Kapittel 4: Natur, næring og transport

Det er naturen som gir oss livsgrunnlaget, både direkte, gjennom landbruk og fiske, men også indirekte, gjennom naturens prosesser som menneskene nyter godt av, som pollinering og flomdemping. Naturen gir oss ressurser vi kan utnytte bedre til næringsutvikling. Samtidig må denne aktiviteten og de transportløsningene vi velger, ta hensyn til naturens sårbarhet. Nedbygging av areal må vurderes svært kritisk og avgrenses.

Natur og artsmangfold

Naturen endres nå av oss mennesker raskere enn noen gang. En million arter i verden står i fare for å utryddes. Hver femte norske art står på rødlista over arter som kan bli utryddet fra landet vårt. For å sikre fungerende økosystem også i framtida må tapet av arter og bestander stanses. Den viktigste grunnen til tap av natur er endra arealbruk.

Situasjonen i Norge er også alvorlig. Hele 90 prosent av våre truede arter antas å være negativt påvirket av arealendringer, altså hvordan vi forvalter land- og vannområdene våre. Vi har i dag liten kontroll over hva som nedbygges i Norge. Natur verdsettes lavt i utbyggingsprosesser, og naturinngrepene sees sjelden i en helhet. SV vil ta vare på artenes leveområder gjennom vern og restaurering av ødelagt natur og helhetlig arealbruk.

Naturvern

SV vil styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet. Derfor må det utpekes langt flere utvalgte naturtyper og prioriterte arter gjennom naturmangfoldloven. Vi må også følge opp Norges internasjonale forpliktelse til å stanse tap av naturmangfold. 30 prosent av naturen må vernes, i tråd med målene i den nye naturavtalen til FN. Minst 10 prosent av skogen og havet må vernes, og minst 15 prosent av forringede økosystem må restaureres innen 2025.

SV vil:

• opprette en natursatsordning som gir kommunene støtte til naturprosjekt etter modell fra klimasatsordningen.
• styrke arbeidet med naturregistrering. Det er grunnlaget for en kunnskapsbasert arealforvaltning. Derfor vil vi ferdigstille arbeidet med et økologisk grunnkart innen 2025 og ha et nasjonalt kartløft. SV vil også styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i staten, samt i kommunene og fylkeskommunene, gjennom øremerka midler.
• at natur og landskap skal forvaltes slik at de varige karbonlagrene i jord, sedimenter og biomasse øker.
• forsvare og utvide verneplanene for vassdrag. SV vil ikke bygge ut verna eller verneverdige vassdrag. Ved stor flomrisiko må alternative metoder for flomsikring vurderes, herunder naturens egen flomdempende evne, elverestaurering, samt miljøvennlige sikringsmetoder.
• styrke vernet av naturverdiene i allerede utbygde vassdrag i de kommende revisjonene av gamle konsesjoner.
• gi villreinen bedre vern, gjennom en bærekraftig forvaltning av villreinbestandene våre og ved å bevare leveområdene deres.
• utvide forbudet mot nydyrking av myr til også å gjelde nedbygging til andre formål. Det innføres også forbud mot uttak og omsetning av torv.
• stanse nye hyttefelt i urørt natur og si nei til nye hytter i områder som er viktige for villreinen, for samisk reindrift, i verneverdige og verna områder eller i randsoner til verneområder. SV vil legge til rette for hyttedeling.
• utarbeide ambisiøse planretningslinjer for hyttebygging for å redusere det økende presset på sårbar natur, truede og sårbare arter og inngrepsfrie naturområder.
• vedta strenge nasjonale planretningslinjer og byggeforskrifter for hyttebygging for å redusere energibruk og unngå inngrep i sårbar natur.
• opprette et nettverk av marine verneområder i Arktis og arbeide for at iskantsonen i hele Arktis får internasjonal beskyttelse fra all industriell virksomhet.
• at det opprettes en egen miljøklagedomstol for å sikre lavere terskel for en uavhengig klagebehandling i miljøsaker.
• sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge og sikre sammenhengende leveområder.
• bevilge midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak der utmarksbeiting er ønskelig, og sikre raskt uttak av enkeltdyr som gjør stor skade i besetning.
• ha en ny og forpliktende tiltaksplan for å redde og verne bestanden av insekter og hindre insektsdød. Planen må følges opp med økt finansiering. Forvaltning av areal- og landbrukspolitikken må ses i sammenheng med dette.
• ta bedre vare på villaksen, blant annet gjennom å kreve rømningsfrie og utslippsfrie oppdrettsanlegg.
• ta særlig ansvar for sjøfuglbestandene som har vært sterkt synkende. Få på plass en forpliktende og finansiert handlingsplan for å sikre bestandene, og styrke forskningen på årsakene til utviklingen.
• utarbeide en ny nasjonalparkplan. SV vil særlig prioritere forslag til nasjonalparker som gjør at man når målet om å verne et representativt utvalg av norsk natur.
• verne bymarkene.
• utarbeide og gjennomføre naturkur med konkrete tiltak for å nå naturmålene.
• bekjempe fremmede arter i naturen og forby import og bruk av arter med høy og svært høy økologisk risiko. SV vil styrke arbeidet for å forebygge, kartlegge og bekjempe spredningen av fremmede arter i norsk natur.
• bekjempe miljøkriminalitet. SV vil styrke Økokrim, Miljødirektoratet, politidistriktene og Statens naturoppsyn slik at de blir i stand til å avdekke og bekjempe alvorlig miljøkriminalitet.
• ta vare på ressursgrunnlaget og kulturlandskapet for samiske næringer.
• prioritere stille natur. Ro og stillhet er en viktig del av friluftsliv og naturopplevelser. Motorisert ferdsel i utmark skal være strengt regulert.
• styrke kartleggingen av naturmangfoldet i havet.
• gjøre naturmangfoldloven gjeldende i hele Norges økonomiske sone.
• sikre at gamle og spesielt artsrike skoger vernes.

Arealbruk

Arealendringer er den største trusselen mot natur og artsmangfold, både i Norge og på verdensbasis. Mennesket har nå gjort betydelige endringer på tre firedeler av jordas landoverflate. Av artene som er truet i Norge, er 75 prosent truet på grunn av arealendringer. På toppen av dette virker klimaendringene i samme retning: leveområder forringes, bestander reduseres, og arter dør ut.

SV vil jobbe for en nullvisjon for tap av natur. Det betyr at dersom natur skal kunne bygges ned, skal annen natur restaureres for å unngå ytterligere tap. Dette er spesielt viktig for trua og verdifulle naturtyper og inngrepsfrie områder. Alle forvaltningsnivå må jobbe for å bli arealnøytrale i størst mulig grad.

SV vil:

• kreve at kommunene utarbeider arealbudsjetter og arealregnskaper for å begrense nedbygging.
• utrede virkemidler for å restaurere natur ved utbygginger.
• gi plan- og arealforvaltningen tilbake til klima- og miljøministeren og reversere endringene som er gjort for å få færre innsigelser i plansaker.
• at kommunenes inntektssystem skal innrettes slik at det gis incentiver for klima- og naturhensyn.
• bevare inngrepsfrie og større sammenhengende naturområder.
• innføre et nasjonalt naturbudsjett, som forholder seg til nasjonal grense for naturtap og målsetting for restaurering.
• utrede en naturavgift for å stanse nedbygging av natur.
• gjennomgå regelverket for konsekvensutredninger for å sikre uavhengige og bedre beslutningsgrunnlag.
• at arealbruken skal innrettes på en måte som bevarer og øker naturens evne til å lagre karbon. Næringer må stimuleres til driftsformer som øker naturlig karbonlagring.

