Kapittel 1: Folkets grønne skifte

I Norge har vi løst store samfunnsutfordringer i fellesskap, fra kriseforliket i mellomkrigstida til omfordelingen av inntektene og verdiskapningen fra oljeformuen. Vi står nå overfor enda større utfordringer. Forskjellene øker, og verden opplever en akutt klima- og naturkrise. Disse krisene gjør at vi ikke kan fortsette som før. Det vil gjøre uopprettelig skade og føre til at de som har minst, taper mest. Å løse klimakrisa og stanse nedbygging av natur og dyrka mark er avgjørende for jordas livsgrunnlag. Rapportene fra Klimapanelet og Naturpanelet må ligge til grunn for løsningene. I tillegg må tiltak for å løse klimakrisa virke positivt både lokalt og globalt. Tiltak som får ned de lokale utslippene, men som øker de globale utslippene, løser ikke klimaproblemene.

Dette er vår langsiktige samfunnsplan for hvordan vi i fellesskap håndterer krisene. Dette kan ikke skje over hodene til folk. Det må skje nedenfra.

SVs plan for rettferdig omstilling av Norge er en del av en global bevegelse på venstresiden som jobber for Green New Deal. Den er basert på tre byggesteiner: Vi skal kutte klimagassutslipp, bygge opp nye næringer og sikre arbeidsplasser, og dele for å få ned økonomiske forskjeller. Her er et rettferdig grønt skifte for Norge.

Felles innsats

Vi skal bygge nye næringer og sikre sysselsettinga, kutte klimagassutslipp, redusere sosiale forskjeller og styrke velferden, og samtidig sikre naturmangfoldet. Dette forutsetter at alle deler av samfunnet involveres. Vi skal vri offentlige budsjetter, skatter og avgifter, pengepolitikken og finansmarkedene, næringsliv og arbeidskraft over til en felles innsats. Vi trenger en aktiv næringspolitikk med statlige investeringer og krav for å sikre industribygging og offensive klimakutt.

Store forskjeller, usikkerhet og utrygghet for egen framtid er et hinder for å klare en slik omstilling. Det er derfor en forutsetning at forskjellene må ned og velferden bygges opp. Velferdsordninger må styrkes for å sikre trygghet for den enkelte ved omstillinger. En rettferdig og vellykket omstilling krever at vi har jobber til alle som kan og vil jobbe. Olje- og gassindustrien kan ikke fortsette å være en bærende næring for landet. Det er derfor nødvendig med en ny stor industrisatsing på nye arbeidsplasser som bygger på den kunnskapen og kompetansen vi har. Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk, vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. Vi må sikre arbeidsplasser som er viktige i dag og for framtida.

En grønn økonomisk omstilling

Det finnes nok av penger, både i Norge og i verden, til å sørge for grønn omstilling, men pengene finner ikke veien dit de skal. Hele økonomien skal rigges for framtida, og klima og natur må inngå i alle regnestykker. Staten skal gå foran og investere storstilt. Omstillingsarbeidet kan ikke overlates til markedet.

For å omstille økonomien trengs det store investeringer i nye næringer, fornybar energi og infrastruktur. I dag investeres pengene i for stor grad i aktiviteter og infrastruktur som øker utslippene og hindrer omstilling, samt bidrar til spekulasjon i eiendom og aksjemarked.

Finansnæringa kan bidra til omstilling i andre næringer hvis kreditten styres mot grønne investeringer. Det krever sterkere statlig regulering og utelukkelse av investeringer som øker utslippene.

SV vil:

• at den økonomiske politikken og statsbudsjettene skal styres etter Paris-avtalens mål om maksimalt 1,5 graders oppvarming og stimulere til kutt i utslipp.
• ha en målrettet økning av CO₂-avgiften i samspill med andre virkemidler, slik at utslippene kuttes så raskt som nødvendig for å begrense oppvarming til 1,5 grader. Det skal ikke gis avgiftslettelser på andre miljøavgifter som reduserer miljøvirkningen av CO₂-avgiften for å kompensere for økt CO₂-avgift.
• etablere et klimabudsjett som styringsverktøy for kommende statsbudsjett og rapportere om klimarisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett. Vi må kreve at framtidige statsbudsjett skal være i tråd med vedtatte klimamål og styre mot at klimamålene nås.
• føre en aktiv næringspolitikk som sikrer omstilling gjennom strategisk investering, eierskap, lån og tilskuddsordninger.
• at næringslivet skal rapportere på klima- og naturrisiko. Det må utvikles en metodikk for rapportering og vurdering av naturrisiko, etter modell av klimarisiko.
• opprette en statlig, grønn investeringsbank som skal være en motor i den grønne omstillinga ved å sikre langsiktig kapital.
• endre sentralbankloven slik at klimaomstilling blir en del av formålet til Norges Bank.
• gjennomgå skattesystemet for næringsvirksomhet for å fremme grønne investeringer.
• regulere banksektoren slik at mer av kreditten styres til grønne prosjekt.

• gi Finanstilsynet i oppdrag å kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner, samt gjøre vurdering av klimarisiko til en del av Finanstilsynets mandat.
• bruke Kommunalbanken til å gjøre kommunene grønnere, gjennom flere grønne lån og obligasjoner.
• forhindre grønnvasking ved å utvikle klare standarder for produkt som grønne boliglån og forby markedsføring av «grønne» finansprodukt som ikke reelt sett er miljøvennlige.
• bistå kommunene slik at kommunale pensjonspenger og andre kommunale fondsmidler trekkes ut av fossil energi.
• stille klare krav til hva som klassifiserer til å være grønne obligasjoner, for å unngå grønnvasking, og styrke markedet for grønne obligasjoner i Norge, gjennom offentlige finansinstitusjoner.
• lage og gjennomføre en nasjonal forpliktende klima- og energiplan for kutt i alle sektorer, også de kvotepliktige, med utslippsmål og karbonbudsjett for hver enkelt utslippssektor i Norge.
• bruke forurensningsloven til å stille krav om utfasing av fossil energibruk og fossile utslippskilder, slik som forbudet mot bruk av oljefyr.
• innføre et forbruksbasert klimaregnskap som viser de totale utslippene vårt forbruk forårsaker, og lage en plan for å kutte utslippene fra forbruket vårt.

• utrede og innføre karbontoll for import av varer slik at det er mulig å få ned importerte utslipp.
• sikre midler til å gjennomføre miljøtiltak i kommunene. Kommunene spiller en nøkkelrolle i å løse både klima- og naturkrisa. Stille krav om å bruke klima- og naturbudsjettet lokalt.
• inngå forpliktende klimaavtaler med ulike sektorer for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med Paris-avtalen, for eksempel etter modell fra NO_x-fondet.

