Tillitsreform i skolen

Kort fortalt

SV ønsker en skole som gir lærerne mer tid til elevene, viser mer tillit til lærerne som profesjonsutøvere og tar hensyn til skolens brede samfunnsoppdrag om å utdanne hele mennesker.

Avbyråkratisere lærerrollen

Når man opplever tillit, vil man som regel yte mer tilbake. Hvis mekanismene i tillitsbasert ledelse fungerer, får man mer innovasjon, mindre byråkrati – og bedre opplæring for elevene. Vi vil skape en skole der lærere og skoleledere gis mer tillit til å vurdere hva deres elever trenger, og hvordan de skal evalueres og følges opp. Det gir større frihet til å konsentrere seg om undervisning og læring. Derfor bør en avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendig rapportering og dokumentasjon.

En tillitsreform betyr ikke at Storting, regjering og lokale skolemyndigheter avstår fra å ha meninger om skoleutviklingen, tar skolepolitiske initiativ eller stiller tydelige forventninger til skoleeiere, skoleledelse og lærerne. SV mener også at skolemyndighetene har en legitim rett og plikt til å utøve kontroll og sikre at de har tilstrekkelig kunnskap og styringsinformasjon om skolens kvalitet og måloppnåelse.

En tillitsreform hviler på profesjonenes evne og vilje til å ta ansvar for utviklingen i skolen, basert på overordnede mål og ønsker satt av Stortinget, en forsknings- og kunnskapsbasert praksis og en grunnleggende og uttalt tillit til lærernes og skoleledernes faglige arbeid og vurderinger. Økt tillit gir også økt ansvar. Derfor handler en tillitsreform i skolen om å sikre at de som jobber i skolen har høy kompetanse.

Et nytt kvalitetssystem

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) i dag måler bare en begrenset del av skolens formål og samfunnsoppdrag. Kvalitetsvurderingssystemet består av nasjonale prøver, ulike brukerundersøkelser, kartleggingsprøver, eksamen og internasjonale undersøkelser. Tilsynsrapporter, lærings- og karakterstøttende prøver, forskning og evaluering er også regnet som en del av systemet. De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og engelsk. Formålet med prøvene er å gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte og kommunale og nasjonale skolemyndigheter. Flere evalueringer og undersøkelser viser imidlertid at nytteverdien av de nasjonale prøvene er svak. Nylig har også Utdanningsdirektoratet innrømmet at det har vært feil i nasjonale prøver fra 2014 til 2021. Vi har derfor styrt skolen med et feil grunnlag. SV mener at det er på høy tid med endring av dette systemet.

En praktisk og variert skole

SV vil ha en mer praktisk og variert skoledag. Fordi vi vet at det trenger elevene for å være motiverte til å lære, til å lykkes, fullføre og bestå. Da må vi ha et system som fanger opp disse sidene ved skolen. En mer praktisk skole krever nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter. Dette forutsetter aktive elever, tettere kollegialt lærersamarbeid og synlige ledere. Det må settes av nok tid i skolen slik at det blir rom for aktiv læring, mer praktiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av.

SV vil:

• Gjennomføre tillitsreform i barnehagen og skolen i samarbeid med de ansatte der lærerrollen avbyråkratiseres og det profesjonelle handlingsrommet styrkes. Styrere og rektorer må få tilstrekkelig tid til å utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen.
• Ha færre tester i skolen og få PISA-testene ut av skolen.
• At et nytt og forbedret kvalitetsvurderingssystem skal motvirke økt konkurranse og rangering av skoler.
• At Nasjonale prøver skal være utvalgsprøver.