Store gjennomslag for SV i helsepolitikken 

 SV har blitt enig med regjeringen om en rekke forbedringer av helsepolitikken. De siste ukene har SV forhandlet med regjeringen om innholdet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Norsk helsevesen står i en svært alvorlig situasjon, med økt grad av kommersialisering og mangel på penger og folk i det offentlige helsevesenet. Det får vi begynt å gjøre noe med nå, sier SVs nestleder Marian Hussein: 

– Skal vi løse de største utfordringene for norsk helsevesen, er vi nødt til å sikre mer penger og mer personell. Derfor er jeg stolt over at vi nå har fått gjennom viktige grep. 

– Mens høyresiden omfavner helseforetaksmodellen og jobber for et todelt helsevesen, velger SV heller å lytte til de ansatte som ber om en styrket sykehusøkonomi og et sterkt offentlig helsevesen, sier hun 

I forhandlingene var det viktig for SV å få gjennomslag på å gjøre grep for endring av styringen av sykehusene, finansiering av sykehusene og hvordan ta grep for å sikre bemanningen. Blant annet var det viktig for SV å stille tydeligere krav til kommersielle aktører. 

– Vi er i ferd med å få amerikanske tilstander i norsk helsevesen. En todeling av helsevesenet vil føre til større ulikheter, hvor rike og friske slipper frem i helsekøen, mens vanlige folk må vente. Det er dyrt, det er dårlig, og det er urettferdig, sier Hussein.

Derfor var de følgende gjennomslag viktige for SV i forhandlingene: 

Vi styrker sykehusene: 
Sykehusene i Norge skriker etter penger. Over 250.000 nordmenn står i helsekø i Norge. Skal vi gjøre noe med dette må det gjøres store grep for å styrke sykehusøkonomien. Derfor er vi stolte over at det nå er enighet om å utrede rentekompensasjon og sykehusutvalgets forslag om kompensasjon for avskrivningskostnader. Dette er tiltak som kan ha stor betydning for å sikre sykehusøkonomien når det lages nye sykehus. 

Vi sikrer også bedre demokratisk styring av sykehusene, gjennom å stille krav til sammensetting av sykehusstyrene, og at det blir likere praksis i hele landet. 

Vi kutter kommersielle helseaktører og bruken av innleie: 
Vi skal få kontroll med det todelte helsevesenet. Kommersielle helseaktører må nå få godkjenning fra staten for å etablere virksomhet. 

Det skal sikre at vi får bedre kvalitet i helsetjenestene våre, sikre bedre kontroll over helsetjenestene og mulighet for å legge større begrensninger på kommersielle helseaktører. 

Ikke minst sendes det en marsjordre til sykehusdirektørene og kommunene om at de må kraftig redusere bruken av innleie fra kommersielle bemanningsbyråer. 

Det skal også utredes og vurderes hvordan fristbruddordningen kan sikre raskere og bedre helsehjelp i det offentlige, i stedet for å bli til store overføringer til det kommersielle helsevesenet. 

Tiltak for kvinnehelse:
Det er fortsatt mange helsetilstander som særlig rammer kvinner. Kjønnsperspektivet i helse styrkes etter denne enigheten. Nå skal kjønnsperspektiv inn som en del av beslutningsgrunnlaget, og retningslinjer for en rekke sykdommer skal oppdateres slik at de ivaretar kjønnsperspektivet bedre. 

Det skal foretas en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. 

Sammen med styrkingen på rehabilitering og SVs tidligere gjennomslag for et eget utvalg som ser på kvinners arbeidshelse, danner dette utgangspunkt for bedre ivaretagelse av kvinners helse. 

Minoritetshelse:
Vi vet for lite om minoriteters helse og bruk av helsetjenesten. I tillegg er det stor sosial ulikhet i bruken av helsetjenester i Norge. 

Skal vi tilrettelegge godt for at alle skal ha god tilgang på helsetjenester, må vi ha nok kunnskap. Derfor har vi nå fått gjennomslag for at det skal startes opp en egen undersøkelse i Groruddalen, som kan danne viktig grunnlag for kunnskap om minoritetshelse. 

Rehabilitering: 
Over 600 000 nordmenn står i dag utenfor arbeidslivet. Mange forteller om er at de ikke har fått riktig rehabilitering og habiliteringshjelp for å kunne beholde arbeidsevne og vi er nødt til å sikre flere bedre helsehjelp for å gi de bedre livskvalitet og flere funksjonsfriske år slik at de kan leve frie og selvstendige liv. 

Det stilles med denne enigheten krav til at kapasiteten bygges ut, og at det sikres nok plasser med overnatting for arbeidsrettet rehabilitering, og til livslangt rehabiliteringsløp. 

Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal styrkes og det skal komme en nasjonal modell for veiledning i hjemmet for barn med nedsatt funksjonsevne. Dette sikrer at pårørende får nødvendig bistand fra kommuner og spesialisthelsetjenesten. 

Psykiatri:
SV har fått gjennomslag for at det skal stilles viktige krav til at antall døgnplasser i psykiatrien økes, og at det skal være et desentralisert psykiatrisk tilbud, med døgnbehandling. 

Flere dømmes i dag til psykisk helsevern, og mange døgnplasser opptas av disse pasientene. Vi mener at trygge og tilpassede boliger, samlokaliserte med døgnbehandling, gir bedre hjelpetilbud og bedre utnytting av personellressursene. Vi har fått gjennomslag for at sikkerhetshjem skal utredes som en løsning for de som dømmes til tvunget psykisk helsevern. 

Ikke møtt-gebyr: 
I dag ilegges det store bøter for pasienter som ikke møter til timen sin. For mange syke er det vanskelig å få endret eller avbestilt legetimer. SV har fått gjennomslag for at det nå skal finnes nye ordninger for å sikre at folk får legehjelpen de trenger. Første skritt er å gjøre noe med ikke-møtt gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse. 

Delebilder finner du her