Statens eierskap og virkemidler

Staten skal ta den ledende rollen i å gjennomføre en grønn og rettferdig omstilling. Lover, planer, eierskap og handelsregler er sentrale virkemidler som må tas i bruk. EU-/EØS-regelverk skal ikke begrense den statlige verktøykassen i utformingen av tiltak for klimakutt.

Det offentlige har stor påvirkning gjennom sin rolle som innkjøper og gjennom virkemidler som skal stimulere og støtte norsk næringsutvikling. SVs mål for perioden er å legge om innkjøpspolitikken og statens virkemidler slik at offentlige midler alltid skal etterspørre nullutslippsløsninger og kun unntaksvis aksepterer lavutslippsløsninger som alternativ. Det skal stilles krav om tariffestede lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil gjøre både offentlig virksomhet og næringsliv mer framtidsretta. På denne måten vil norsk næringsliv få muligheten til å bygge konkurransefortrinn i en verden som må omstilles.

Det må være sammenheng mellom Norges klimamål og hvilke tiltak vi finansierer over de offentlige budsjettene. Altfor lenge har vi finansiert tiltak som er med på å undergrave klimamålene.

Staten skal drive aktivt eierskap for å sikre bærekraftige investeringer. Norge eier mange store selskap helt eller delvis. Mange av disse opererer innenfor sektorer som må endres eller er avgjørende for å få til en grønn og rettferdig omstilling. Historisk har statlig eierskap vært en viktig pådriver for industrialisering, sysselsetting og velferd i Norge. Skal vi i fellesskap klare å få til omstilling, både kan og må statlige selskap gå i front. SV vil øke statlig eierskap i nøkkelsektorer i årene som kommer.

SV vil:

• styrke det statlige eierskapet i viktige næringer og infrastruktur for framtida og gjøre Norge verdensledende på det grønne skiftet.
• opprette et grønt statlig investeringsselskap som fungerer som en grønn gigant, og gjøre storskala investeringer for å bygge ny, grønn industri. De ulike enkeltsatsningene og fond for hver enkelt industrisatsning skal samles under dette selskapet.
• sikre tilgang til fornybar energi for grønn omstilling og utfasing av fossil energi.
• vektlegge miljø minst 50 prosent i alle anbudsprosesser og innfase nullutslippskrav i offentlige anbud. Kommuner og fylkeskommuner må kompenseres for ekstrakostnader knyttet til omstilling og ny teknologi.
• etablere statistikkbank over offentlige anskaffelser, hvor miljø og arbeidsforhold rapporteres særskilt. Statistikken skal brukes aktivt for å kontrollere at krav overholdes.
• stille krav om lave klimagassutslipp i materialer og prosesser ved offentlige anskaffelser for å bidra til lønnsomhet og utløse klimaløsninger som karbonfangst.
• utarbeide en offensiv grønn eksportstrategi i samråd med partene i arbeidslivet. Eksportgarantiordningene skal bygge målrettet opp om dette.
• sørge for at lånegarantier og -ordninger for bedrifter er grønne.

• endre mandatene, vedtektene og oppdraget til virkemiddelapparatet og alle støtteordninger og institusjoner for næringslivet, slik at grønn omstilling blir et av hovedmålene de jobber for.
• bruke mer av forskningsressursene til grønn og rettferdig omstilling, ikke olje og gass. SV vil frigjøre midler og kompetanse til annen næringsrettet forskning, som for eksempel forskning på fornybar energi og klimavennlig teknologi.
• stanse støtte eller lån til olje- og gassektoren og bruke midlene til annen næringsstøtte.

• styrke Klima- og energifondet og gi Enova økte overføringer og tydelig oppdrag om å realisere utslippskutt i industrien, transportsektoren, og støtte til energieffektivisering i alle typer bygg og anlegg. Vi må sikre at alle har tilgang på Enova-midlene, ikke bare de største og rikeste.
• endre den overordnede målsetningen til statlige selskap om å aktivt bidra til grønn omstilling, i tillegg til å levere avkastning over tid.
• innføre en regelmessig strategisk gjennomgang av statlig eierskap, i tillegg til eierskapsmeldinger.
• kreve større åpenhet om og effektive tiltak for å motvirke de store og økende klimagassutslippene fra militær virksomhet.

Kutte – for et nullutslippssamfunn

Norge har forpliktet seg til å bidra til å nå Paris-avtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1,5-graders oppvarming. For å få dette til må verden halvere sine klimagassutslipp fram til 2030, og de rike landene må kutte enda mer. Utslippene må raskest mulig ned til null, og innen 2050 må verden ha negative utslipp, og derfor må vi fjerne klimagasser fra atmosfæren. Norge må kutte sine utslipp så mye som mulig, og minst 70 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Innen 2040 må Norge bidra til null eller negative utslipp. Vi bør ta ansvar for egne utslipp, samt importerte og eksporterte utslipp.

Norge bør ta ansvar for vår andel av globale utslipp som ikke er omfattet av en klimaavtale, som utslipp fra internasjonal skipsfart og flytrafikk. Å betale andre land for å gjennomføre kuttene våre er en dårlig klimastrategi for Norge. Det er usolidarisk, og det er kortsiktig fordi det vil utsette nødvendig omstilling og gjøre det mer utfordrende når verden skal over til et nullutslippssamfunn. Det er ikke akseptabelt at EUs kvotesystem og fleksible mekanismer i klimaavtalen med EU bremser klimakutt i Norge.

Nøkkelen til store kutt i klimagassutslippene er å redusere energiforbruket og erstatte fossil energi med fornybar energi i alle deler av samfunnet, og samtidig ta vare på naturens evne til å binde karbon. Norge skal elektrifiseres. I tillegg må vi ha andre fornybare løsninger og nullutslippsløsninger for å kutte utslipp der det ikke er mulig eller er vanskelig å elektrifisere.

Nullutslipp i transport

Nøkkelen til store kutt i klimagassutslipp i transportsektoren er at all fossil energibruk skal bort. Norge er en fiske- og sjøfartsnasjon som kan bli verdensledende i klimavennlige løsninger. Biogass må særlig bidra i tyngre kjøretøy. Jernbanen skal ha null utslipp. Det er et mål at hele kortbanenettet for fly skal elektrifiseres innen 2030.

SV vil at all vekst i persontrafikk i byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, og at privatbilisme reduseres med 40 prosent i alle store byer innen 2030. Vi vil styre mot å nå målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler allerede i 2023, og i 2025 skal også nye lette varebiler ha null utslipp.