Forurensing

SV mener vi må sikre folk ei luft det er trygt å puste i, produkt uten miljøgifter, og en industriproduksjon som ikke dreper fjorder eller jordsmonn rundt seg. Alle har rett til et liv uten forurensing. SV vil derfor jobbe aktivt for å få slutt på plast og miljøgifter i naturen, luftforurensing og utslipp fra blant annet gruver og oljeindustri.

SV vil:

• bekjempe plastforurensing gjennom å få på plass en ny rettslig bindende internasjonal avtale med krav om å stanse forurensning i hele verdikjeden, og en helhetlig nasjonalplan for å oppnå nullutslipp av plast til naturen og for opprydning av plastsøppel i hele Norge.
• bekjempe forsøpling. SV vil styrke innsamlingen av farlig avfall som skader mennesker og natur, øke kommuners mulighet til å sikre opprydding på offentlig og privat grunn gjennom kommunale avgifter og bøter, og utvide Skjærgårdstjenesten til å gjelde hele kysten.
• erstatte bruk av fossil plast med resirkulert og fornybar plast. Øke kravene til materialgjenvinning av plast og krav til bruk av resirkulert og fornybart råstoff. Produsentansvaret må utvides til å gjelde alle produkt som inneholder plast, på det norske markedet.
• styrke innsatsen for å rydde opp forurenset sjøbunn i norske fjorder og havner. Det skal være trygt å spise sjømat fra alle fjorder og havner i Norge.
• forby fluorholdig skismøring på idrettsarrangementer og forby miljøgifter som står på prioritetslista.
• forby blyholdig jaktammunisjon og kreve fangst og oppsamling av bly ved skytebaner.
• erstatte luftspenn med sjøkabling dersom dette er bedre for naturmangfold og friluftsliv.
• igangsette oppryddingsarbeidet ved Folldal gruver.
• gå gjennom praksisen for tilsynet av sikkerhet og forurensing på norsk sokkel, og se om det følges tilstrekkelig opp.
• jobbe for å stenge eldre atomkraftverk i Norges nærområder. SV mener at Norge må være en pådriver for arbeidet med å rydde opp i atomavfall, og at staten snarlig må iverksette planer for langtidslagring av Norges atomavfall.
• forby all bruk av løst gummigranulat, ny oppkverning av bildekk og all ny bruk av faststøpt gummigranulat der det er risiko for eksponering og utlekking.
• regulere bruken av kunstige materialer og underlag i idrettsanlegg, barnehager og på lekeplasser for å hindre lekkasje av plast til naturen (av for eksempel granulat og «gress»), og redusere eksponeringen mot miljøgifter.
• innføre forbud mot grupper av skadelige stoffer, ikke bare enkeltstoffer. Vi må øke kontrollen av og forskningen på miljøgifter.
• innføre forbud mot miljø- og helseskadelige stoffer som har store, kjente, negative effekter, i produktgrupper som tekstil og fritids- og sportsutstyr som bæres på kroppen.
• skjerpe kravene til miljømerking og kreve enhetlig merking.
• jobbe for at det ikke bygges boliger i områder som er utsatt for støy, og at det gjennomføres tiltak for å redusere støy i støyutsatte områder.
• regulere lysforurensing i det offentlige rom.
• sikre ren og trygg luft i tråd med helseanbefalingene. Helseskadelig luftforurensing skal bekjempes med regelverk og avgifter som hindrer utslipp, og ved å støtte og gi fordeler til de miljøvennlige alternativene.

Landbruk og bioindustri

Vi må produsere en større del av vår egen mat og stoppe nedbyggingen av matjord og gjengroingen av kulturlandskapet. Vi må bevare et aktivt og bærekraftig landbruk tilpasset natur- og ressursgrunnlaget i hele landet. Slik kan det norske landbruket være en av drivkreftene i det grønne skiftet.

Vi trenger flere, ikke færre bønder. Den sterke sentraliseringen av landbruket, der eiendom og inntekter blir fordelt på stadig færre hender, må snu. De siste års fjerning av produksjonstak har fått markedet i ubalanse og presser mindre bruk ut av næringa. Gjennom å ta aktiv styring over de statlige virkemidlene og vri dem i riktig retning, kan vi få til en storstilt snuoperasjon for å oppnå de målene som ligger i landbruket sitt samfunnsoppdrag: økt selvforsyning, sunn og kortreist mat, bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon, god dyrevelferd, flere bønder med ei lønn å leve av, spredt bosetning i livskraftige bygder – kort og godt et Norge i bruk.

Norsk matproduksjon

Jordbruket er vår matberedskap. Matjorda trenger et sterkere vern for å produsere god, trygg og kortreist mat, forankret i landskap og naturressurser. Det gir god ressursutnytting, god dyrevelferd, motvirker gjengroing og minsker klimaavtrykket i landbruket. Selvforsyningen må opp, og importen må ned. Det må lønne seg å benytte norske grasareal og utvikle norskbasert kraftfôr. Bønder trenger en bedre inntektsutvikling og et godt, faglig fellesskap. Den landbruksmessige infrastrukturen, som veterinærtjenester, avløserordninger, meieri og slakteri, må være desentralisert.

SV vil:

