Norges viktigste yrkesgruppe fortjener respekt og anerkjennelse for jobben som utføres, gode betingelser for å utføre kjerneoppgavene sine og muligheter for kontinuerlig kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning. Læreren skal bruke mer tid på undervisning og vurdering av elevenes faglige utvikling og mindre til byråkrati og dokumentasjon som ikke støtter opp under læringen. SV vil rekruttere flere lærere, ta bedre vare på lærerne som er i skolen og foredle lærerressursene bedre i form av etter- og videreutdanning.

Lærerprofesjonen er blitt mer attraktiv. Lærernes status er økt og i 2011 er det nesten 50 prosent flere som ønsker å utdanne seg til lærer, sammenlignet med 2008. De nye lærerutdanningene skal gi enda mer kvalifisert og kompetente lærere, med spesialisering på 1.-5. trinn og 5.-10. trinn, tidligere praksis, mer vekt på klasseromsledelse og strengere krav i grunnleggende ferdigheter. De aller fleste med lærerutdanning arbeider i skolen etter 5 år.

Det er innført en veilederordning for nyutdannede lærere, for å forhindre praksissjokk og bidra til god kunnskapsoverføring. Større bevissthet om tidsbruk skal frigjøre tid til kjerneoppgavene: Forberede, gjennomføre og evaluere undervisning. Det må også skjermes tid for gode rutiner for tilbakemeldinger og underveisvurderinger, og et godt samarbeid med hjemmet. Andre yrkesgrupper som helsesøster og rådgiver bør ta større ansvar for sosialpedagogikk, helse og sosiale problemer. Laget rundt læreren er viktig både for å avlaste og supplere i opplæringen. En egen melding om tidsbruk i skolen er behandlet i Stortinget og skal bidra til mer kritisk holdning til hva skolen pålegges av oppgaver utover kjerneoppgavene.

Lærere har krav på gode ledere. Rektorskolen er et tiltak som er iverksatt for skolelederne. Rektorer møter flere krav og forventninger enn før, ofte uten betydelig merkantil og administrativ støtte. SV vil at rektorer skal ha rom for å være gode pedagogiske ledere og gode ledere for lærerkollektivet. Det betyr antakelig at flere av oppgavene som tilligger rektor, burde settes ut til andre.

For at lærere skal være faglig oppdatert er det nødvendig med gode etter- og videreutdanningsordninger. Ingen yrkesgrupper kan regne seg som utlært etter endt utdanning, og aller minst lærerne.

Hva har den rødgrønne regjeringen gjort?

Med SV i kunnskapsdepartementet er det satt i gang en historisk satsing på lærere. Dette er gjort:

1. Ny strategi for etter- og videreutdanning

Kompetansesatsingen som fulgte med Kunnskapsløftet er lagt om slik at det legges hovedvekt på formell kompetanse/videreutdanning i fag. Samtidig legges det vekt på at videreutdanningstilbudene skal være praktisk orientert mot undervisningsmetoder. Mindre kortkurs og mer formell kompetansegivende utdanning har vært sterkt ønsket fra lærerne.

2. Ny grunnskolelærerutdanning

Fra høsten 2010 er allmennlærerutdanningen lagt om slik at vi nå har fått en delt grunnskolelærerutdanning. Den ene delen utdanner lærere til 1-7 trinn, mens den andre utdanner lærere for 5-10 trinn. På denne måten blir lærerne mer spesialiserte i forhold til aldersgruppen de skal undervise. Et viktig element i den nye lærerutdanningen er ”Pedagogikk og elevkunnskap” som er erstatter det tidligere pedagogikkfaget og har et noe større omfang. Mer vekt skal legges på undervisningsmetoder og gode relasjoner med elevene.

3. Kampanje for økt status og rekruttering

GNIST-partnerskapet. Det er etablert et tett samarbeid med alle berørte parter om iverksetting av den nye lærerutdanningen, tiltak for økt rekruttering av lærere og for økt status for læreryrket. Det er satt i gang stor kampanje som har gitt svært gode resultater for økt søkning til grunnskolelærerutdanningene og målbart mer positiv medieomtale av læreryrket.

4. Nye kompetansekrav

Det er innført skjerpede kompetansekrav for tilsetting i ungdomsskolen. Lære som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk må ha minimum 60 studiepoeng i disse fagene. Det arbeides med å skjerpe kompetansekravene slik at disse ikke bare skal gjelde for tilsetting, men også undervisning og at de skal gjelde flere fag. I stortingsmeldingen ”Læreren, rollen og utdanningen”, lagt fram i 2009, er målsettingen blant annet at det skal stilles krav om 30 studiepoeng for alle fag i ungdomsskolen.

5. Veiledning til nye lærere

Sammen med ny lærerutdanning, er målet at det skal etableres ordninger med veiledning for alle nyutdannede lærere.

Samarbeid, bedre tidsbruk, flere lærere og god ledelse

God rekruttering til læreryrket, høy status og høy kvalitet i lærernes arbeid er ikke bare spørsmål om lærernes kompetanse. Det handler også om at lærerne må ha gode arbeidsbetingelser, at det må være et godt samarbeid mellom skolemyndighetene og lærerne/lærerorganisasjonene, god faglig ledelse på skolene og at lærerne må få tilstrekkelig tid til å følge opp alle elever.

Alt dette har vært høyt prioriterte områder for SVs kunnskapsministre. Noen momenter:

• Det er fremmet en stortingsmelding om tidsbruk i skolen. Her lover vi blant annet å gå igjennom alle krav til dokumentasjon i skolen og at nye tiltak skal ”tidstestes”.
• I arbeidet med nye nasjonale prøver, ble det lagt avgjørende vekt på lærerorganisasjonenes ønsker om mindre tidkrevende prøver, prøver på høsten i stedet for våren og mindre utstrakt publisering av resultater.
• Våre kunnskapsministre har vært opptatt av å snakke skolen opp og ikke svartmale situasjonen i vår skole.
• Skoleledelse er viktig satsingsområde. Det er etablert en rektorutdanning som skal sikre at alle rektorer har særlig kompetanse i skoleledelse. Rektors rolle som pedagogisk leder understrekes.
• Det arbeides med en lovbestemt norm for hvor mange elever det skal være per lærer per skole. Lovforslag om dette planlegges høsten 2011.