SV vil:

• at alle nye ferger, busser og hurtigbåter skal bruke nullutslippsteknologi eller gå på biogass. Staten skal sørge for at fylkeskommunene kompenseres for de økte utgiftene dette medfører.
• at cruiseferger og andre skip som brukes i turistsammenheng, skal seile utslippsfritt eller på biogass inn i norske fjorder.
• sikre at kommunene kan stille miljøkrav til skip ved havneanløp, og avvise skip som ikke oppfyller disse.
• sørge for at hele kystfiskeflåten omfattes av Enovas ordninger, at havneinfrastruktur oppgraderes, og at det legges til rette for landstrøm for større skip.
• stille krav om nullutslippsløsninger eller bærekraftig fornybart drivstoff for nye driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.
• innføre høyere miljøstandarder for statlig eide skip. Vi må bruke statlig eide skip til å teste og utvikle ny miljøteknologi, og kreve nullutslipp og fornybare løsninger ved vedlikehold.
• framskynde statlige investeringer i nye skip på nullutslipp og bærekraftige, fornybare løsninger.
• utrede å innføre samme avgiftsfordel for elektriske fritidsbåter etter mønster av elbiler, samt kjøpsavgift på nye båter med utslipp.
• at det skal være mer lønnsomt å kjøpe en nullutslippsbil enn en fossilbil. Økte kjøpsavgifter for elbiler må alltid følges av en større økning for fossilbiler i samme klasse. Det skal fases inn merverdiavgift for kjøpsbeløpet over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler.
• utrede forbud mot kjøp og import av nye personbiler og lettere varebiler på fossilt drivstoff.
• at skattehullet på biler med utslipp i leasingmarkedet skal tettes slik at elbiler vinner konkurransen også i leasing. Slik sikrer man flere elbiler for folk flest i bruktbilmarkedet.
• legge til rette for en planmessig utbygging av fyllestasjoner for biogass.
• gi kommunene mulighet til å etablere nullutslippssoner der de ønsker det.
• sikre at fylkeskommunen kan stille miljøkrav til kommersielle bussruter.
• fase inn nullutslippsteknologi og fornybare drivstoff for lastebiler ved å øke kjøpsavgiftene på forurensende kjøretøyteknologi. SV vil gi fritak i bomringen fram til kjøretøyene utgjør minst 25 prosent av passeringene.
• gi tungtransport som går på biogass, fritak fra bompengeinnkreving.
• gradvis trappe opp omsetningskravet til avansert biodrivstoff uten avskogingseffekt og fornybart syntetisk drivstoff, og kravet til innblanding av avansert biojetdrivstoff, til 100 prosent.
• ha en helhetlig plan som viser hvordan de knappe bioressursene kan forvaltes og utnyttes på en best mulig måte for natur og klima.
• innføre sterke incentivordninger for innfasing av anleggsmaskiner, landbruksmaskiner og tungtransport med nullutslipp eller redusere utslipp sterkt etter modell fra elbil-satsingen.
• stille krav om bruk av el- og hybridfly med avansert biodrivstoff på kortbanenettet så snart teknologien er tilgjengelig.
• stille krav til at norske aktører i internasjonal luft- og skipsfart reduserer klimagassutslippene sine.

Nullutslipp i industrien

Nullutslippsløsninger i industrien vil gi norsk næringsliv en konkurransemessig fordel og bidra til nødvendige utslippskutt. Derfor vil vi både stimulere til omstilling og stille klare krav.

SV vil:

• så raskt som mulig fjerne bruk av fossil olje, kull og gass i industrien som ikke lar seg rense, senest innen 2030, og kutte klimagassutslipp fra industrien.
• sørge for en forutsigbar finansiering og realisering av fullskala karbonfangst- og lagring, inkludert transport, som for eksempel Langskip-prosjektet, og støtte relaterte prosjekt for å øke utnyttelsen av den nye verdikjeden i karbonhåndtering.
• erstatte kullkraftverket på Svalbard med en utslippsfri energiløsning.
• trappe opp tilskudd til å legge om industriprosesser fra fossile innsatsfaktorer til elektrifisering og bærekraftige fornybare løsninger gjennom industriprogram i Enova og Gassnova, miljøteknologiordningen og grønne investeringsfond. Ordningene må utvides slik at alle kvalifiserte søknader til utslippsreduserende tiltak kan få støtte.
• innføre forbud mot fossil fyring i industrien innen 2025.
• at alle bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie eller ta i bruk fornybart bærekraftig drivstoff.
• gå imot gasskraft. Det må ikke bygges nye gasskraftverk eller etableres mobile gasskraftverk. Eksisterende gasskraftverk må renses eller legges ned og erstattes av fornybar energi.
• innføre nye avskrivningsregler for grønn industri som gjør det lønnsomt å investere i tiltak som kutter klimagassutslipp fra produksjon i Norge.
• videreføre en CO₂-kompensasjonsordning for industrien som sikrer norsk industri, hindrer karbonlekkasje og stimulerer til reduksjon i klimautslipp og omstilling til klimavennlige prosesser.
• etablere et program for null klimagassutslipp fra prosess- og materialindustrien, i nært samarbeid med bransjen og partene i arbeidslivet.
• elektrifisere havbruksnæringa og stille krav til nullutslippsløsninger i offshore-supplyskip.

Bygge – en ny industrisatsing

Petroleumssektoren har gitt Norge store inntekter og over flere tiår bidratt til storskala teknologisk og industriell utvikling og sysselsetting. Men i takt med at sektoren fikk vokse langt mer enn den opprinnelige oljepolitikken la til grunn, har den sterke oljeavhengigheten skygget for annen industrisatsing.

Denne avhengigheten må erstattes av nye industrisatsinger og videreutvikling av eksisterende industri. SV vil ha et nasjonalt industrimål, hvor industriproduksjon, med unntak av petroleumsrelatert industri, skal utgjøre 20 prosent av verdiskapingen i 2040.

SV vil prioritere industrier som kan bidra til å redusere utslipp mest mulig nasjonalt og globalt, som har lavest miljøavtrykk, som bidrar mest til nasjonal verdiskaping, og som skaper mest mulig positive ringvirkninger i distriktene og andre deler av samfunnet.

Petroleumspolitikk

Verden har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut, om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer, og i dag ser vi en rask omstilling til fornybare energiformer på verdensbasis. Dette vil utfordre lønnsomheten i framtidige norske oljeprosjekt, og framover er det lite sannsynlig at vi vil finne nok lønnsom olje til å holde norske petroleumsrelaterte næringer gående.

