Kommunene bestemmer selv over eiendomsskatten, og om det er noe de vil ha i sin kommune. Mange kommuner velger å ha eiendomsskatt for å finansiere viktige områder som skole og helsevesen. I Oslo kommune fikk SV for eksempel fått gjennomslag for gratis SFO (AKS) til 17.000 barn, flere kollektivavganger og dobling av antall ansatte i skolehelsetjenesten, blant annet finansiert av eiendomsskatten. Dette er eksempler på goder vi kan miste dersom eiendomsskatten blir fjernet.
Samtidig har kommunene over mange år fått for lite penger fra staten. Det gir mange kommuner problemer med å finne penger til helt nødvendige tilbud til folk som bor der. Da Erna Solberg var statsminister, kuttet hun i kommunenes mulighet til å hente inn eiendomsskatt til å finansiere skole og helsevesen. Det har gitt mange kommuner mindre handlingsrom. Likevel har Ap/Sp-regjeringen lovet å ikke øke makssatsen for eiendomsskatten, og dermed begrenser de kommunenes mulighet til å utvide velferdstilbudet.
Slik eiendomsskatten er utformet i dag kan eiendomsselskaper og spekulanter som eier mange eiendommer, ende opp med svært lite skatt. SV ønsker derfor å gi kommunene muligheten til å beskatte sekundærboliger og andre boliger som eieren ikke bor i selv, annerledes enn primærboligen, med andre satser og bunnfradrag.
SV har foreslått å gjøre eiendomsskatten mer rettferdig ved å sørge for at en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og heller utsette skatten til arveoppgjøret.