• øke selvforsyningsgraden i norsk landbruk i løpet av programperioden. En større del av både mat og dyrefôr må hentes fra areal i Norge, og importen av fôrråvarer må ned.
• ha som mål å doble beitebruken gjennom blant annet å øke beitetilskuddet og premiere melk og kjøtt fra grasfôra produksjon. De gressetende dyra bør beite der det ikke er optimalt å dyrke korn og på inn- og utmarksbeite. Det må forskes på hvordan karbonlagring i jord påvirker beite.
• øke prisen på korn og kraftfôr og redusere fôrimporten. Vi må fase ut import av soya til dyrefôr og utvikle mer norskbasert kraftfôrproduksjon.
• vri tilskuddsordningene bort fra volum og over til god agronomi på areal i drift. Tilskudd skal i større grad rettes inn mot økt bruk av marginale areal, miljøvennlig og bærekraftig drift, ivaretakelse av kulturlandskapet og stimulering til et godt biomangfold.
• gjeninnføre driftsvansketillegg. Driftsulemper grunnet små jordteiger, klimatiske forhold, brattlendt terreng og veksttid må utjevnes med tilskudd.
• forbedre kanaliseringspolitikken. Vi vil gjennomgå soneinndelingene og sikre varierte driftsformer i alle områder.
• redusere konsesjonsgrensene for kylling og svin, og i tillegg redusere kvotetaket for kumelk og geitemelk kraftig på nye tilskudd, som tiltak for å bevare en variert produksjon i hele landet.
• legge til rette for mer lokal, småskala matproduksjon, eksempelvis gjennom andelsgårder, nabolagshager og urbant jordbruk. Vi vil bedre rammene for å drive småbruk og mindre kombinasjonsbruk.
• styrke samvirkeordningene. SV vil videreføre ordningen der samvirkeorganisasjonene utøver markedsregulering, sikre tilsvarende ordninger for frukt og grønt og gjeninnføre markedsregulering av fjørfe.
• arbeide for et sterkt norsk tollvern og bruke handlingsrommet i importvernet aktivt.
• ta vern av dyrka og dyrkbar mark inn i Grunnloven.
• verne all matjord gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheve vernet ved forskrifter i plan- og bygningsloven.
• innføre søknadsplikt for opsjonsavtaler for kjøp av dyrka og dyrkbar mark.
• forvalte reindrift som en del av urfolkspolitikken og sikre de sårbare beiteressursene.
• bedre inntektsutviklingen i landbruket, slik at inntektene kommer opp på nivå med andre sammenlignbare grupper i samfunnet.
• styrke velferdsordningene i landbruket, som tilskudd til avløser, ferie og fritid, sykepenger og tidligpensjon, og stille krav om bedring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i landbruket i sammenheng med jordbruksforhandlingene.
• sikre gode finansieringsordninger til unge som vil inn i næringa, også deltidsbønder.
• tilrettelegge for fornying av gardsdrifta uten å øke produksjonen.
• skjerpe bo- og driveplikten og senke konsesjonsgrensen, for å sikre aktiv bruk av landbrukseiendommer i hele landet, og verne om landbruket sine produksjonsareal. SV vil utvide boplikten til ti år og håndheve den strengere.
• arbeide for å rekruttere flere kvinner til landbruket gjennom mentorordninger, nettverksbygging og forbedring av velferdsordninger.
• innføre et kompetansebevis i landbruket tilsvarende agronomkompetanse. Dokumentasjon av realkompetanse skal vektlegges som likeverdig. Muligheten for etter- og videreutdanning må styrkes.
• ha økt satsing på forskning og utvikling i landbruket, både på naturens ressurser og bærekraftig bruk av jord, klimapåvirkning fra landbruket, plante- og dyrevelferd og hvordan maten påvirker helsa vår.
• gjeninnføre nasjonale kornlager.
• forsvare den norske genteknologiloven, der streng regulering sikrer at utviklingen skjer innenfor klare etiske og helsemessige prinsipp, og uten miljømessige skadevirkninger.

Miljøvennlig jordbruk

Landbruket er fornybart og spiller ei viktig rolle i det grønne skiftet. Vi må produsere mat på en måte som tar vare på økosystemene og bidrar til å redusere klimagassutslippene. Karbonlagring i jord og i kulturlandskap må spille en viktigere rolle i klimatiltak som må gjennomføres.

Landbruket er av de mest omstillingsdyktige næringene vi har. Men omstilling koster. Vi må gi gardsbruk i alle størrelser mulighet til å ta i bruk ny teknologi, ny agronomi og kunnskap om jorda, og mer miljø- og klimavennlige driftsformer. Bøndene er også av dem som først merker klimaendringene på kroppen. Tørke, flom og ustabilt vær gjør inntektsgrunnlaget usikkert. Derfor må kompensasjonsordningene og støtteordningene ved avlingssvikt og klimatilpasning styrkes.

SV vil:

• styrke statlige støtteordninger for klimatiltak i landbruket gjennom at Enova etablerer et eget landbruksprogram. Hver bonde må få klimarådgivning.
• gi støtte til større biogass- og gjødselanlegg.
• øke tilgangen på klimavennlig teknologi i landbruket. Teknologi som bidrar til utslippskutt, må tilpasses strukturen i norsk landbruk, og ikke omvendt.
• ha bedre merking av klima- og miljøavtrykket fra maten ut til forbrukeren. Opphavsland må komme tydelig fram.
• stimulere til mer dyrking av korn, frukt og grønsaker, og gradvis minske kjøttproduksjon som ikke baseres på norske ressurser og klimavennlig driftsform.
• øke tilskuddene til økologisk drift i alle produksjoner.
• øke tilskuddene og forskningsmidler til karbonlagring, for eksempel til restaurering av myr, produksjon og bruk av biokull, bruk av fangvekster og drenering.
• ha en opptrappingsplan for 20 prosent økologisk landbruk i Norge innen 2030. Offentlige innkjøp skal være i samsvar med dette.
• stimulere til jordbyggende og regenerative praksiser i jordbruket.
• minske bruken av plast i landbruket og gjeninnføre tilskudd til silo, både plan- og tårnsilo, til lagring av fôr.
• bevare den norske kombinasjonskua. At den norske NRF-kua produserer både melk og kjøtt, er et godt klimatiltak som gir god fôr- og ressursutnytting.
• redusere matsvinnet i hele næringskjeden, fra jord til bord. Det må innføres en matkastelov og avgift på matsvinn fra dagligvarebransjen.
• redusere bruken av kunstgjødsel for å redusere utslipp av klimagasser.
• styrke arbeidet for minst mulig antibiotikabruk i norsk husdyrhold gjennom systematisk forebyggende helsearbeid i samarbeid med forskningsmiljø og næringa.
• styrke naturskadeordningen og klimatilpassingen i jordbruket.

Skogbruk

SV vil sikre en bærekraftig bruk av skogen. I Norge er skogbruk og foredlingsindustri viktige næringer for mange bygdesamfunn. I tillegg er skogen fornybar, lagrer CO₂ og kan bidra til å erstatte fossil energi. SV vil bruke skogen slik at vi ivaretar naturmangfoldet, lagrer karbon, bevarer og skaper nye arbeidsplasser og sikrer ressurstilgangen for framtida.

SV vil:

• at skogbruket må bli mer bærekraftig. Skogloven må moderniseres, med særlig vekt på klima- og naturhensyn, og baseres på skogøkologisk kunnskap.
• etablere tiltak som øker etterspørselen etter trevirke, og utvikle modeller for trebaserte bygg og økt bruk av tre som byggemateriale.
• stimulere til moderne plukkhogst, istedenfor store flatehogster. Det gir bedre kvalitetsvirke, høyere priser, bedre karbonbinding i jordsmonnet og mer naturmangfold.
• at bruk av sprøytemidler og tilskudd til miljøskadelig gjødsling i skogbruket må stanses.
• skape etterspørsel for bruk av biomasse til bioenergi og ulike energibærere. SV vil initiere teknologiutvikling og etterspørsel for å utvikle markedet.
• utvikle modeller for etablering av bioraffineri i tettsteder og mindre byer.
• øremerke forskningsmidler til foredling av tre med sikte på å styrke eksisterende næring, og anlegge ny treforedlingsindustri i Norge.
• sikre norsk eierskap over teknologi og kompetanse i viktige industrilokomotiver innen treforedling, blant annet gjennom strategisk eierskap for langsiktig oppbygging av industrien.
• forbedre måten dagens miljøregistrering av skog foregår på, og sikre at truet natur tas hensyn til, for å sikre naturmangfoldet.
• vri tilskuddsordningene i skogbruket, fra å støtte veiutbygging og uforsvarlig drift, til å fremme økologisk forsvarlig skogbruk.
• øke andelen av statlig eid skogsareal gjennom investeringer i Statskog.

Dyrevelferd

Norsk landbruk har bedre dyrevelferd og bedre dyrehelse enn mange andre land, blant annet gjennom mindre bruk av antibiotika. Men det er likevel et stykke igjen før vi kan si oss fornøyd med dyrevelferden i norske besetninger. Et press på stadig høyere produksjonsvolum, avl mot rasktvoksende raser og en generelt presset næring gjør at dyrevelferd lettere blir tilsidesatt.