Dagens høye lete- og investeringstempo innen olje og gass gjør det dessuten vanskelig å få nok folk, kompetanse og kapital til annen industri. Risikoen ved å være avhengig av én industri som må omstilles til andre oppgaver, øker stadig. For at overgangen til en utslippsfri og miljøvennlig økonomi samtidig skal sikre trygge arbeidsplasser, må den skje på en planmessig måte.

Norge har i femti år eksportert olje og gass, og dermed bidratt til enorme globale klimagassutslipp. Norge har et historisk ansvar for både å kutte utslipp i Norge og bidra til utslippskutt internasjonalt.

SV vil:

• at Norges olje- og gassproduksjon må reduseres slik at verden har en god sjanse til å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader.
• at Norge ikke skal gi flere lete- eller utvinningstillatelser for ny olje- og gassutvinning på norsk sokkel.
• at utvinningstillatelser ikke skal forlenges automatisk, men vurderes etter strenge krav til lønnsomhet og påvirkning på klima og miljø. Alle søknader om forlengelse av utvinningstillatelser som strider mot 1,5-gradersmålet, skal stanses.
• sette krav til at eksisterende og eventuelt nye felt for utvinning av olje og gass skal tas i bruk for testing og anvendelse av karbonfangst- og miljøteknologi, og til å øke etterspørsel etter ammoniakk, hydrogen og biogass i skipsfart.
• redusere utslippene på sokkelen gjennom redusert produksjon, økt CO₂-avgift og elektrifisering ved bruk av offshore havvind. Oljenæringa må gis pålegg om å bygge ut like mye offshore havvind som de trenger til elektrifiseringen, og betale for disse investeringene. 
• at elektrifisering ikke skal brukes til å opprettholde oljeproduksjon som er i strid med 1,5-gradersmålet.
• at alle landanlegg som i dag drives med fossil energi, skal pålegges å drive utslippsfritt fra 2025.
• gå inn for varig petroleumsfrie områder, forankret i forvaltningsplanene, i særskilt sårbare områder. Dette inkluderer blant annet områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, ved Jan Mayen, Iskantsonen, Trænarevet, Skagerrak, polarfronten, Iverryggen og på Møre-feltene.
• endre petroleumslovgivningen for å fremme omstilling og miljøhensyn, blant annet ved å åpne for å trekke tilbake utvinningstillatelser der oppdatert viten om naturverdier er kommet fram.
• fastslå og endre definisjonen av iskanten slik at den defineres i tråd med miljøfaglige og marinfaglige råd.
• utrede og innføre en utvinningsavgift på petroleum for å sørge for at den minst lønnsomme oljen blir liggende i bakken. Inntektene bør blant annet gå til å utløse klimatiltak i bransjen og til omstilling av industrien mot andre næringer.
• sørge for at skatteregimet ikke favoriserer petroleumsinvesteringer framfor investeringer i landbasert industri. Dagens petroleumsskatteregime må endres til et nøytralt system.
• avskaffe leterefusjonsordningen.
• ta et internasjonalt initiativ til en avtale med andre oljeproduserende land med mål om å begrense produksjonen av olje og gass.
• gjennomgå den samfunnsøkonomiske lønnsomheten på norsk sokkel med mål om å stoppe ulønnsomme utbygginger.
• selge Equinor ut av alle utenlandske fossile energiprosjekt.
• utrede og innføre økonomiske sanksjoner mot unødig fakling.
• at oljenæringa ikke skal få lov til å drive med lobbyvirksomhet i norsk skole.
• avvikle Skattefunn-ordningen for all petroleumsrelatert aktivitet.

Maritime næringer

Norge er først og fremst et havland. Gjennom hele vår historie som nasjon har havnæringene vært bærebjelken for verdiskaping og inntekter. Å satse på maritim sektor og gjøre den bærekraftig og utslippsfri gjør den til en viktig framtidsnæring, med stort potensial for eksport av teknologi og produkt. SV vil bruke norskekysten for utvikling av nullutslipp i global skipsfart, og med utgangspunkt i norsk kompetanse.

SV vil:

• sikre verftsindustri gjennom oppkjøp, støtteordninger og oppdrag.
• bidra til å gjøre den globale skipstrafikken utslippsfri med utgangspunkt i norsk kompetanse og næringer, ved å etablere et nasjonalt program gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.
• sette norsk verftsindustri i stand til å kunne gjennomføre hele kontrakter i bygg og konstruksjon av autonome godsskip. Ingen norsk etterspørrer skal måtte sette ut hele eller vesentlige deler av kontrakter for å få bygd autonome og utslippsfrie skip.
• styrke nettolønnsordningen for å stimulere til at flere skip registreres i NOR-registeret.

Flytende havvind

Flytende havvind kan gi store muligheter for energiproduksjon og et nytt norsk industrieventyr. Det må legges til rette for flytende havvind i norsk økonomisk sone, innenfor et konsesjonsregelverk som tar hensyn til både artsmangfoldet i havet og andre næringer. Havvind er en industri med stort internasjonalt potensial som Norge har kompetanse og infrastruktur for. Det må på plass støtteordninger som kan stimulere til en effektiv utvikling av flytende havvind, noe som vil gi bedre vilkår for leverandørindustrien i Norge. Det skal sikres at en vesentlig del av grunnrenta fra havvind tilfaller fellesskapet, gjennom beskatning og direkte eierskap.

SV vil:

• støtte utvikling og utbygging av flytende havvind.
• gi eksportstøtte for salg av teknologi.
• stille krav om at havvindindustri skal gi arbeidsplasser og ringvirkninger i Norge.
• bruke havvind til elektrifisering av oljeinstallasjoner der forholdene ligger til rette for det.
• utrede hvilke steder og miljøer som kan egne seg for utbygging av havvind-industri. Det må stilles strenge krav til konsesjonsprosessen for havvind, og flytende havvind skal ikke utvikles i områder der det blir konflikt med natur og fiskeressurser eller i kystnære strøk.
• bruke statlig eierskap til å investere i havvind, enten gjennom et nytt statlig selskap eller ved å bruke eierstyringen i de etablerte selskapene.
• at en vesentlig del av grunnrenta fra havvind skal tilfalle fellesskapet, gjennom beskatning og direkte eierskap.
• gjennomføre en nasjonal kartlegging av det marine økosystemet for å sikre grunnleggende kunnskap for vurderinger for lokalisering og omsyn til biologisk mangfold.
• styrke arealforvaltningen til havs for å forebygge konflikter mellom de ulike interessene som vil bruke havrommet. Styrke forvaltningsplanene slik at de reelt samordner arealbruken til havs som en samordna plan for bruk og vern i havet.
• utvikle en fullverdig leverandørindustri som skal skape minst 3 GW installert effekt innen 2030.

