Naturlig karbonlagring
Uten naturen vår hadde klimagassutslippene vært dobbelt så store. I dag lagres store mengder CO2-utslipp i naturen, både på land og i havet. For å løse klimakrisa er vi nødt til å ta vare på den verdifulle naturen vår som lagrer store mengder natur, og vi må øke naturens evne til å lagre karbon.
SV vil:
- At arealbruken skal innrettes på en måte som bevarer og øker naturens evne til å lagre karbon. Næringer må stimuleres til driftsformer som øker naturlig karbonlagring.
- At natur og landskap skal forvaltes slik at de varige karbonlagrene i jord, sedimenter og biomasse øker.
- Utrede nye modeller for samfunnsøkonomisk nytte, der også klimagassutslipp og nedbygging av naturarealer, myr og dyrka mark i større grad tillegges vekt.
Stoppe tapet av norsk natur
Vi trenger en nullvisjon for tap av natur. I dag bygges naturen ned bit for bit, og det gjelder også en rekke naturlige karbonlagre. For å ta vare på naturen og naturens egen evne til å lagre karbon mener SV at dersom natur skal kunne bygges ned, skal annen natur restaureres for å unngå ytterligere tap av natur. Dette er spesielt viktig for trua og verdifulle naturtyper og inngrepsfrie områder. SV mener alle forvaltningsnivåer må jobbe for å bli arealnøytrale i størst mulig grad.
SV vil:
- Innføre et nasjonalt naturbudsjett, som forholder seg til nasjonal grense for naturtap og målsetting for restaurering.
- Utrede en naturavgift for å stanse nedbygging av natur.
- Sikre midler til å gjennomføre miljøtiltak i kommunene. Kommunene spiller en nøkkelrolle i å løse både klima- og naturkrisa. Opprette en Natursatsordning som gir kommunene støtte til naturprosjekter etter modell fra Klimasatsordningen.
- Kreve at kommunene utarbeider arealbudsjetter og arealregnskaper for å begrense nedbygging.
- Bevare inngrepsfrie og større sammenhengende naturområder.
- Styrke arbeidet med naturregistrering. Det er grunnlaget for en kunnskapsbasert arealforvaltning. Derfor vil vi ferdigstille arbeidet med et økologisk grunnkart innen 2025 og ha et nasjonalt kartløft. SV vil også styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i staten, og i kommunene og fylkeskommunene gjennom øremerka midler.
- Utarbeide ny nasjonalparkplan. SV vil særlig prioritere forslag til nasjonalparker som gjør at man når målet om å verne et representativt utvalg av norsk natur.
- Utarbeide og gjennomføre Naturkur med konkrete tiltak for å nå naturmålene.
- Utrede virkemidler for å restaurere natur ved utbygginger.
- Gi plan- og arealforvaltningen tilbake til klima- og miljøministeren og reversere endringene som er gjort for å få færre innsigelser i plansaker.
- At kommunenes inntektssystem skal innrettes slik at det gis incentiver for klima- og naturhensyn.
- At næringslivet skal rapportere på klima- og naturrisiko. Det må utvikles en metodikk for rapportering og vurdering av naturrisiko, etter modell av klimarisiko.
- Gjennomgå regelverket for konsekvensutredninger for å sikre uavhengige og bedre beslutningsgrunnlag.
Karbonlagring i jordbruk
Kulturlandskapet lagrer store mengder karbon i jorda, mye mer enn man tidligere har trodd. Disse karbonlagrene er særlig trua av gjengroing som følge av redusert beiting og opphør av bruk. Ved å ta vare på kulturlandskapet kan vi både bevare verdifulle karbonlagre og viktige leveområder for pollinerende insekter. Derfor mener SV at karbonlagring i jord og i kulturlandskap må spille en viktigere rolle som klimatiltak i jordbruket.
SV vil:
- Ha som mål å doble beitebruken gjennom blant annet å øke beitetilskuddet og premiere melk og kjøtt fra grasfôra produksjon. De gressetende dyra bør beite der det ikke er optimalt å dyrke korn og på inn- og utmarksbeite. Forske på påvirkningen av beite på karbonlagring i jord.