Gode sosiale og økonomiske rammebetingelser, mulighet for faglig fellesskap, møteplasser og erfaringsdeling blant bønder kan virke forebyggende for dyrehelsa.

SV vil:

• bedre dyrevelferden i landbruket, særlig i svine- og kyllingproduksjonen, ved å gjennomgå holdforskriftene, forby burdrift av høner, kreve større plass og økt miljøberikelse i innendørs drift, sunnere raser, og at flere griser og kyllinger skal ha tilgang på uteareal. Det må legges til rette for at de artstypiske behovene deres blir ivaretatt.
• øke beitebruken, slik at husdyr i størst mulig grad får bevege seg fritt ute.
• forby import av gåselever fra tvangsfôra dyr.
• støtte de eksisterende merkeordningene som er faglig godt forankret i organisasjonene, og videreutvikle merkeordningene i tråd med nyvunnen kunnskap. Satsing på dyrevelferd utover minstekrava i lovverket i jordbruksavtalen må premieres.
• opprettholde forbudet mot pelsdyroppdrett og forby import av produkt fra pelsdyroppdrett. Omstillingsmidlene for pelsdyrbøndene må styrkes.
• styrke Mattilsynet sitt arbeid som tilsynsmyndighet for dyrehelse og dyrevelferd. Flere uvarslede kontroller og mer ressurser til forebyggende arbeid trengs. Samtidig må Mattilsynets tillit blant bønder styrkes.
• sikre god veterinærdekning i hele landet og kort vei til slakteri. Maks transporttid for slaktedyrtransport bør kortes inn.
• forenkle regelverket og stimulere etablering av små lokale slakteri.
• at avlsarbeidet i større grad må vektlegge dyrevelferd og -helse.
• øke husdyrtilskuddet til svineprodusenter som gir dyrene tilgang til uteareal. Flere griser skal ha tilgang på uteareal.
• i størst mulig grad erstatte dyreforsøk med alternative metoder som er både etisk og vitenskapelig akseptable.
• innføre obligatorisk ID-merking av hunder og utrede innføring for katter, med krav både til oppdretter og eier.

Næringsmiddelindustrien

Matindustrien er Norges største fastlandsindustri målt i antall ansatte og er en komplett verdikjede ifra jord og hav til bord. På veien skaper maten mange arbeidsplasser, i jordbruket, fiskerinæringa og matindustrien. Matindustriens framtid må sikres gjennom en jordbrukspolitikk og en fiskeripolitikk med spredt eierskap og sterke samvirker som sikrer matproduksjon og tilgang på råvarer over hele landet. En større del av råvarene må bearbeides lokalt. Gode fraktordninger innen landbruk og fiske er sentralt for at vi skal ta hele landet i bruk. Norge kan aldri bli best på å være billig. Vår styrke er et trygt arbeidsliv, med fagarbeidere og teknologi som kan gjøre oss trygge på at maten er sunn og produsert under skikkelige forhold.

SV vil:

• at avgiftspolitikken skal være forutsigbar og fremme norsk næringsmiddelindustri.
• at grunnavgiften på drikkevareemballasje erstattes med en materialavgift, hvor avgiftssatsene differensieres etter andel fossilt og resirkulert materiale i emballasjen.
• videreutvikle utdanningsløpene for matindustrien.
• at det opprettes et tilsyn med sanksjonsmuligheter for dagligvaremarkedet. Logistikk og distribusjon må være en del av dette tilsynets mandat.
• at RÅK-ordningen som kompenserer for norske råvarepriser, må sikres finansiering for å dekke gapet mellom verdensmarkedets prisnivå og norsk prisnivå.
• utrede forbud mot egne merkevarer (EMV).

Fiskeri og havbruk

Havet gir liv og legger grunnlaget for verdiskaping langs kysten, slik det alltid har gjort i norsk historie. Ressursene i havet kan vare evig dersom de forvaltes rett, og de må fordeles slik at de kommer både lokalsamfunnet og landet som helhet til gode. Fiskeri og havbruk produserer mat som verden etterspør, og som har stor eksportverdi. Denne verdien kan bli enda større om vi klarer å forvalte ressursene på en bærekraftig måte, uten overbeskatning av fiskebestandene og miljøproblem i merdene.

Fiskeri

To prinsipp har stått sentralt i norsk fiskeriforvaltning: Vi eier havet i fellesskap, og de som bor nær havets ressurser, gis rett til å høste av det. Dette har vært grunnlaget for norsk vekst og velstand, men retten til å fiske samles nå på stadig færre hender, og kvotehandel har gjort det for dyrt for vanlige folk å bli fiskere. Det skader fellesskapet, kystsamfunnene og kystkulturen. Norge trenger en kystbasert fiskeripolitikk hvor det igjen slås fast at havets ressurser er fellesskapets eiendom og skal bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Innenfor denne rammen kan ny teknologi og kunnskap brukes til å utvikle næringa videre.

SV vil:

• grunnlovsfeste at de viltlevende ressursene i havet tilhører folket og skal komme lokalbefolkningen til gode.
• iverksette tiltak for å hindre at arter blir utrydda, for eksempel tiltak for kysttorsken.
• at fiskekvotene skal tildeles slik at de prioriterer kystflåten. Fordeling av kvoter må gjenspeile de ulike fangstmetodenes ressurstilpasning og energiforbruk.
• sikre fiskernes rett til prisforhandling og Fiskesalgslagets enerett til å fastsette minstepris på fisken. SV vil opprettholde fiskesalgslagsloven.
• tilbakeføre torsketrålkonsesjonene med leveringsplikt og bearbeidingsplikt til kystsamfunnene, og bruke deler av dette til å øke rekrutteringen til fiskeriene.
• stramme inn aktivitetsplikten. Kun aktive fiskere kan eie fiskefartøy med fiskerettigheter. Aktivitetsplikten skal også gjelde for rederi.
• skjerpe krav til fartøystørrelse som gis adgang til fiske innenfor fjordlinjene.
• etablere en kvalitetsfiskstrategi for å øke kvaliteten ved levering.
• starte opp industrielle næringsparker langs kysten, hvor den enes avfall er den nestes ressurs. All fisk og restråstoffer skal bringes til land og utnyttes. Staten må bidra til økt satsing på utvikling av ny småskalateknologi i hele næringskjeden.
• gå til kamp mot fiskejuks ved å innføre ressursregnskap. Kreve revisjonsplikt for fanget og levert fangst målt opp mot bearbeidet produkt.
• styrke norsk sjømat sin markedsposisjon gjennom bedre miljøstandard i hele verdikjeden.
• at fiskerihavnene styrkes med service og infrastruktur for å bidra til nye bedriftsklynger.
• utrede ulike økonomiske virkemidler som vil bidra til økt landing og bearbeiding av fiskeressursene i Norge.
• utvide og styrke kystfiskekvoten.
• innføre strengere eierskapsbegrensninger i fiskeflåten.
• sette i verk tiltak for å begrense at fisk føres ut av landet for bearbeiding, for eksempel i form av kvotetrekk og avgift på frossen fisk som utføres for videreforedling.
• sette i verk tiltak for å redusere bruken av plast i fiskeredskap.
• gjeninnføre 28-metersgrensen i kystfiskeflåten.
• erstatte dagens konsesjonssystem med et system hvor nærhet til ressurser og kompetanse avgjør tilgang på rettigheter. Endringen må inkludere en overgangsløsning, slik at de som har investert innenfor dagens system, ikke lider uakseptable tap.
• innføre 50 prosent avkortning av kvoter ved strukturering. Avkortning i kystgruppen skal gå til rekrutteringskvoter som ikke er omsettelige, mens det i øvrige grupper går tilbake til gruppen.