Karbonfangst og -lagring

Innenfor noen industrier er det ikke mulig å bli kvitt klimagassutslipp uten å ta i bruk karbonfangst og -lagring, som i sementproduksjon og ved avfallsforbrenning. Karbonfangst kan også bidra til netto opptak av CO₂ fra atmosfæren, som er nødvendig for å nå klimamålene. Norges mulighet til å lagre CO₂ fra hele Europa på bunnen av Nordsjøen gjør at lagring, håndtering, transport og eksport av fangstteknologi gir store muligheter for norsk leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge. Klimapolitikken må også fremme karbonfangst og lagring i naturen og gjennom biologiske prosesser.

SV vil:

• utrede muligheten for karbonfangst og lagring fra biomasse.
• gi støtte til minst to fullskala pilotanlegg for karbonfangst og -lagring.
• Sette i gang utredning for å få på plass karbonfangst og -lagring ved alle de store avfallsforbrenningsanleggene i Norge og andre punktutslipp som vanskelig lar seg elektrifisere.
• utrede videre modeller for statlig medfinansiering av framtidige karbonfangst og ‑lagringsprodukt.
• innføre en avgift for sement produsert med utslipp for å gi økonomisk støtte til sement fra anlegg med karbonfangst.
• gi investeringstilskudd til prosjekt som sikter mot karbonfangst og -bruk (CCU), som produksjon av bioetanol og alger, eller i stålproduksjon.
• gi investeringstilskudd til prosjekt som bidrar med negative utslipp igjennom bioenergiproduksjon kombinert med karbonfangst og -lagring.

Utslippsfri prosessindustri

Prosessindustrien er en av Norges største eksportnæringer med produksjon langs hele kysten. Bransjen er teknologisk ledende med lavt spesifikt energiforbruk og spesifikt klimaavtrykk og har mål om null utslipp innen 2050. Prosessindustrien omfatter blant annet leveranser til fornybar energiproduksjon.

SV vil:

• sikre bransjen stabil forsyning av fornybar energi til forutsigbare priser.
• etablere et program for nullutslipp og fornybare reduksjonsmidler fra prosess- og materialindustrien i nært samarbeid med bransjen og partene i arbeidslivet.
• videreføre en CO₂-kompensasjonsordning kombinert med en samarbeidsavtale med bransjen om nullutslipp og energiøkonomisering.
• samarbeide med bransjen om å utvikle verdensledende teknologi for nullutslipp og sirkulærøkonomi, samt videreforedling/spesialisering som kan skaffe flere arbeidsplasser.
• arbeide for internasjonale standarder for miljødeklarasjon.

Batteriproduksjon

Norge ligger langt framme på elektrifisering av mange sektorer og er avhengig av batteriteknologi for å klare det. Det finnes flere norske batterifabrikker, og vi har sterke fagmiljøer, men vi mangler fabrikker som lager battericeller. Over 95 prosent av verdens elbilbatterier produseres i dag i Asia. SV vil at Norge skal ta en ledende rolle i dette markedet framover, på både produksjon, gjenbruk og resirkulering av batterier.

SV vil:

• legge til rette for storskala batteriproduksjon i Norge.
• at det offentlige skal etterspørre, stille krav og bidra til å utvikle resirkulerings- og gjenbruksløsninger for materialer.
• at det må stilles krav i offentlige anbud til gode miljø- og arbeidsvilkår i produksjonen, og transparens i leverandørkjeden av batterier, for å sikre at materialene er i tråd med menneskerettigheter, arbeidsforhold og akseptable naturinngrep.

Hydrogenproduksjon

Hydrogen fra elektrisitet fra fornybar energi vil bli en stadig viktigere energibærer og vil sammen med brenselsceller kunne erstatte ren batteridrift i for eksempel ferger og øvrig kystflåte. Også i industrien kan hydrogen erstatte karbontunge innsatsmidler. Blå hydrogen fra gass med karbonfangst og -lagring kan være aktuelt på eksisterende gassfelt, kombinert med klimakrav som sikrer at det ikke blir et skalkeskjul for forlengelse av fossilalderen.

SV vil:

• opprette et eget hydrogenfond og et statlig hydrogenselskap for å utvikle bruk og produksjon av en hydrogenindustri i Norge. Satsingen skal prioritere utvikling av hydrogen basert på fornybare energikilder framfor fra fossile kilder.
• innføre bruk av hydrogen som drivstoff på utvalgte strekninger innenfor ferge og jernbane.
• støtte innførsel av hydrogen i deler av kraftkrevende industri for å erstatte fossile råstoff.
• vurdere utslippskrav til gjødselindustrien for å utløse grønn hydrogenbruk, der det samtidig er lagt til rette for omstillinga gjennom tilgang til kraft og investeringsstøtte til nye elektrolyseanlegg.
• tilby investeringsstøtte til elektrolysører og gi driftsstøtte etter prinsippet om såkalte differansekontrakter for å kompensere for CO₂-kutt utover det CO₂-kompenserte.

Selvkjørende transport

Norge har i dag en lederrolle i utviklingen av fjernstyrte og autonome teknologier for kjøretøy og fartøy. Disse teknologiene vil være en vesentlig del av elektrifiseringen som skjer i transportsektoren. For SV er det viktig at slik teknologi også er trygg, og at innføringen skjer i nær kontakt med de ansattes organisasjoner.

SV vil:

• legge til rette for flere, større pilotprosjekt og testarenaer for autonomi på land, sjø og i lufta. Nye omlastningsterminaler for gods må planlegges for økt autonomi.
• ·         støtte opp under eksport av teknologi og produkt.
• passe på at lovverket er i pakt med utviklingen på feltet, og at personvern og sikkerhet ivaretas.

Bioindustri

Bioøkonomi er industri basert på det vi har gjort siden tidenes morgen: høsting og foredling av naturressurser. Innenfor fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk er det et stort potensial for nye arbeidsplasser og nye næringer som lager alt fra nye materialer og mat til energi og medisiner. I dag eksporterer Norge i stor grad råvarene. Mer foredling i Norge vil gi arbeidsplasser og øke ressursgrunnlaget for verdiskaping i form av mangfoldige ferdigvarer med høy verdi i et globalt marked. Foredling vil også skape grunnlag for klimakutt og utvikling av en global konkurransedyktig leverandørnæring, så lenge vi holder oss innenfor norsk naturs tålegrenser.

