Hvordan kan arbeidslinja skrotes? «Å jobbe skal lønne seg» er utgangspunktet for hvordan NAV tolker reglene. Det er også utgangspunktet for reglene. Det vil si at reglene er utformet på en slik måte at å ikke jobbe skal straffe seg. Som bakgrunn for regelverket ligger også mistanken om at folk ikke ønsker å jobbe, men utnytte systemet med stønader uten å yte arbeidsinnsats. Selvsagt er det noen veldig få som ikke ønsker jobb selv om de kan, men de aller fleste forstår verdien av et arbeid, og tapet av både inntekt og et sosialt liv uten arbeid kjennes på kroppen og i hodet.
New public management er innført i de fleste offentlige etater, også i NAV. Når målet er å bruke minst mulig ressurser på folk som sliter, kan firkanta regler være til hinder for at folk kommer i jobb. Mange klienter stanger hodet i systemet i årevis, og kunne med enkle grep fått muligheter og løsninger som hadde fått dem helt eller delvis ut i jobb, om saksbehandlerne hadde får mer tillit og handlingsrom. Med mer fleksibilitet kan flere i dag jobbe ved siden av trygdeytelser. Isteden for et økonomisk regnskap, bør kanskje menneskelige regnskap legges til grunn. Hvor mange føler mestring i hverdagen, hvor mange % mer arbeidsinnsats har vi oppnådd totalt på våre klienter, hvor mange er fornøyd med hjelpen fra saksbehandleren?
Det bør nedsettes en komite som kan jobbe med et mer hensiktsmessig regelverk og ny organisering. Kanskje bør vi se på inndelingen vi hadde før. Dele inn i et kontor for sosialhjelp, et for behandling av søknad om trygd og ett for bistand og tilrettelegging for folk som har kapasitet til å jobbe. Samtidig må disse tre avdelingene kunne samarbeide slik at klientene kommer ut på en måte som gjør at de har verdige og meningsfulle liv uavhengig om de jobber 0, 10, 50 eller 100%. Nå virker det som at vi har et regelverk for systemets skyld og ikke et regelverk som skal hjelpe folk som trenger det.
Lisa Agathe Winther
Folkevalgt, Larvik kommune