Ulykker skjer

De fleste ulykker regnes som usannsynlige. Likevel så vet vi at de skjer innimellom. Senestei februar 2011 grunnstøtte Containerskipet ”Godafoss” på Kvernskjær mellom Asmaløy og Kirkøy utenfor Hvaler. Den haddde trolig rundt 800 tonn tungolje om bord. Lekkasjene er i to tanker midtskips, med 250 tonn olje i hver. Dette skjedde rett utenfor Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter ca. 354 kvadratkilometer av kystlandskapet og havbunnen i Hvaler og Fredrikstad kommuner. I juni 2009 gikk det Panama-registrerte lasteskipet ”Full City” på grunn utenfor Langesund i Telemark. Vi har hatt mange oljeutslipp langs norskekysten og vi vil få flere i framtiden. Derfor må vi både redusere risikoen for ulykker og samtidig jobbe for at miljøkonsekvensene blir minst mulig når ulykken først er ute.

I april 2010 sank Platformen Deepwater Horizon etter å ha stått i brann i to døgn etter en eksplosjon. 11 personer omkom og det var er en svært tragisk og alvorlig ulykke som har ført til store menneskelige og miljømessige tap. Om lag 5 millioner fat olje strømmet ut i havet, viser tall fra amerikanske myndigheter.

Oljevernet er styrket

Regjeringen har styrket oljevernet langs norskekysten. I 2008 økte vi bevilgningene til oljevern med 25 millioner kroner, mens økningen på budsjettet i 2009 var på 88 millioner kroner. Bondevik II-regjeringen omgjorde hoveddepotet for oljevernutstyr på Fedje til et mellomdepot. For å reetablere hoveddepotet bevilget den rødgrønne regjeringen 29 millioner kroner i 2007. Å ha et hoveddepot på Fedje styrker oljevernberedskapen gjennom mer tilgjengelig utstyr så vel som en trenet mannskapsstyrke som kan bistå under aksjoner.

I nord er samarbeidet mellom det russiske transportministeriet og det norske Fiskeri- og kystdepartementet om sjøsikkerhet og oljevernberedskap, videreutviklet. Dette har blant annet ført til et regionalt samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Murmansk-regionen. I 2007 sørget Kystverket, i samarbeid med Statoil, for å overføre norsk oljevernutstyr til oljevernbasen i Murmansk. Dette styrket den samlede oljevernberedskapen i nordområdene.
Regjeringen har også sørget for å tømme oljen fra skipsvrakene ”Nordvard” utenfor Moss og ”Welheim” utenfor Florø, for å unngå fremtidige lekkasjer. Likevel gjenstår det uløste oppgaver. Oljevernberedskapen må ytterligere styrkes og utstyret må fornyes. Samtidig må vi stimulere til forskning og utvikling av nytt og bedre oljevernutstyr. Staten har et viktig ansvar for å få dette på plass og må derfor også bidra med penger.

Regjeringen vil etablere statlig slepebåtkapasitet på Sørlandet.

Regjeringen fortsatt styrkingen av oljevernet i budsjettet for 2011.Regjeringa økte bevilgningen til beredskap mot akutt forurensing med 25 millionar kroner. Regjeringa vil gjennomføre ei ny, samlet vurdering av den nasjonale slepebåtberedskapen, inkludert ekstern kvalitetssikring i tråd med retningslinjene for store innkjøp. Regjeringen styrket slepebåtberedskapen på Vestlandet gjennom en frammøtekontrakt som gjør at sleperessursene i regionen blir mer tilgjengelige. Den statlige slepebåtberedskapen fikk 257 millionar kroner i 2011, en økning på 30 mill. fra 2010.

Få slutt på tungoljen

Selv en godt utbygd oljevernberedskap har imidlertid klare begrensninger. I dårlig vær med høye bølger er det vanskelig å legge ut lenser og samle opp olje. Og det er nettopp i dårlig vær at ulykkene ofte skjer. Det var også tilfelle med da Full City gikk på grunn. Derfor må vi både unngå unødvendig aktivitet i sårbare kystområder og så raskt som mulig få slutt på bruken av tungolje i skip.

Ved å gå over fra tungolje til lettere destillatoljer reduseres skadene eventuelle utslipp gjør på fugl og natur betydelig. Beregninger viser dessuten at en overgang til lette destillatoljer kan redusere de globale utslippene av svovel fra om lag 15 millioner tonn til om lag 3 millioner tonn per år. Utslippene av nitrogenoksider (NOx) kan reduseres med 10-15 prosent.

Norge har fått gjennomslag for et globalt forbud mot tungolje i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Tungolje fases ut som drivstoff i Nordsjøen i 2015 og globalt i 2020. Regjeringen har også innført et lokalt, men viktig forbud mot tungolje for skip som seiler innenfor de to store naturreservatene på østsiden av Svalbard.
Å redusere risikoen

Langs kysten fra Vardø til Røst fikk vi i 2007 internasjonal aksept for å flytte skipstrafikken lenger ut fra land. Nå jobber regjeringen for å etablere tilsvarende skipsleder fra Røst og sørover. I løpet av året skal et forslag legges fram på høring. Deretter vil vi fremme forslaget for FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).
Å legge skipstrafikken lenger ut fra land vil redusere faren for ulykker. Skulle ulykken likevel inntreffe, vil avstanden til land gi oss bedre til å komme i gang med oppryddingen.

SV vil:

• Jobbe for å fremskynde forbudet mot tungolje
• Styrke slepebåtberedskapen
• Verne verdifulle områder mot unødvendig skipstrafikk og oljeaktivitet

Sårbare kystområder

Noen områder er så verdifulle eller sårbare at de i størst mulig grad må vernes mot aktivitet som kan gi oljeutslipp. Argumentene mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen er mange. Dette er oppvekstområdet til den siste store torskestammen i verden. Området har også en unik natur som hvert år tiltrekker seg hundretusenvis av turister. Turistnæringen i Lofoten har vokst kraftig de siste årene og sysselsetter i dag om lag 1500 personer. Et oljesøl i disse områdene kan være katastrofalt for turismen, men også for andre næringer i området. Fiskeriene, næringsmiddelindustrien og turistoperatørene lever av å selge Lofotens rene natur.

Lofoten og Vesterålen er derfor opplagte eksempler på områder vi ikke vil utsette for et eksperiment med oljeboring. Her vil SV heller satse på fremtidsrettede næringer som fiskeri, turisme og fornybar energi og nye kompetansearbeidsplasser.