SV vil:

• etablere et BioNova etter modell fra Gassnova, for å støtte oppstart og utvikling av nye, bioteknologiske prosjekt.
• etablere mål og programmer som bidrar til å øke bioøkonomiens andel av industriproduksjonen i Norge vesentlig.
• favorisere biobaserte produkt som er kortreist og inngår i en sirkulær økonomi, for eksempel gjennom økt bruk av tre i statlige bygg.
• etablere nasjonale mål for fosforgjenvinning og utrede virkemidler for å styrke markedet for sekundært fosfor.
• utvikle produksjon av proteinfôr til husdyr og fiskeoppdrett på norske ressurser.
• kartlegge og sikre nasjonalt eierskap til genetiske ressurser på norsk territorium.
• styrke forskning og utvikling av nye metoder for dyrking og produksjon av mat fra alger og skjell, som et viktig bidrag til å skaffe nok sunn og sikker kost for verdens økende befolkning.

Øvrig industri

I tillegg til de helt nye industrisatsingene er det avgjørende at eksisterende industri videreutvikles. Vi er avhengig av en sterk industrisektor for å opprettholde velstand over tid. En sterk fagbevegelse, høyt kompetansenivå og flate hierarkier har gitt høy produktivitet og omstillingsevne i norsk industri. Alt dette må ivaretas og styrkes for å øke norsk konkurranseevne og sikre sysselsetting, eksportinntekter og en variert næringsstruktur.

SV vil:

• sikre forutsigbare kraftpriser til prosessindustrien. Norsk prosessindustri skal være verdensledende på klimaløsninger.
• åpne nye dører for norsk industri. Norske eksportordninger skal stimulere til ny anvendelse av norsk teknologi og ferdigvareindustri, og søke nye markeder der norsk teknologi og produkt kan komme til anvendelse.
• senke avskrivninger på industrimaskiner for å øke investeringsviljen i landindustrien.
• etablere et større nasjonalt program for avansert industriproduksjon etter modell fra Tyskland og Storbritannia, der en prioriterer sektorer der Norge har gode sjanser til å lykkes, samt aktivt overføre kompetanse og teknologi fra offshorenæringene.
• opprettholde gode garanti- og finansieringsordninger til norske eksportbedrifter.
• innføre statlige garantiordninger for etablering av ny klimavennlig industri.
• legge til rette for romindustrien gjennom nye støtteordninger, mer utdanning og forskning, samt økt støtte til nasjonale romprosjekt som Andøya Spaceport.
• ha aktiv rekruttering, om nødvendig kvotering av kvinner, inn i grønne industriarbeidsplasser – også i lederposisjoner.

Mineraler

SV vil sørge for god balanse mellom utvikling av mineralnæringa og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Norge er et fjelland som er rikt på mineraler. Det har gitt oss mange arbeidsplasser, men også problem som forurensning og store arealinngrep. Langsiktig miljøforvaltning er viktig for mineralnæringa.

SV vil:

• opprette et statlig mineralselskap som kan drive utforskning og utvinning av mineraler hvor det sikres lokale arbeidsplasser og verdiskapning.
• at det i konsesjonsprosessene skal prioriteres uttak av særlig nyttige mineraler.
• stille strenge miljøkrav. Uttak av mineraler skal være i tråd med føre-var-prinsippet, og det skal stilles krav til fondsavsetning for opprydding før avvikling.
• innføre et moratorium mot gruvedrift på havbunnen, inntil det er gjort grundige kartlegginger av økosystemene som vil bli berørt.
• utrede konsekvensene av mineralutvinning på kontinentalsokkelen.
• kartlegge mineralressursene i Norge, til lands og på sokkelen. Vi må styrke Norges Geologiske Undersøkelse og kommunenes industrielle og bergtekniske kompetanse.
• innføre tilskudd til forskning og pilotanlegg for håndtering av overskuddsmasse.
• bidra til en større norsk industri i utvinningen av sjeldne jordarter.
• stille krav om bankgarantier ved mineralvirksomhet, som sikrer miljøopprydding når gruvevirksomhet avsluttes eller eventuelt går konkurs.
• forby sjødeponi og stoppe de planlagte dumpingene av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Vi vil innføre avgift på dumping av gruveavfall og stille krav om resirkulering og tilbakeføring av natur. Videre vil vi stille krav til reduserte avfallsmengder, økt utnyttelse av ressursene og stimulere til alternativ bruk av restmassene.

Dele – for en rettferdig omstilling

En rettferdig omstilling må skje nedenfra på folkets premisser. Omstillinga må være for de mange, av de mange. Suksessen til den norske økonomien bygger på den norske modellen med høy grad av fagorganisering, kollektiv lønnsdannelse med landsomfattende tariffavtaler, sentrale lønnsoppgjør og høy produktivitet. Dette må vi bygge videre på. Det viktigste grepet for en rettferdig omstilling er en aktiv stat og en næringspolitikk som sikrer eksisterende arbeidsplasser og satser på nye. Omstillinga må skje gjennom et aktivt trepartssamarbeid, der staten stiller krav om omstilling til nullutslippssamfunnet og bidrar med penger til omstillinga i dialog med arbeidslivets parter.

Små forskjeller og et organisert arbeidsliv er en forutsetning for å gjennomføre nødvendige grep for å kutte klimagassutslipp på en rettferdig måte. Dette gjøres i hovedsak ved en omfattende omfordeling av penger og å satse på fellesskapsløsninger og en sterk velferdsstat. Omstilling skal ikke føre til at forskjellene går opp.

Arbeid til alle

Vi trenger alle hoder og hender som kan jobbe, i årene som kommer. Bare i kommunene trengs flere titalls tusen årsverk de neste årene, dersom velferdsnivået skal holdes på samme nivå som i dag. Samtidig, med forventet nedgang i aktiviteten innenfor petroleum, må vi både legge til rette for nye oppdrag for alle dem som i dag jobber der, og for nye næringer og industri som kan erstatte inntektene fra petroleum.

Det er mange som i dag står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og har sin inntekt fra ulike velferdsytelser. Det må ses på som en sentral oppgave å få til en omstilling som inkluderer de som har mulighet til å jobbe. For å sikre nok arbeid til alle og en bærekraftig utvikling vil vi i framtida også i større grad måtte dele på arbeidet.

