I Norge er det store økonomiske ulikheter. Det handler særlig om at de rikeste har blitt utrolig mye rikere enn det mange er klar over. De 10 prosent rikeste i Norge eier over halvparten av all formuen, altså mer enn alle andre til sammen. Om lag to tredjedeler av Norges aller rikeste er arvinger. Ett av de viktigste tiltakene for å bekjempe ulikheten i Norge er derfor å øke skatten på formue, arv og dyre eiendommer. SV mener det skal lønne seg å arbeide, ikke å arve store formuer.
I Norge er skatten på rikdom lavere enn mange land vi kan sammenligne oss med. Flertallet av rike land, blant annet Danmark, Finland, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Tyskland og USA har i dag en skatt på arv, men ikke Norge.
En skatt på arv er en av de mest omfordelende skatteformene vi kan ha. Det vil bidra til å redusere ulikheten i Norge og hindre en stadig større konsentrasjon av formue på færre hender.
SV ønsker en arveskatt med et høyt bunnfradrag, og trinnvis opptrapping av satsen for de ekstra store formuene. Det betyr at vanlige folk i stort grad blir skjermet, mens det blir høyere arveskatt på større formuer. Vi har foreslått en modell med 5 mill. kroner i bunnfradrag per arving, med laveste sats på 30 prosent, og med 70 prosent skatt på arv over 100 mill. kroner.
Erfaringer fra andre land viser at det mulig omfordele langt mer og langt bedre enn det vi gjør i dag, uten at det hindrer at småbedrifter og familiebedrifter kan drives godt og lønnsomt. I utarbeidelsen av en ny arveskatt er det en rekke hensyn som må tas, og som det må lages ordninger for, blant annet knyttet til nedbetalingstid.