Arbeidslinja

Arbeidslinja dreier seg om slagordet om at det skal lønne seg å jobbe. Arbeidslinja har vært førende i sosialpolitikken i Norge siden 1990-tallet, og istedenfor at sosialpolitikken tar utgangspunkt i at folk flest faktisk ønsker å arbeide og bidra i samfunnet, føres sosialpolitikken etter en antakelse om at det er mangel på vilje og motivasjon, og at folk heller «velger» å leve på trygd.

Sannheten er at det stort sett alltid lønner seg å arbeide fremfor å leve på trygd, og veldig mange som mottar trygdeytelser har inntekter under fattigdomsgrensa.

Minstesatsene på arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd, minstepensjon og sosialhjelpssatsene er alle eksempler på ytelser som ligger under fattigdomsgrensa. Mantraet om at “det skal lønne seg å jobbe” hjelper lite som begrunnelse for lave ytelser for folk som faktisk ikke kan jobbe, enten folk er arbeidsløse, syke eller alderspensjonister.

Antall uføre som havner under lavinntektsgrensa har økt helt siden 2012, og denne trenden ser ut til å fortsette med dagens regjering. Det er derfor det er så viktig å ta et oppgjør med dette tankegodset om vi skal få tatt et oppgjør med fattigdom og forskjeller. Og om det for noen ikke skulle lønne seg å jobbe, er det lønnen som er for lav, ikke trygden som er for høy.

SV mener at en god sosialpolitikk ikke skal straffe de som av ulike grunner ikke kan jobbe, men heller gi alle muligheten til å leve verdige liv.

SV vil:

• at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer et anstendig livsopphold.
• styrke ytelser som skal sikre forsvarlige levekår ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet.
• innføre en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet. Barnetrygd, andre universelle ytelser og barns inntekt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
• sikre kvalitet i tiltakene og at reell og fullført kompetanseheving skal være en mulighet for dem som mottar AAP og sosialhjelp, og for uføretrygdede som vil tilbake til jobb.
• sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet gjennom en styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid, lønnstilskudd og arbeidsmarkedstiltak.
• sikre ressurser i NAV og tilretteleggelse for deltakelse i arbeidslivet for uføretrygdede som ønsker å jobbe ved siden av uføreytelse, slik lovendringen fra 2015 var ment å ta høyde for.
• arbeide for at samlet pensjon ved 67-årsalderen skal gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn. Det gjelder også uføre og de som på grunn av slitasje eller sikkerhetsmessige årsaker må gå av før fylte 67 år.
• løfte minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense (EU60).