Stemmeretten er en viktig og grunnleggende rettighet i et demokrati. Gjennom valg skal innbyggerne bestemme hvordan land, lokalsamfunn og egne liv skal styres og utvikles, og hvilken retning man ønsker på samfunnsutviklingen.
Dagens stemmerettsalder i stortingsvalg er 18 år. Samtidig har dagens 16- og 17-åringer en rekke plikter og rettigheter pålagt dem gjennom lov. For eksempel kan ungdom over 15 år straffes, de har fullført den obligatoriske skolegangen og de må betale skatt. Ungdommene har likevel ikke samme muligheter til å påvirke gjennom valg som andre voksne, og er derfor også en gruppe som kan nedprioriteres av politikerne uten konsekvenser for partienes oppslutning.
For mange er det et argument at myndighetsalderen er på 18 år, og at stemmeretten bør følge myndighetsalderen. Selv ved myndighetsalderen er det likevel flere aldersgrenser som begrenser hvilke handlinger en person kan gjøre. Det er ikke mulig å kjøpe sprit før man er 20 år, og det er en 24-års aldersgrense for å få familieetablering i Norge med en person fra utlandet.
Ordningen med prøvevalg for 16-åringer ble skrota av Solbergregjeringen. Dette til tross for at prøveordningen viste at 16-åringer blir mer aktive velgere når de blir inkludert tidligere. Det er også flere europeiske land hvor 16-åringer kan stemme i lokalvalg. Østerrike er foreløpig det eneste landet med allmenn stemmerett for 16-åringer.
Stemmerettsalderen har aldri vært hugget i stein. Tvert imot har rammene for stemmeretten stadig vært under utvikling: stadig flere grupper har fått stemmerett, og stemmerettsalderen har gått nedover. SV mener at 16-års stemmerett er en naturlig fortsettelse av denne utviklingen.