SV vil bidra til å utvikle strategier for naturbruk som respekterer både vernekvaliteter men samtidig åpner for utnyttelse av verneområder til lokal verdiskapning og næringsutvikling.

Ved siden av klimaendringer er utryddelse av artsmangfoldet vår tids største miljøutfordring. Samspillet mellom millioner av arter på jorda har utviklet seg gjennom milliarder av år, men nå står naturen foran et faretruende tap av mangfold. Forskere anslår at hastigheten og omfanget på artsutryddelsen er opp mot tusen ganger større enn normalt. Om trenden fortsetter, kan så mye som en tredjedel av alt liv på kloden gå tapt innen midten av dette århundret. Også i Norge er viktige arter og unike naturområder er i ferd med å gå tapt.

Den norske rødlista er en oversikt over arter som står i fare for å bli utryddet i norsk natur. Halvparten av disse artene lever i skogsmiljøer. Økt skogvern er derfor et viktig tiltak for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold. I tillegg har Norge stor variasjon av ulike skogsarter, deriblant arter som vi har et spesielt ansvar for å sikre. Det foreligger en faglig anbefaling om å verne minst 4,6 prosent. Av det produktive skogarealet. Norge har hittil (inkludert Trillemarka) vernet om lag 2 prosent av det produktive skogarealet. Til sammenligning har Sverige og Finland vernet henholdsvis om lag 4 og 5 prosent.

Dette har SVgjort:

Naturmangfoldloven
Vi har lagt fram den største og viktigste loven om natur som noensinne er lagt fram i Norge. Naturmangfoldloven innebærer en ny epoke i norsk naturforvaltning. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Det betyr at kan ta vare på natur også utenfor verneområdene.

Historisk budsjettløft
Miljøverndepartementets budsjett er økt med om lag 70 prosent siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005.. Dette er et historisk løft for naturvernet i Norge.

Skogvern
Den rødgrønne regjeringen har vernet i alt 162 skogområder (pr mars 2011) med totalt 408 kvadratkilometer produktiv skog. Blant annet ble Trillemarka-Rollagsfjell vernet i 2008.

Vassdragsvern
SV har fått gjennomslag for vern av Vefsna-vassdraget i Nordland. Dette var det største gjenværende vassdraget i Norge som verken var utbygd eller vernet. I tillegg har vi fått vernet hele Tovdalsvassdraget i Aust-Agder og Vest-Agder og Langvella i Sør-Trøndelag.

Nasjonalparker
Vi har pr juni 2011 opprettet 399 nye verneområder og 50 utvidelser, herunder 9 nye og utvidelse av 2 eksisterende nasjonalparker. Vernearealet har økt til 16,8 prosent.

Nye nasjonalparker og andre verneområder er blant annet:

• Langsua nasjonalpark i Oppland
• Rohkunborri nasjonalpark i Troms
• Landskapsvernområdene Kvænangsbotn og Navitdalen i Troms
• Sølen landskapsvernområde i Hedmark
• Ytre Hvaler nasjonalpark i Østfold
• Reinheimen nasjonalpark (i tillegg 6 landskapsvernområder og 1 naturreservat) i fylkene Oppland og Møre og Romsdal
• Varangerhalvøya nasjonalpark (i tillegg 1 landskapsvernområde og et 1 naturreservat) i Finnmark
• Seiland nasjonalpark i Finnmark.
• Hallingskarvet nasjonalpark (i tillegg et biotopvernområde) i fylkene Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane
• Utvidelse av Øvre Dividal nasjonalpark i Troms
• Verneplan for Sylane
• Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde i Sogn og Fjordane
• Ålfotbreen landskapsvernområde i Sogn og Fjordane
• Verneplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen i Sør-Trøndelag
• Verneplan for rik løvskog i Finnmark -14 reservater
• Oslofjordplanen Buskerud
• Oslofjordplanen Oslo og Akershus
• Vikanbukta fuglefredningsområde i Nord-Trøndelag
• Danmark naturreservat i Akershus
• Verneplan for Smøla, Møre og Romsdal

Budsjettet til forvaltning og skjøtsel i verneområdene har økt kraftig de siste årene og er på 243 millioner i 2011.

Regjeringen Stoltenberg I vernet til sammen o120 områder. Dette var hovedsakelig naturreservater, men også to store landskapsvernområder innenfor nasjonalparkplanen: Setesdal Vesthei (i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) og Brattfjell-Vindeggen i Telemark.
Regjeringen Bondevik II vernet til sammen 379 nye områder (+ 36 utvidelser). Dette omfattet blant annet ni nye nasjonalparker og utvidelse av syv eksisterende parker.

Dette vil SV sloss for

SV arbeider for en tredje vei i vernepolitikken, der lokal medvirkning og samspill mellom verneinteresser og næringsinteresser resulterer i bærekraftig bruk. SV kan ikke se at det er noen nødvendig motsetning mellom naturvern og lokal næringsutvikling som tar hensyn til naturmangfoldet. Ved å sikre lokal medvirkning kan dessuten konfliktnivået i vernesaker reduseres.

Nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder gir grunnlag for ny lokal næringsutvikling i form av grønt reiseliv. Nasjonalparker kan bli en viktig merkevare, men det krever økt bruk av ressurser på markedsføring, og at nasjonalparksentrene styrkes. Forvaltningen av vernet må ikke være til hinder for næringsutvikling, som ikke kommer i konflikt med verneformålet eller reduserer verneverdiene. SV vil bidra til å utvikle naturbruksstrategier som respekterer både vernekvaliteter og lokalsamfunnets behov for næringsutvikling.