SV vil:

• utarbeide en nasjonal sysselsettingsplan og et jobbskapingsprogram basert på hvordan arbeid, kapital og naturressurser i Norge mest effektivt kan anvendes, innenfor rammene av Paris-avtalen og naturens tålegrense.
• utrede en klimajobb- eller opplæringsgaranti for arbeidstakere i Norge.
• etablere en industri- og investeringsplan som sikrer dagens industriarbeidere jobb, med mål om å skape nye arbeidsplasser innenfor industrien hvert år fram mot 2030.
• gjeninnføre en omstillingslov med klare reguleringer av adgangen til nedleggelse eller nedbygging av bedrifter.
• opprette et bredt sammensatt utvalg som inkluderer partene i arbeidslivet, og som skal lage en plan for hvordan arbeidsplassene i olje- og gassnæringa skal omstilles til grønne industriarbeidsplasser.

Kompetanse

Omstilling av arbeidslivet må skje gjennom kompetanse- og utdanningspolitikk og partenes egne initiativ. I dag har vi ikke de nødvendige systemene eller løsningene som kreves for å møte de store kompetanseutfordringene. Vi trenger utdanningsmuligheter for dem som er i arbeidslivet, og for dem som står utenfor. Vi må styrke jobbmuligheter for folk som ikke har formell kompetanse. Omstillinga må skje i tett trepartssamarbeid både nasjonalt, regionalt og lokalt.

SV vil:

• gjennomføre en kompetansereform som omfatter både offentlig og privat sektor. Reformen må ta utgangspunkt i den norske modellen og samarbeid med partene i arbeidslivet, og kan innebære å etablere ordninger til å finansiere etter- og videreutdanning.
• opprette et kompetansesenter for yrkesfag i Vestland for å styrke kompetansereformen i privat og offentlig sektor.
• øke antall fagskoleplasser og jobbe for at en større del av arbeidsstyrken skal ha en fagskoleutdanning for å oppfylle kravene til næringslivet i dag.
• innføre rett til ett år med tilrettelagt grunnskoleopplæring på en videregående skole for folk som ikke har fullført grunnskoleopplæringen.
• opprette deltidsopplæring, blant annet rettet mot ansatte i oljenæringa, for å sikre muligheter for videreutdannelse. Det må også opprettes økonomiske støtteordninger for framtidsrettede fagbrev med normal lønn i læretida.

Et grønt folkeløfte

Det trengs et grønt folkeløfte: Forskjellene skal ikke øke på grunn av klimatiltak. En offensiv og nødvendig klimapolitikk må derfor henge sammen med en offensiv fordelingspolitikk som reduserer de økonomiske forskjellene. De med dårligst råd skal ikke betale prisen for krisa.

For å redusere de norske utslippene nok må vi ilegge kull, olje og gass en stigende avgift hvert år. Det betyr at produkt laget av fossile kilder blir dyrere. For å fordele kostnadene rettferdig og dermed få aksept for det må avgiftsinntektene tilbakebetales til alle. SV vil ha en karbonavgift til fordeling slik at de som bruker mer enn gjennomsnittet, går i minus, mens de som bruker mindre, går i pluss.

SV vil:

• gradvis øke CO₂-avgiften og koble den til omfordeling. Inntekten fra en sterk økning i CO₂-avgiften tilbakebetales direkte til folk, en grønn folkebonus. I modellen må det kunne tas hensyn til inntekt med en øvre inntektsgrense og geografisk fordeling i utbetalingen. For enkeltbransjer kan det være egne ordninger der inntekter fra avgift brukes til grønne tiltak.
• utrede og innføre flere ordninger som gir incentiver til å gjøre miljøvennlige valg uavhengig av inntekt, som muligheten for å ta opp energilån til energieffektiviseringstiltak og installering av solkraft gjennom Husbanken.
• gjøre luksusforbruk av klimagassutslipp dyrere, slik som å innføre CO₂-avgift på drivstoff til yachter og bruk av privatfly.
• gjøre miljøvennlige alternativ gjennomgående billigere enn fossile.
• sette et tak på hvor høyt fastledd av nettleie skal være.
• utrede en likere og mer rettferdig nettleie over hele landet.

En helhetlig energipolitikk

Norge trenger en ny energipolitikk som styrer produksjon og forbruk til det beste for fellesskapet, og som ikke lar markedskreftene bestemme. Vi må redusere energiforbruket vårt og produksjonen av fossil energi. For å kutte fossile utslipp må vi gå gjennom en omfattende energieffektivisering, samtidig som vi produserer mer fornybar energi, blant annet gjennom havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk.

Styring av energisektoren

Norsk kraftproduksjon skal komme fellesskapet til nytte. Fornybar og kortreist kraft er en forutsetning for at Norge kan være en industrinasjon, og skal brukes som et strategisk fortrinn for å videreutvikle industri, teknologi og høyproduktive arbeidsplasser i Norge. Kraft vil i framtida bli en knapp ressurs. Energisektoren må derfor styres politisk og underlegges sterkere demokratisk kontroll.

SV vil:

• at Norge lager en helhetlig klima- og energiplan. Planen må sikre at vi når klimamålene våre og bidrar til ny industriutvikling gjennom energieffektivisering og ny fornybar utbygging.
• at det skal innføres en naturressursskatt og utarbeides en modell for grunnrentebeskatning på vindkraft og andre modeller for skattlegging. Dette arbeidet skal inkludere modeller som er brukt på vannkraft, slik som konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
• gå imot utenlandskabler ment for eksport av kraft, og avgrense kraftutveksling til det som er nødvendig for å ta vare på god balanse i kraftsystemene, og sikre tilgang til fornybar energi i Norge.
• endre energiloven slik at krafta blir styrt politisk og ikke blir overlatt til markedskreftene.
• prioritere kraft til landbasert industri og næringer som gir flest faste, høyproduktive arbeidsplasser med mest mulig verdiskapning. Det legges til grunn at dette skal gi minst mulig tap av natur og bidra mest til å kutte klimagassutslipp.
• sikre kraftkrevende industri gode, langsiktige kraftkontrakter og rammevilkår.
• si nei til å flytte makt over energisektoren til EU, og arbeide for å øke norsk suverenitet på området. SV vil melde Norge ut av EUs energipakke 3 og ACER, og bruke vetoretten i EØS mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4.
• sikre hjemfallsretten og øke fellesskapets eierandel i kraftselskapene.
• stille de samme kravene til offentlig eierskap for vindkraft som for vannkraft.
• ha en energikommisjon som skal analysere framtidig kraftbehov og hvordan dette kan dekkes.
• utrede forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge.

Energieffektivisering

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Energieffektivisering må derfor være en sentral del i en framtidig energipolitikk. Innenfor bygg, transport og industri har vi et stort potensial for energieffektivisering. Det kan gjøre boliger og bygg bedre å leve i, og det kan sikre arbeidsplasser lokalt over hele landet.