Havbruk

Havbruk gir Norge stor verdiskapning, og det er store muligheter for videre industriell satsing, men havet må holdes rent om vi vil skape varige verdier. I dag truer forurensning fra oppdrettsanlegg fjordene, og rømt laks og lakselus truer villaksstammene. SV vil stille strengere miljøkrav, beskytte villaksen og redusere andelen importert fôr.

SV vil:

• legge om tildelingen av oppdrettstillatelser, slik at prisen på vekst reduseres kraftig, og at man i stedet innfører krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Alle nye tillatelser skal gå til anlegg som nyttiggjør seg slammet fra anlegget.
• trekke tilbake tillatelser dersom miljøkravene brytes.
• redusere eierkonsentrasjonen i norsk havbruk. SV vil styrke det lokale eierskapet til ressursene.
• kreve tiltak for redusert lokal forurensning fra oppdrettsanlegget.
• at bruken av medisiner og kjemikalier i oppdrettsnæringa skal reduseres til et bærekraftig nivå.
• at det skal stilles strengere krav til lokalisering av oppdrettsanlegg. Anlegg i nasjonale laksefjorder må avvikles.
• stille krav om at alle oppdrettsanlegg skal være rømningsfrie og utslippsfrie fra 2026.
• intensivere forskningsinnsatsen på produksjon av mikroalger til fôr.
• at nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige.
• at konsesjonene skal falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk.
• styrke kommunens anledning til å si nei til oppdrettsanlegg og til å stille strengere miljøkrav i egen kommune.
• kreve at fiskefôr renses for miljøgifter, og erstatte soyaen i fiskefôret med bærekraftige alternativ.
• ha mål om at alt slam fra oppdrettsanlegg skal samles opp. Dette skal ses i sammenheng med gjødselproduksjon og bioenergiproduksjon.
• etablere og finansiere en infrastruktur for biogassproduksjon over hele landet og gjøre biogassproduksjonen lønnsom.
• utvide trafikklyssystemet slik at flere indikatorer inngår, både lusenivå, rømming og fiskehelse, og gjennomgå systemet for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.
• innføre krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores.
• iverksette tiltak for fosforgjenvinning og utrede virkemidler for å styrke markedet for sekundært fosfor.
• styrke dyrevelferden i oppdrettsnæringa gjennom hele produksjonssyklusen og styrke Mattilsynets sanksjonsmuligheter. Dagens bruk av rensefisk må fases ut.
• innføre et omsetningspåbud for bærekraftig fiskefôr for oppdrettsnæringa, hvor man starter lavt, med en opptrappingsplan som gradvis økes opp til 100 prosent for bærekraftig fôr.
• etablere en produksjonsavgift for oppdrettsnæringa hvor brorparten av inntektene tilfaller vertskommunene og en mindre del går til fylkeskommunen.

Friluftsliv og reiseliv

Friluftsliv, bygd på allemannsretten, er et gode som vi i Skandinavia skal verne om. Det er også naturopplevelser som norske og utenlandske turister setter høyt når de begrunner en reise i Norge. Naturbasert reiseliv, ikke minst aktivitetsretta produkt, har et stort potensial i Norge. Det er viktig å stimulere til en bærekraftig turistnæring der tilrettelegging og vern balanserer, slik at økt trafikk og næringsaktivitet ikke forårsaker stor naturslitasje eller forstyrrelser på sårbart dyreliv. Derfor er det viktig at populære destinasjoner, som nasjonalparkene, lager gjennomtenkte besøksstrategier.

Friluftsliv

Friluftsliv er et viktig grunnlag for trivsel og helse i hele befolkningen. Gjennom aktivitet, naturopplevelser, mestring og møter mellom mennesker fremmer friluftsliv fysisk og psykisk helse for alle. SV ønsker en aktiv friluftslivspolitikk der bevaring av viktige friluftslivsområder, tilrettelegging for alle og utvikling av attraktive aktivitetstilbud settes høyt.

SV vil:

• grunnlovsfeste allemannsretten.
• gjenopprette og styrke viktige områder for friluftsliv i nærområder, i strandsona, i bymarker og på fjellet, gjennom aktiv arealplanlegging, oppkjøp av områder der allemannsretten ikke er tilstrekkelig, og ved å utarbeide en lov som sikrer etablering av utbyggingsgrenser rundt større byer.
• sterkt begrense kommunenes adgang til å gi dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen.
• styrke arbeidet med å etablere et nettverk av tilrettelagte turruter i hele landet og se dette i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveier for transport.
• støtte utlånssentraler for friluftslivsutstyr.
• styrke friluftslivsorganisasjonene.

Reiseliv

Reiselivsnæringa er en viktig distriktsnæring som kan skape verdier og arbeidsplasser over hele landet. SV ønsker et bærekraftig og grønt reiseliv basert på den lokale identiteten, kulturen og naturen som finnes på destinasjonene. SV ønsker en økologisk forsvarlig turisme som er basert på kunnskap og genuine opplevelser framfor masseturisme.

SV vil:

• styrke markedsføringen av Norge som natur- og kulturbasert reisemål.
• utbedre infrastruktur på flere områder for å satse på bærekraftig helårs arbeidsplasser knyttet til reiseliv.
• etablere flere kompetansearbeidsplasser i distriktene knyttet til natur og kultur.
• øke sikkerheten i reiselivet ved å stille sertifiseringskrav til naturguiding.
• sikre forvaltning av turistfiske gjennom krav om godkjenning for å drive turistfiske, strengere begrensninger for eksport av fisk, og krav om fiskekort for utenlandske fiskere som vil delta i fisket.
• innføre konsesjonssystem for cruiseskip, med strenge miljøkrav i kyst og fjord, krav til bruk av lokal mat og kompetanse.
• vurdere innføring av turistskatt, og legge til rette for kultur- og opplevelsesbasert reiseliv.

Bærekraftig økonomi og næring

Vi må innrette økonomi og næringsliv på en mer distriktsvennlig og miljøvennlig måte. Framfor å forbruke ressurser kan vi resirkulere dem. Ved å stimulere til å leie og dele, i stedet for å kjøpe og eie, kan vi stanse den store veksten i forbruket. Et mangfold av små og mellomstore bedrifter med lokalt eierskap kan legge grunnlaget for smarte, lokalt tilpassa løsninger.

Sirkulær økonomi

En av de største svakhetene ved det kapitalistiske systemet er at kortsiktig fortjenestemotiv fører til overforbruk, produkt med kort levetid og mye søppel. Forbruket er ikke likt fordelt, men det samlede forbruket er for høyt. For at det skal være rom for økt forbruk for dem som i dag har minst, må andre redusere det materielle forbruket sitt. Hadde alle hatt et forbruk som vi samlet har i Norge, ville vi trengt over tre kloder. Dagens økonomiske system er basert på en stadig vekst som tar ressurser fra etterkommerne våre. Dette kan ikke fortsette.

