnere fordeling av permisjonstid. Mange par taper økonomisk på at far tar mer permisjon enn sin tildelte pappaperm. Dette skyldes at det er mors lønn som utgjør grunnlaget for støtte i permisjonstiden uansett hvem som tar den ut. Fordi vi ikke har likelønn i Norge, så er det i de fleste parforhold slik at mor tjener mindre enn far. Dersom far tar ut ekstra permisjon vil altså familien samlet sett tape penger. SV mener at når det er far som tar ut permisjon, er det fars lønn som skal erstattes.

Uttalelse vedtatt av SVs landsmøte 21.mars 2009.