Norge signerte i 2008 en frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia. Avtalen bør ikke ratifiseres av Stortinget.

Avtalen bidrar til å legitimere myndighetene i et land hvor folk ikke har rettssikkerhet. Det er gjentatte ganger dokumentert hvordan statlige aktører og multinasjonale selskaper har bestilt og finansiert drap på fagorganiserte.

Handelsavtalen medfører ingen konsekvenser verken for Colombia eller utenlandske selskap ved brudd på menneskerettighetene.

Ikke minst: avtalen åpner opp for at Colombia kan innføre unntakstilstand for å bevare ro og orden uten at dette skal ha konsekvenser for avtalen. Unntakstilstand har blitt brukt av myndighetene som et virkemiddel for å begrense rettighetene til fagbevegelsen og opposisjonen.

Organisasjoner i Colombia frykter at avtalen vil føre til økt fattigdom, ytterligere press på offentlige tjenester og større sosiale forskjeller. Avtalen begrenser Colombias politiske handlingsrom og hindrer fremtidige regjeringer i å bruke virkemidler for å fremme utvikling. Avtalen bryter dermed med intensjonen i Soria Moria om ”at WTO-avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn”.

Det sies at handelsavtaler skal sikre norske bedrifter økt markedstilgang og bedre forutsigbarhet for deres eksport. I samme åndedrag sies det: Handelsdepartementet jobber for økt handel, mens etikk, menneskerettigheter og sånt får Utenriksdepartementet styre med. Som om det er en norm for utenrikspolitikken, og en annen for handelspolitikken.

Statsråd Anniken Huitfeldt har sagt dette så utmerket i forordet til veilederen ”Etiske krav i offentlige anskaffelser:”

”Offentlige virksomheter bør gå foran og være ansvarlige forbrukere som etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Etiske krav i offentlige innkjøp er svært viktig i denne sammenheng. Og som utgangspunkt gjelder de etiske kravene alle ledd i produksjonen. Ved å stille krav er offentlig sektor med på å skape anstendige arbeidsvilkår i globale leverandørkjeder.”

Samme etiske norm må legges til grunn når regjeringen skal legge til rette for økt internasjonal handel.

Norge bør ikke inngå nye handelsavtaler med utviklingsland som truer deres styringsrett og evne til å bruke de samme politiske virkemidlene Norge har brukt . Å legge til rette for fattige lands utvikling er også i Norges opplyste egeninteresse og i vår langsiktige næringslivsinteresse.

SV posisjon i den nåværende situasjon er:

a) Det er bra at Norge reiste krav i EFTA om at handelsavtalen måtte reforhandles for å få inn forpliktelser på menneskerettigheter og faglige rettigheter. EFTA avviste imidlertid kravet, noe som må føre til at Norge får på plass en forpliktende tilleggsavtale med Colombia som slår fast at avtalebrudd har konsekvenser for det handelspolitiske forholdet. Uten en slik tilleggsavtale må ikke avtalen fremmes for Stortinget.

b) SV er enig med Latin-Amerikagruppene og en rekke andre organisasjoner om at det må foretas en uavhengig konsekvensutredning av avtalens effekt på miljø og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Prosessen må innebære deltakelse av sivilt samfunn både i Norge og Colombia. En konsekvensutredning må være en forutsetning for at avtalen fremmes Stortinget.

Kronikken sto på trykk i Dagbladet 09.08.2010