Verden har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi har råd til å utvinne om vi skal klare å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader. Norge har i femti år eksportert olje og gass, og dermed bidratt til enorme globale klimagassutslipp. Vi har et historisk ansvar for å både kutte utslipp i Norge, og bidra til utslippskutt internasjonalt.
For å kutte fossile utslipp må vi gå gjennom en omfattende energieffektivisering, samtidig som vi produserer mer fornybar energi, som havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk.
Fra og med høsten 2021 har det europeiske strømmarkedet løpt løpsk. Russlands kutt i gasseksporten samtidig som tørke slo ut franske atomkraftverk har sendt strømprisene i Norge og Europa til ekstreme høyder. Dette viser hvordan det europeiske kraftmarkedet er mulig å manipulere av store stater, og hvor sårbart systemet er i møte med en uforutsigbar verden.
En av konkurransefordelene for norsk industri, og fordelene for husholdningene i et kaldt land er at det har vært mye og billig vannkraft i Norge. Dette endret seg gjennom sterkere og raskere tilknytning til det europeiske markedet. Kraftpolitikken må bidra til at de norske klimamålene nås, at prisen på vanlige folks nødvendige strømforbruk skal være rimelig og forutsigbar, at vi ikke bruker mer strøm enn nødvendig og at tilgangen på rimelig, fornybar kraft fortsatt skal være en konkurransefordel for norsk industri, og sikrer at vi får forutsigbare rimelige priser til folk og industri.
All utbygging av fornybar energi innebærer inngrep i naturen. Videre utbygging av fornybar energi må, i likhet med andre utbygginger i naturen, avveies mot behovet for mer ren kraft og konsekvensene for naturen. Urfolks rettigheter må respekteres i alle utbyggingssaker. Det skal tas særlig hensyn til reindrifta og den samiske kulturen.