SV vil:

• utarbeide en plan for hvordan Norge skal klare å kutte minst 12 TWh gjennom energieffektivisering i bygg innen 2030. Energibruken fra bygg skal halveres innen 2050.
• gjøre det enkelt for alle innbyggere og bedrifter å få hjelp og støtte til energieffektiviseringstiltak og klimatiltak.
• gi ekstra støtte til energieffektivisering for husholdninger med lavinntekt.
• at staten må stille krav og sette et mål på energieffektivisering i alle offentlige virksomheter, og stille krav om minst energiklasse A i alle nye offentlige leiekontrakter.
• doble påslaget som går til Klima- og energifondet, og øremerke pengene til tiltak som kan redusere utslipp og bidra til energieffektivisering i husholdningene.
• at eiere av næringsbygg gis et insentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak gjennom høyere avskrivningssatser dersom de gjennomfører tiltak.
• stille krav om at alle nye bygg skal være nullutslippsbygg eller plussbygg.
• utrede fordelingseffekten og effekten på energiforbruket av et toprissystem for strøm, alternativt økt elavgift kombinert med tilbakebetaling av en fast sum per husstand.
• samarbeide med bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet om tiltak for energiøkonomisering i industri og næringsliv og stille krav om utnyttelse av spillvarme.
• arbeide for at barnehager, skoler, universitet og høgskoler i større grad skal bli miljøvennlige institusjoner, for eksempel gjennom valg av materialer og energiløsninger når det skal rehabiliteres.
• gi økonomisk støtte til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier.

Fornybar energiproduksjon

Norge har en lang historie med utbygging av fornybar energi og har en nesten fossilfri elektrisk produksjon på land. Krav til offentlig eierskap og skatt gjør at overskuddet kommer oss alle til gode.

All utbygging av fornybar energi innebærer inngrep i naturen. Videre utbygging av fornybar energi må, i likhet med andre utbygginger i naturen, avveies mot behovet for mer ren kraft og konsekvensene for naturen. Urfolks rettigheter må respekteres i alle utbyggingssaker. Det skal tas særlig hensyn til reindrifta og den samiske kulturen.

Vindkraftanlegg på land i Norge har vist seg veldig naturødeleggende og har ofte skapt kraftig lokal motstand. Urfolk, kommuner og lokalmiljøer har blitt overkjørt i konsesjonsprosessene.

Vindkraftutbyggingen har dessuten gitt svært beskjedne lokale ringvirkninger og har ikke bidratt til teknologiutvikling eller industriarbeidsplasser i Norge. Tvert imot skjer utbyggingen med hovedsakelig importert teknologi, og en stor del av vindkraftanleggene eies av utenlandsk storkapital. I pakt med konklusjonene i Naturpanelet og ut fra erkjennelsen av at arealinngrep også i Norge er den største trusselen mot samiske interesser og norsk natur og artsmangfold, sier SV nei til videre utbygging av vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten.

SV vil:

• si nei til videre utbygging av storskala vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten.
• vurdere fra sak til sak småskala vindkraft på industrialiserte områder, der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig, og der det er lokalt ønske om det.
• innføre en todelt konsesjonsprosess for all fornybar energiutbygging der NVE gir anleggskonsesjon, mens miljømyndighetene skal vurdere tillatelse til inngrep. Utbygginger av kraft må omfattes av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, slik som utbygginger av veianlegg og tilsvarende.
• at utbygginger som ikke forutsetter økt press på villmarkspreget urørt natur skal prioriteres. Naturverdier skal veie tungt i vurderinger av utbygging av fornybar energi og andre inngrep.
• kartlegge og oppdatere naturkonsekvensene av de vedtatte og igangsatte vind- og vannkraftutbyggingene.
• at det offentlige, gjennom Statnett, skal eie nettinfrastruktur også til havs.
• ikke gi konsesjon til nye vindkraftutbygginger i landområder med samisk tamreindrift. Sørsamisk språk og kultur, som er spesielt sterkt knytta til reindrifta, er kritisk trua og trenger et spesielt vern.
• at representanter for samisk tamreindrift skal bli konsultert i forkant når det blir foreslått inngrep som kan påvirke drifta deres. Det skal arbeides sammen med urfolkets representanter for å unngå at eventuelle vindkraftplaner skader næringa, og tiltak som påfører næringa skade, skal ikke settes i verk med mindre de næringsutøverne som lider skade av utbygginga, gir sitt informerte samtykke.
• utrede om noen områder kan egne seg til offshore havvind (ikke nær kysten), og vurdere utbygging under forutsetning av at anleggene ikke undergraver viktige natur- og næringsverdier, og at de bidrar til å nå viktige mål for verdiskaping.
• verne flere vassdrag og ikke bygge ut nye store vannkraftprosjekt. Eksisterende vannkraftverk skal oppgraderes og utvides der det ikke gir betydelig negative konsekvenser for naturen i og rundt vassdraget, og der informert samtykke blir gitt av eventuelle utøvere av urfolksnæringer som vil bli skadelidende ved utvidelse.
• gå inn for en skatteomlegging som gjør det mer lønnsomt å oppgradere vannkraftverk.
• sikre naturverdier i allerede utbygde vassdrag. Revisjon av konsesjonsvilkårene for kraftutbygging skal bidra til gode miljøtiltak og reelle miljøforbedringer som i størst mulig grad sikrer det naturlige artsmangfoldet i de utbygde vassdragene.
• legge til grunn dagens regelverk for vannkraft og videreføre konsesjonskraft og konsesjonsavgift for vannkraft som tilfaller vertskommunene.
• stimulere til økt produksjon av solenergi i Norge og innføre et system for effekttariffer som ikke hemmer etablering av solkraft.
• avgrense statlig grunnrenteskatt til reell skatt på superprofitt, og skjerme normalavkastning på kraftproduksjon.
• endre plusskundeordningen slik at det blir mulig for borettslag og sameier å benytte seg av solkraft for å forsyne husholdninger, og enklere å få mellomstore anlegg på nett.
• sikre gode støtteordninger for installasjon av solceller på eksisterende bygg, næringsbygg, nybygg, bygningsintegrerte solceller og batterier.
• tilrettelegge for en hjemmeindustri innen el og sol i Norge gjennom solcelle- og batteriproduksjon og ladeselskap.
• sørge for at det gjennomføres energieffektivisering og utbygging av solenergi på offentlige bygg.
• utarbeide en forpliktende handlingsplan for å øke biogassproduksjonen til 10 TWh årlig i 2030.
• etablere støtteordninger for økt bruk av geotermisk energi, samt fjernvarmeanlegg.