Uføretrygd

Uføretrygden skal sikre at vi har noe å leve av den dagen man blir for syk til å jobbe, eller hvis man har en funksjonsnedsettelse som gjør arbeid vanskelig. SV mener at uføretrygden skal holde et nivå som hindrer fattigdom og at barnefamilier og unge uføre gis mer støtte enn i dag.

Uførereformen ble vedtatt i 2011. Da var det enighet om at ingen skulle tape på reformen. Da alle uføre skulle flyttes fra gammel til ny uføretrygd i 2015 valgte Solberg-regjeringen å gjøre omregningen på en sånn måte at veldig mange tapte penger. SV vil at det skal lages en kompensasjonsordning for dem som tapte på endringene i uførereformen.

I tillegg kuttet Solberg-regjeringen i barnetillegget for uføre på en måte som rammet tusenvis av barn med uføre foreldre. Beregninger viser at så mange som 4500 unger som hadde uføre foreldre ble fattigere med ordningen Venstre, Krf, Frp og Høyre innførte. Dette kuttet rettet SV opp i allerede rett etter stortingsvalget i 2021. I tillegg reverserte SV kuttet i skjermingstillegg for uføre.

SV vil:

• Styrke ytelser som skal sikre forsvarlige levekår ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet.
• Sikre ressurser i NAV og tilretteleggelse for deltakelse i arbeidslivet for uføretrygdede som ønsker å jobbe ved siden av uføreytelse slik lovendringen fra 2015 var ment å ta høyde for.
• Skjerme uføres alderspensjon mot effekten av levealdersjusteringa, og gi opptjening til 67 år.
• Evaluere og utrede effektene av uførereformen, både når det gjelder ytelsesnivå, forholdet til andre inntektsavhengige ytelser og forholdet til tjenestepensjoner.
• Arbeide for at samlet pensjon ved 67 år skal gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn. Det gjelder også uføre og de som på grunn av slitasje eller sikkerhetsmessige årsaker må gå av før fylte 67 år.