En enslig mindreårig asylsøker er et barn som søker om asyl i Norge uten å ha med seg foreldre eller andre med foreldreansvar til Norge. I 2023 kom det 504 enslige mindreårige asylsøkere til Norge.
Barnevernet har ansvaret for omsorgen for barna under 15 år, mens utlendingsmyndighetene som har ansvaret for barna over 15 år, og de bor på egne mottak. Denne forskjellsbehandlingen har vært kritisert i mange år fra ulike hold som blant annet FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité , FNs rasediskrimineringskomité og Unicef. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og Barneombudet mener det er diskriminerende fordi barnevernet har ansvaret for alle andre barn i Norge fram til de fyller 18 år, og de mener at en slik forskjellsbehandling av barna over 15 år er i strid med barnekonvensjonen. Denne forskjellsbehandlingen har vart siden omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne under 15 år ble overført fra UDI til barnevernet i 2008, og planen da var at de over 15 år også skulle overføres til barnevernet etter hvert. I 2021 ble det lovfestet, mot SVs stemmer, at UDI fortsatt skal ha omsorgsansvaret for de mellom 15 og 18 år.
Det omsorgstilbudet som gis til de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år er ikke et likeverdig tilbud sammenlignet med det tilbudet som andre barn som er underlagt statens omsorg får. Barnefaglig forskning har pekt på flere kritikkverdige forhold ved nivået på omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Barn som søker asyl alene, er en spesielt sårbar gruppe og har derfor et spesielt behov for beskyttelse og omsorg. SV mener at barnevernet bør ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere for å sikre at alle barn får den omsorgen, tryggheten og barnefaglige oppfølgingen de har krav på. Ingen barn i Norge skal behandles dårligere enn andre. Og barna som er alene på flukt må få det samme omsorgstilbudet som andre barn ville fått i en tilsvarende situasjon. Med de samme kravene til bemanning, kompetanse og kvalitet. SV fremmet forslag om en slik overføring våren 2024. Forslaget ble nedstemt, men barne- og familieminister Toppe har uttrykt at hun er åpen for å se på saken.
Mange barn kommer uten identifikasjonspapirer, og det er i noen tilfeller nødvendig med en alderstest for å fastslå hvor gamle de er. Disse testene er kritisert for å være usikre og mange leger har advart mot at det er for store feilmarginer.