Klima- og miljøutfordringene og en stadig mer kriserammet kapitalisme er sammen med global fattigdom de viktigste utfordringene i vårt århundre. Global oppvarming gir flom, tørke og manglende vanntilførsel, og vil ramme alle deler av verden. Også Norge vil oppleve mer ekstremvær, rasfare, flom og andre negative følger av menneskeskapte klimaendringer.

For å begrense temperaturstigningen til 2-2,4 grader anslår FNs klimapanel at de globale CO2-utslippene i 2050 må ligge 50–85 prosent under nivået i 2000. Rapporter som er kommet senere bygger opp under klimapanelets konklusjoner, og tyder på at det er verre enn vi tidligere antok. Ifølge årets utgave av Det internasjonale energibyråets rapport World Energy Outlook, lukkes vinduet for å nå togradersmålet innen fem år.

Målsetting med klimameldingen

Målet for regjeringens klimamelding må være at Norges reduserer innenlands klimagassutslipp med 15 - 17 mill. tonn CO2 ekvivalenter ift referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert, slik stortingsflertallet gjennom Klimaforliket mener er realistisk. Vi trenger en klimamelding som baner vei for framtidas arbeidsplasser, en grønnere industri, miljøvennlige transportløsninger og ytterligere utslippsreduksjoner i årene etter 2020.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) sin rapport ”Klimakur – tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020” viser at slike utslippskutt er fullt ut realistisk.

Hvorfor Norge må kutte

Norge har, som et rikt og industrialisert land, bidratt til global oppvarming, og må derfor bidra til å redusere verdens klimagassutslipp. Vi må også kutte våre utslipp for å gi rom for velstandsvekst i andre deler av verden. Raske utslippskutt i rike land er dessuten nødvendig for å skape den nødvendige tilliten mellom rike og fattige land i de internasjonale klimaforhandlingene.

Tidlig handling er viktig for å sikre omstilling og Norges rolle i framtidas lavutslippssamfunn. Kortsiktig økonomisk tankegang og prinsippet om å "kutte utslipp der det er billigst" betyr at klimatiltak i Norge kommer helt til sist. Det bremser nødvendig omstilling og utvikling av nye miljøvennlige arbeidsplasser. Norge vil forbli en fossil økonomi som ikke henger med på utviklingen av framtidas næringsliv. Uten satsing på miljøteknologi og en omstilling til fornybar energi kan Norge bli et samfunn uten industri når oljealderen går mot slutten.

En framtidsrettet klimamelding bidrar til at Norge fortsatt har industriarbeidsplasser etter oljealderen. Det kan skape et bedre samfunn for mange, på ulike måter: Færre bensin- og dieselbiler gir bedre luft i byene. Mer og bedre kollektivtransport gir mindre kø og bedre reisevei og livskvalitet for mange. Og energieffektivisering av bygg gir lavere strømregninger og bedre hus.

Nasjonal dugnad

SV vil ha en nasjonal dugnad for raskt å kutte klimagassutslipp. Klimapolitikken må gi folk mulighet til å velge klimavennlige løsninger i hverdagen. Kollektivsatsing, omstilling til lavutslippsbiler og en ambisiøs politikk for syklister er viktige forutsetninger for en klimapolitikk der alle kan bidra. Alle sektorer må bidra til utslippsreduksjoner. Uten at de store utslippskildene tar sin del av klimaansvaret er det vanskelig å mobilisere befolkningen til nødvendig innsats for å bremse klimaendringene og skape et bedre samfunn. SV vil ha sektorvise klimamål.

Kommunene er en viktig partner i en nasjonal dugnad for reduserte utslipp av farlige klimagasser. Mange kommuner har miljø- og klimaplaner, men liten kapasitet til oppfølging.

Norsk petroleumsindustri står allerede for over en fjerdedel av norske klimagassutslipp, og utslippene øker. Ved å bruke ren kraft fra land i stedet for gassturbiner til å drifte plattformene kan Norges klimagassutslipp reduseres, og sikkerheten for arbeidere på plattformene øker. Slik elektrifisering er et sentralt virkemiddel for å oppnå klimaforliket. Alle nye felt på norsk sokkel må som hovedregel drives med ren kraft fra land. I tillegg må elektrisitet brukes i større grad også på eksisterende felt.

Utvinningstempoet på norsk sokkel må senkes betydelig. Dette vil føre til lavere utslipp, et mindre behov for energi til utvinning og bidra til en mer balansert og mindre petroleumsavhengig næringsstruktur i Norge.

For å gjennomføre omfattende klimatiltak i industrien, trengs nye virkemidler. SV ønsker et klimafond etter modell av NOx-fondet som har gitt betydelige utslippskutt. CO2-avgiften på norsk sokkel må økes som del av denne finansieringen.

Innen 2050 skal Norge være karbonnøytralt. Med klimameldingen skal utslippene reduseres fram til 2020, og legge en bane for at vi kan fortsette å redusere våre klimagassutslipp også i årene framover. I dette perspektivet blir satsing på framtidsrettet og miljøvennlig industri, og kollektivløsninger som lyntog, sentralt.

SV vil argumentere for lavere forbruk og mindre økonomisk vekst i den vestlige verden fordi så vel klimagassutslipp og annen forurensing er mer knyttet til denne veksten.

Konklusjon

Brede allianser med miljøbevegelse, fagbevegelse og industri er nødvendig for å sikre den klimameldingen miljøet fortjener. SV skal være en pådriver for økt engasjement om klima, og en klimadebatt basert på kunnskap, solidaritet og framtidstro.

SVs landsstyre krever en klimamelding som oppfyller Klimaforlikets mål og som forandrer Norge til et grønnere og mer framtidsrettet samfunn.