SV har et todelt mål: Vi vil sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i norsk natur. Samtidig mener vi at det viktig å opprettholde miljøvennlig kjøtt– og melkeproduksjon basert på utmarksbeite.

Viktig oppslutning om SVs mål

Juni 2011 sluttet for første gang i historien et enstemmig Storting seg til å ta vare på de fire store rovdyrartene i norsk fauna, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Alle partiene er nå enige om at Norge skal ha ynglende bjørn og ulv. Forliket sikrer våre fire store rovdyr, og letter hverdagen for beitenæringa.

Det nye rovdyrforliket gir en helt annen langsiktighet og mindre konflikt enn tidligere. I et forlik må alle være enige, og man velger selv å inngå avtalen. I sum sikrer rovdyrforliket langsiktighet i rovdyrpolitikken også under et annet Stortingsflertall enn dagens.

I rovdyrforliket gjør vi endringer i forvaltninga, slik mange har etterspurt. Dette forliket viser at SV fikk rett da vi åpnet for endringer i forvaltning, og kjempet for å beholde bestandsmålene.

Noen av de viktigste punktene i det nye forliket:
• Det gjøres ingen endringer i bestandsmålene for ulv. Vi vil vurdere bestandsmålene for ulv på ny etter at et samarbeid med Sverige om ulveforvaltninga er inngått. Samarbeid med Sverige er noe SV lenge har ønsket. Sverige har nylig fullført sin utredning av ulvebestandenes levedyktighet, som foreslår å doble antall ulveynglinger i Sverige.
• Det er enighet om at vi skal ha flere bjørn enn i dag. Bestandsmålet for bjørn er riktig nok redusert fra 13 til 15 ynglinger, men nås dette målet er det en fordobling av dagens antall ynglinger.
• Siden Norge er i randsonen av den norsk-svenske bjørnebestanden, er det en betydelig overvekt av hannbjørner i den norske delen av bestanden. Forliket åpner for å ta ut flere hannbjørner som man ikke er avhengige av for å nå bestandsmålet.
• De regionale rovviltnemdene får et noe større ansvar enn tidligere; når vi har passert 10 ynglinger for bjørn, overtar nemdene ansvaret for bjørneforvaltninga, selv om bestandsmålene ikke er nådd. Da påhviler det Miljøverndepartementet et spesielt ansvar for å sørge for at forvaltningen skjer i tråd med nasjonal politikk.
• Lisensjakta styrkes på flere måter, og det fokuseres mer på kompetanse og kunnskap i jakta. Miljøforvaltninga får ansvar for å ta ut resterende kvote etter lisensjakta er over, så vidt det er mulig.
• Vi innfører nødverge for hund. Dette er en sak mange har vært svært opptatt av. Dette gjelder få tilfeller i året, og vi skal ha tydelige og lettfattelige regler.
• Lisensjaktperioden for bjørn utvides slik at det blir jaktstart 21. august.
• Det åpnes ekstraordinære uttak av bjørn utenfor beitesesongen i enkelte tilfeller. Det skal kun skje når det er sannsynliggjort et konkret skadepotensiale på husdyr eller tamrein.