Kun ni prosent av verdens ressurser blir gjenbrukt. SV vil satse på en sirkulær økonomi – på vedlikehold, reparasjon, lengre varighet, restaurasjon, deling og bytting. Vi må gjenbruke og sambruke.

SV vil:

• øke Norges ressursproduktivitet og sette mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk.
• gradvis gjøre det dyrere å bruke ikke-fornybare innsatsfaktorer slik som jomfruelig, fossil plast, for å stimulere til resirkulert og fornybar plast.
• stille klare og strenge krav i offentlige anskaffelser om levetid, reparerbarhet, gjenbruk av materialer og materialgjenvinning.
• øke panten og innføre flere panteordninger og miljøavgifter på produkt med betydelig miljøbelastning.
• lovfeste retten til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon for forhandlere. Retten til reservedeler må inn i forbrukerkjøpsloven.
• utvide produsentansvaret for å sikre lengst mulig levetid for produktene og størst mulig grad av ombruk. SV vil skjerpe kravene til miljømerking og redusere innholdet av helse- og miljøfarlige forbindelser i produkt.
• forlenge klagefristene ved kjøp av forbruksvarer for å stimulere produsentene til å forlenge levetida for varer.
• sikre og skape nye fagutdanninger til den sirkulære økonomien.
• gjennomgå momsregelverket for å kutte moms på blant annet reparasjoner, reservedeler og utleie av utstyr.
• stille krav til gjenbruk av mineraler og legge til rette for urban gruvedrift, der materialer fra kasserte produkt, bygninger eller avfall gjenvinnes.
• opprette offentlige delingstjenester etter modell fra bibliotek og bysykkeltilbud, og stimulere til kommunale gjenbruksverksteder.
• opprette materialdatabaser for en sirkulær bygg- og industriproduksjon.
• redusere eksport av avfall, redusere avfallsmengden og resirkulere mer avfall.
• øke gjenvinningsgraden og innsamlingen av avfall.
• utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske «produktkasteloven».

Delingsøkonomi

Gjennom de siste årene har ny teknologi satt fart i delingsøkonomien. Mangfoldet av ytelser som formidles, er stort – fra tjenester, deling av eiendeler og eiendom til kapital, kompetanse og arbeidskraft. SV støtter en delingsøkonomi som innebærer å dele ting gjennom kollektivt eierskap som bilkollektiv, gjennom offentlig eierskap som bibliotekene, eller ideelle delingsformer som Turistforeningen. Disse formene for deling fører til at vi kjøper og produserer færre ting, noe som er bra både for klimaet og lommebøkene våre. Teknologi som tilrettelegger for å formidle varer og tjenester, kan være et gode som kan spare klimaet og sikre folk økte inntekter, men vi må sørge for at aktører i formidlingstjenester opererer innenfor lover, regler og den norske modellen.

SV vil:

• støtte tiltak som kan styrke innslaget av ressursvennlig delingsøkonomi.
• støtte forskning på delingsøkonomi og opprette et offentlig senter for utvikling av ny delingsøkonomi.
• sikre god og nødvendig regulering av formidlingstjenester, slik at bedriftene betaler skatt der tjenestene utføres og de ansatte sikres gode lønns- og arbeidsvilkår.
• skattlegge rettferdig. SV vil arbeide for å få innført et prinsipp om at transaksjoner knyttet til tjenestekjøp skattlegges fullt ut der tjenesten ytes.

Tjenestesektoren

Privat tjenesteyting spenner fra IKT og dagligvare til byggenæring og reiseliv og utgjør en stadig større andel av næringslivet, både i form av omsetning, eksportinntekter og antall ansatte. SV mener det er behov for en mer helhetlig satsing på innovasjon, kompetanse og verdiskaping i tjenestesektoren. Tjenestesektoren har potensial for videre vekst, og det er viktig å satse på kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon for å videreutvikle sektoren. Deler av sektoren har arbeidsforhold som må bli langt bedre enn i dag.

Store deler av varehandelen er i omstilling. Ny teknologi, automatisering og robotisering bidrar både til muligheter og utfordringer. En forutsetning for en vellykket omstilling er godt partssamarbeid og trygge tillitsvalgte. Faglighet i alle ledd vil styrke varehandelen og bidra til at folk handler lokalt framfor på nett.

SV vil:

• at offentlige anbudskonkurranser må utformes på en måte som gir små og mellomstore virksomheter muligheter til å delta i konkurransen, og som legger til rette for innovative anskaffelsesprosesser.
• ha et omfattende bransjeprogram for kompetanseheving i varehandelen, der målet er flere faglærte med hele og faste stillinger.
• innføre en lovregulering av varehandelens åpningstider.
• styrke bedriftsdemokratiet og ansattes medvirkning i kjeder, franchise og lignende.
• knytte skjenkebevilling til at bedrifter overholder allmenngjøring av tariffavtale for å sikre lovlige forhold i utelivsbransjen.

Nyskaping, entreprenørskap og frilansere

En aktiv næringspolitikk skal bygge på de fortrinnene vi har, og bygge opp under samarbeid på tvers av bransjer, klynger og verdikjeder for å videreutvikle de bransjene og bedriftene vi allerede har, og hvor vi i dag har høy kompetanse i hele verdikjeder. Nye produkt og nye bedrifter skapes oftest som avleggere av eksisterende bedrifters markedskunnskap og kompetanse. Samtidig skal det legges til rette for at folk kan skape sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap og innovasjon er viktig om vi skal nå målene om arbeid til alle og et bærekraftig næringsliv.

SV vil:

• styrke ordninger med rask, ubyråkratisk næringsstøtte til gründere, slik som kommunale og regionale næringsmidler, samt nye støtteordninger for gründere i distriktene.
• desentralisere Innovasjon Norge for å øke nærhet til lokalt næringsliv.
• støtte selvfinansierende tiltak som gjør at frilansere og selvstendig næringsdrivende sikres dagpenger som andre arbeidstakere, samt gi dem betydelig bedre mulighet til pensjonssparing.
• legge til rette for opsjonsordninger for ansatte i vekst- og oppstartsbedrifter. Dette vil gi arbeiderne større eierskap i framtidig verdiskapning og arbeiderstyrte bedrifter.
• ha en full gjennomgang av rettigheter og lovverk tilknyttet frilansere for å sikre et trygt og anstendig arbeidsliv.
• forenkle rapportering for private virksomheter, samt legge til rette informasjonsarbeid/kurs fra det offentlige rettet mot selvstendig næringsdrivende og små og mellomstore bedrifter når det gjelder arbeidslivsregelverk og rapporteringskrav til offentlige myndigheter.
• ha automatisk innhenting av selskapsdata for rapportering på nærings- og aksjeoppgaver, for å redusere byråkratiske oppgaver og feilinformasjon.

Transport

En viktig forutsetning for mindre utslipp, kortere reisevei og økt trivsel er en samfunnsplanlegging som skaper mindre behov for transport. Nye boliger bør bygges nærmere jobb og kollektivknutepunkter.

