Det er en menneskerett å ha et trygt og godt sted å bo. Bolig skal være noe å bo i, ikke å spekulere i. Boligmarkedet er i dag først og fremst markedsregulert med få sosiale reguleringer. Kombinert med gunstige skattefordeler har bolig og eiendom blitt et viktig investerings- og spekulasjonsobjekt. Samtidig har økte boligpriser gjort at mange ikke har råd til egen bolig, mens andre har tatt opp boliglån som gjør privatøkonomien sårbar for endringer.
SV ønsker en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. SV skal gå i front for en langsiktig politikk for opprettelsen av en tredje ikke-kommersiell boligsektor, med boliger utenom de som selges på det ordinære markedet. Dette kan gjøres gjennom å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag og sørge for at kommuner tar en aktiv rolle i boligmarkedet.
Husbanken må gjenreises som en motor i sosial boligpolitikk. Derfor har SV sikret en kraftig økning i Husbankens lånerammen. Veien videre er å åpne for at flere grupper kan få startlån.
Boligene som bygges må være gode og mulige å leve i over lengre tid, også for bevegelseshemmede. Det er derfor viktig å sørge for at flere boliger blir tilgjengelige for alle.
Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. For å få slutt på for høye leiepriser i byene er det behov for å innføre sterkere regulering av husleien, og skape tryggere forhold for de som leier. Også på mindre plasser kan det være vanskelig å finne bolig. Husbanken og kommunene må sammen ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging også i distriktene.
SV jobber for bedre balanse i maktforholdet mellom utleier og leietaker. I budsjettforhandlingene høsten 2022 fikk SV gjennomslag for at et utvalg skal vurdere hvordan leietagernes rettigheter kan styrkes, hvordan vi kan sikre grunnleggende botrygghet og sørge for at Husleieloven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet.
I tillegg jobber SV for en sterkere regulering av husleieprisene, for å unngå de enorme prisgalloppene vi har sett på leiemarkedet de siste årene.
Alle trenger et hjem. I løpet av de siste årene har boligprisene steget kraftig og muligheten til å skaffe seg et trygt hjem har blitt umulig for mange. Samtidig er det stadig flere som kjøper flere boliger uten at de skal bo i dem selv. Noen kjøper for å hjelpe barn og barnebarn med bolig, andre for å spekulere i prisvekst. Vår målsetting er at så mange som mulig skal ha mulighet til å kjøpe sin egen bolig om de ønsker det, og ellers bo i en trygg bolig.
Alle trenger et sted å bo og boutgifter det går an å leve med. Men unge opplever at boligprisene vokser raskere enn de greier å spare opp egenkapital. De som endelig har kommet seg inn på boligmarkedet sitter med langt høyere gjeld enn de ville gjort for bare få år siden. Mange må få hjelp fra foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet, noe som forsterker klasseskillene i boligmarkedet.
Skattepolitikken er viktig for hvordan boligmarkedet fungerer. Dessverre blir denne debatten dominert av skremselspropaganda fra høyresiden om at SV vil skatte folk fra hus og hjem. Det er det motsatte som er tilfelle: Det er boligprisgaloppen som påfører folk store utgifter og skaper økonomiske forskjeller. Ved å gjøre noe med dette vil flere kunne eie sitt eget hjem til priser det går an å leve med.
BSU er en fin spareordning for mange, men dessverre ser vi at ordningen først og fremst gir støtte til de unge som allerede har nok inntekt til å ha råd til å spare. Tall fra SSB har vist at det er de som tjener mest som også mottar mest, noe som fører til større sosial ulikhet og ikke mindre.
De som har lite, og som kanskje er de som trenger støtte for å kjøpe bolig, har ofte ikke råd til å spare og får dermed heller ikke noe støtte ut av ordningen. Det er altså en ordning som ikke treffer de som trenger det mest, og som i tillegg koster mye for fellesskapet. SV vil heller prioritere andre ordninger som gjør det lettere å komme inn på boligmarkedet, for eksempel gjennom å utvide hvem som kan få startlån i Husbanken eller leie- til eie ordninger og alternativ organisering av leiemarkedet som boligsosiale stiftelser, allmennboliger eller lignende.