- Verne all matjord gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheve vernet i plan- og bygningslova.
- Øke tilskuddene og forskingsmidlene til karbonlagring i jordbruket, for eksempel til produksjon og bruk av biokull, bruk av fangvekster og drenering.
Skog
Mesteparten av karbonet som lagres i skogen lagres i jorda. Så mye som 80 prosent av karbonlageret i en skog befinner seg i jorda. Når man hogger så å si alle trærne på et begrensa område vil det slippes ut betydelige mengder karbon fra skogen, og utslippene kan vare i flere tiår. Ved å drive et mer økologisk bærekraftig skogbruk og verne minst 10 prosent av skogen vår, kan vi ta vare på det verdifulle karbonlageret i skogen vår.
SV vil:
- Sikre at gamle og spesielt artsrike skoger vernes.
- Verne bymarkene.
- Stimulere til moderne plukkhogst, istedenfor store flatehogster. Det gir bedre kvalitetsvirke, høyere priser, bedre karbonbinding i jordsmonnet og mer naturmangfold.
- Bruk av sprøytemidler og tilskudd til miljøskadelig gjødsling i skogbruket må stanses.
- Vri tilskuddsordningene i skogbruket, fra å støtte vegutbygging og uforsvarlig drift, til å fremme økologisk forsvarlig skogbruk.
Myr
Myr og annen våtmark er at annet viktig karbonlager i norsk natur, som også er flomdempende og et viktig leveområde for mange arter. SV fikk i Statsbudsjett 2023 gjennomslag for forbud mot nedbygging av myr.
SV vil:
- Utvide forbudet mot nydyrking av myr til også å gjelde nedbygging til andre formål. Det innføres også forbud mot uttak og omsetning av torv.
- Auke tilskota og forskingsmidlar til karbonlagring gjennom restaurering av myr.
Fjell
Også i norske fjellområder skjer det betydelig karbonlagring i naturen. Disse karbonlagrene kan ødelegges av ulike typer inngrep som veier, hytteutbygging, vindkraftutbygging, kraftlinjer og lignende.
SV vil:
- Stanse nye hyttefelt i urørt natur, og si nei til nye hytter i områder som er viktige for villreinen, for samisk reindrift, i verneverdige og verna områder eller i randsoner til verneområder. SV vil legge til rette for hyttedeling.
- Utarbeide ambisiøse planretningslinjer for hyttebygging for å redusere det økende presset på sårbar natur, truede og sårbare arter og inngrepsfrie naturområder.
- Vedta strenge nasjonale planretningslinjer og byggeforskrifter for hyttebygging for å redusere energibruk og unngå inngrep i sårbar natur.
Hav
Tareskogen langs kysten vår binder over 13 millioner tonn CO2 hvert år. Det er like mye som 25 prosent av Norges årlige CO2-utslipp. I dag forsvinner tareskogene våre stadig raskere. Men heldigvis er de mulig å reetablere, men da trengs det ytterligere midler til restaurering.
Nye studier tyder på at utslippene fra bunntråling er like store som utslippene fra global luftfart. Utslippene fra bunntråling oppstår når trålposen dras langs bunnen og ødelegger karbonlagrene på havbunnen.
Nye studier viser at bunntråling kan stå for like store klimagassutslipp som verdens flytrafikk. Havbunnen er verdens største karbonlager, og dette karbonlageret forstyrres av bunntråling. Norge er et av de ti landene i verden med størst utslipp fra bunntråling. Derfor mener SV vi må kartlegge og redusere utslippene fra bunntråling i Norge og saste på kystfisket. Kystfisket er den mest skånsomme måten å drive fiske på og er det fisket med lavest utslipp per kg fanget fisk. Derfor mener SV det er svært viktig å ta vare på og styrke kystfisket framover.
SV vil:
- Opprette et nettverk av marine verneområder i Arktis.
- Styrke kartleggingen av naturmangfoldet i havet.
- Gjøre naturmangfoldloven gjeldende i hele Norges økonomiske sone.
- Verne minst 30 % av havområdene våre.