Den teknologiske utviklingen vil bringe nye muligheter og løsninger i transportsektoren. Vår linje er å gå for miljøløsninger vi vet virker nå, og det vi har nok kunnskap om. Da må vi satse på jernbane, kollektive løsninger, fortsatt innfasing av elbiler, elferger og annen elektrifisering av transporten. Godstransporten må i mye større grad over fra vei til sjø og bane. SV støtter byggingen av Stad skipstunnel.

Flytransport

Vi må kutte utslippene. Derfor er det nødvendig å kutte ned på unødvendige flyreiser så lenge flyene er drevet på fossilt drivstoff. Samtidig som tog må bli løsningen mellom de store byene, er det viktig å opprettholde et solid tilbud på kortbanenettet, der fly er eneste virkelige alternativ. Flybransjen er også plaget av mange useriøse aktører som har elendige arbeidsforhold og tvilsomme metoder som forretningsmodell.

SV vil:

• skrinlegge planene om tredje rullebane på Gardermoen og andre rullebane på Flesland.
• si nei til endringer i flyplasstrukturen som svekker kortbanenettet.
• øke flypassasjeravgiften til destinasjoner både innenfor og utenfor Europa, men samtidig teste ut handlingsrommet i EØS-avtalen for skjerming av avgiftsøkninger på kortbanenettet. Man må vurdere minstepris på flyruter med gode kollektivtilbud.
• innføre en flyavløsningsavgift på strekninger med togtilbud, der toginvesteringer kan erstatte fly fullstendig, etter modell fra ferjeavløsningsavgift.
• jobbe for fritak for flypassasjeravgift på fly under 20 tonn, for elfly og for avansert biodrivstoff for å skjerme kortbanenettet og gode klimaløsninger.
• øke støtten til satsing på utvikling av elbaserte fly for innenlands transport.
• at økt CO₂-avgift går til et fond etter modell fra NO_x-fondet, som skal finansiere utslippsreduserende tiltak i flysektoren.
• at staten skal utforme retningslinjer for sine virksomheter og ansatte som legger til rette for reisereduserende tiltak.
• at luftfarten skal ha like og rettferdige konkurransevilkår som er tuftet på den norske modellen, og ikke kreative forretnings- og ansettelsesmodeller. Det skal være hele og faste stillinger med direkte ansettelse i flyselskapet.
• arbeide for tydelige hjemmebaseregler som klart definerer arbeidsgiveransvaret, og hindre bruk av bekvemmelighetsflagg.
• reversere forskriftsendring som gjør det mulig å bytte ut norske og europeiske ansatte på norskregistrerte fly i interkontinental trafikk.
• hindre flyselskap som bryter menneskerettighetene, for eksempel ved å nekte de ansatte å organisere seg, fra å benytte norske flyplasser.
• avvikle Avinors belønning for trafikkvekst, samt oppstartsstøtte for nye flyruter og fraktflyruter.
• utrede en progressiv flypassasjeravgift som øker jo flere flyvninger man tar i året. Nødvendige flyvninger på kortbanenettet og mellom Nord- og Sør-Norge skal skjermes.
• utfordre internasjonalt regelverk og øke flypassasjeravgiftene på flygninger mellom de store byene i Sør-Norge hvor det finnes gode alternativ til fly.
• jobbe for at bonusordninger i luftfarten forbys.

Jernbane

Det er jernbanen som i størst mulig grad skal binde landet sammen, ikke biler og fly. Det er ingen andre transportformer som kan frakte så mye gods og personer så miljøvennlig og effektivt over større avstander. Derfor vil SV at jernbanedelen av samferdselsbudsjettet skal være større enn veidelen. SV vil framskynde satsing på intercitystrekningene som viktige ledd i et nasjonalt høyhastighetsnett og forkorte reisetidene på lange banestrekninger i Sør-Norge. Samtidig må vi oppdatere/kvalitetssikre eksisterende lyntogutredninger. Jernbanesatsing i samiske områder må skje etter konsultasjon med Sametinget. Det må være en forutsetning for eventuell utbygging at den kun gjennomføres på måter som ivaretar reindrift og samiske rettigheter. For SV er målet at det alltid skal være billigere å ta tog enn fly.

SV har kjempet imot høyreregjeringas jernbanereform, som har delt opp ansvaret for jernbanen i en rekke selskap som skal kjøpe og selge tjenester til hverandre, og der persontransport er satt ut på anbud. Norsk tilslutning til EUs jernbanepakke 4 vil gjøre det obligatorisk å anbudsutsette strekninger og vil overføre myndighet over norsk jernbane til EU.

SV vil sikre offentlig kontroll over drift og vedlikehold av jernbanen og reversere den oppdelingen og privatiseringen som er gjennomført.

SV vil:

• gå imot EUs jernbanepakke 4.
• renasjonalisere jernbanen og gjenetablere NSB som enhetlig selskap med ansvar for tog, skinner og personell.
• gi norsk jernbane et betydelig vedlikeholdsløft etter flere år med økende etterslep.
• prioritere bygging av følgende jernbanestrekninger: Bergensbanen i begge ender (Arna–Voss K5-alternativet, og Ringeriksbanen), full utbygging av indre og ytre intercity med dobbeltspor hele veien og jernbanetunnel under Oslo, oppgradering av Ofotbanen og Kongsvingerbanen og gjenåpning av Ålgårdbanen.
• prioritere planlegging for snarlig realisering av Nord-Norge-banen og gjøre oppstartsarbeider på sammenkoplingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.
• integrere Flytogets tilbud i det øvrige togtilbudet.
• framskynde elektrifiseringen av de dieseldrevne jernbanestrekningene.
• gjennomføre pilotprosjekt med hydrogendrevne tog på strekninger med dieseldrevne lokomotiver.
• flytte mer gods fra vei til sjø og bane, gjennom betydelig økte støtteordninger, og vurdere avgifter på langtransport på vei der det finnes miljøvennlige alternativ.
• utarbeide en ny, offensiv plan for gods på bane. Nye godsterminaler må bygges for å avlaste Alnabru og kjøre gods nordfra direkte til Sverige og ikke gjennom Oslo.
• øke antall sovevogner og soveplasser i togene.
• forlenge støtteordninga for gods på bane, forlenge krysningsspor på Dovrebanen og utbedre og øke kapasiteten på Alnabru-terminalen.
• sette ned prisene på enkeltturer med tog, gi større familierabatter og fortsette å inkludere tog i arbeidet med felles nasjonalt prissystem for kollektivtrafikk.
• anskaffe flere togsett for langdistansetrafikken, slik at det blir avganger annenhver time mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim.
• forbedre togforbindelsene til kontinentet og gjøre det enklere å kjøpe togbilletter for slike reiser.
• ta initiativ til en oppdatert og kvalitetssikret utredning av høyhastighetsbane i flerbrukskonsept og en nordisk jernbanestrategi der alle grensekryssende jernbaner inngår. Vi vil starte med Ofotbanen i nord og det nordiske triangelet, Oslo–Stockholm–København/Malmö–Oslo, med forbindelser ut til resten av Europa.
• øke kapasiteten på togtrafikken på det sentrale Østlandet.

Veitransport

Innen veisektoren vil SV prioritere milliardene på trygge og gode bruksveier. Vi trenger rassikring og utbedring av smale veier for å få gul midtstripe, veiskuldre og midtdelere der det er nødvendig. Ferger er en del av veinettet langs kysten, og må ha hyppige avganger til en overkommelig pris. SV vil bygge langt og trygt, ikke bredt og dyrt.

Der det er bane og vei parallelt, i samme korridor, burde alltid en moderne, tosporet jernbane bygges først og så skalert ny vei etter behov etterpå.

SV vil:

• stoppe utbyggingen av kapasitetsøkende motorveier, som ferjefri E39, E18 og E6 nord for Trondheim.
• si nei til veiprosjekt gjennom Offentlig-Privat-Samarbeid (OPS). Vi vil legge ned Nye veier AS og tilbakeføre ansvaret til Statens vegvesen. Anbudsutsetting av drift og vedlikehold av vei avskaffes, og ansvaret tilbakeføres til Statens vegvesen.
• skalere ned de aller fleste planlagte firefelts motorveier til to- og trefelts veier med midtdelere.
• øke bevilgninger til trygge og framkommelige veier i områder der jernbane eller sjøtransport ikke er et alternativ.
• prioritere veivedlikehold og i størst mulig grad gjenbruke eksisterende traseer ved oppgradering.
• øke bevilgningene til rassikring betydelig i tråd med anbefalingene fra Nasjonal rassikringsgruppe.
• utrede nye modeller for samfunnsøkonomisk nytte, der også klimagassutslipp og nedbygging av naturarealer, myr og dyrka mark i større grad tillegges vekt.
• at den statlige finansieringen av fergene økes, slik at rutetilbudet forbedres og billettprisen for reisende senkes.
• prioritere det helhetlige trafikksikringsarbeidet.
• utrede ulike løsninger for veiprising for å sørge for reduksjon av biltrafikken. Både utslippsmengde, transportformål, kjørelengde, alternative transportformer, tidspunkt på døgnet og miljøhensyn vektlegges.
• at veier i distriktet skal finansieres over skatteseddelen, og at bruken av bompenger reduseres; bompenger betyr i praksis at man kan snike i køen. I de tilfellene kommuner velger å bruke bompenger for å få realisert et prosjekt tidligere, skal dette ha lokal demokratisk forankring.
• være positiv til bompenger som medvirker til å redusere biltrafikken og forurensingen i byer og tettsteder med mål om trafikkreduksjon og utslippskutt. En forutsetning er at det er et godt og billig kollektivtilbud, og at midlene fra bompengene brukes til å bygge og drifte et bedre kollektivtilbud og til prosjekt som medvirker til å realisere mål om trafikkreduksjon og utslippskutt. Det åpnes ikke for nye bomprosjekt som bidrar til kapasitetsøkning på vei.

Kollektivtransport

Byutvikling, tettstedsutvikling og transportløsninger er knyttet sterkt sammen. For å nå målene om trafikknedgang og klimakutt trengs det en storstilt kollektivsatsing, særlig i storbyene.

 SV vil:

• planlegge kompakte og trivelige byer. SV vil føre en arealpolitikk som reduserer transportbehovet og stimulerer til fortetting, ivaretar matjord og grøntareal, sikrer universell utforming og fremmer levende sentrum i byer og tettsteder.
• sikre rask gjennomføring av viktige kollektivtiltak ved en investeringspakke for fullfinansiering av kollektivinvesteringer i storbyene.
• styrke finansieringen til kollektivtransporten. Ordningen med bymiljøavtaler som finansierer kollektivtrafikk, må utvides til flere byer. I bymiljøavtalene må staten støtte 80 prosent av store kollektivsatsinger, slik som utvidelse av bybane, trikk, T-bane og superbuss i byene, og i tillegg drift av kollektivtransport. Det må skje mot at kommuner og fylker følger opp med miljøvennlig arealplanlegging og effektive og restriktive tiltak som reduserer biltrafikken.
• utrede hvordan det kan kompenseres for reduserte inntekter i bymiljøavtalene, som kommer som følge av trafikknedgang.
• at det skal lønne seg å velge kollektivt. SV er for et rimelig kollektivtilbud. Bilbruk skal være dyrere i byområder.
• at kollektivtransporten skal være fossilfri, og at drosjekjøringa skal være utslippsfri. SV vil sette krav i offentlige anbud, innkjøp og løyver om fossilfri kollektivtransport og utslippsfri drosjenæring.
• ha en parkeringspolitikk som reduserer biltrafikken.
• utrede tiltak som legger til rette for økt bruk av elbildeling.
• gjøre det lettere og rimeligere å reise kollektivt i distriktene. Det må etableres flere direkteruter med ekspressbuss. SV vil satse på godt og regelmessig buss-, ferge- og båttilbud i distriktene, kombinert med bestillingsdrosjer der det ikke er hensiktsmessig med faste ruter.
• gi drosjenæringas enerettsordning i distriktene nytt innhold ved at offentlige oppdrag som skolekjøring, pasientkjøring og TT-kjøring i større grad samordnes og tilbys drosjene som er tildelt enerett, slik at tilbudet på drosje i distriktene ikke forringes.
• utrede en nasjonal fergebillett for å gjøre det enklere å reise. Forhåndsbetalingen for Autopass-brikken må gjøres betydelig rimeligere, eller ikke koste noe.
• videreutvikle hente-bringe-løsninger, etter hvert selvkjørende, i tilknytning til jernbanestasjoner, kollektivknutepunkt og havner.
• innføre et nasjonalt ungdomskort. SV vil ha et rimelig månedskort for tog, buss og båt som gjelder for reiser i hele landet for alle under 20 år.
• ha studentrabatt på all kollektivtransport.
• redusere omfanget av reklame og visuell forsøpling i det offentlige rom gjennom en nasjonal stimuleringsordning der fylkeskommuner får midler for å avstå fra avtaler om reklame på busser, kollektivknutepunkt og bymiljø.
• jobbe for en nasjonal ordning for tilrettelagt transport (TT).

Sykkel

Norge har ligget langt tilbake med å gi sykkelen den plass den fortjener i transportpolitikken. Med elsykkelens inntog kan dette bli en viktig faktor for transport til og fra arbeid og til og fra et knutepunkt. Det skal bli enklere å bruke sykkelen som transportmiddel i hverdagen. Elsykkelen har gjort dette målet enklere å nå, men det må legges bedre til rette for å sykle.

SV vil:

• ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og adskilte gang- og sykkelveier i bystrøk og belønne kommuner som satser på sykkel.
• endre trafikkreglene i favør av de syklende i forhold til bilister og klargjøre forholdet mellom gående og syklende, for å unngå konflikter og farlige situasjoner.
• ha bedre skilting og oppmerking av veier, sykkelveier, gang- og sykkelveier og eventuelt fortau der plassen må deles mellom syklister og andre trafikanter, for å øke bevisstheten om at veibanen må deles.
• innføre krav om rutinemessig sjekk og vedlikehold/snørydding av rutene som velges av syklister.
• sette ned fartsgrensene på veier der mange sykler, og forebygge ulykker og skader gjennom økt hjelmbruk, bedre sykkelopplæring og informasjon.
• stille krav til lokale myndigheter og private utbyggere om sikker sykkelparkering ved knutepunkter, offentlige steder, boligområder og arbeidsplasser.
• sikre gang- og sykkelveier langs nasjonale turistveier.
• ikke tillate private aktører å leie ut el-sparkesykler uten etter avtale med kommunen.