Psykisk helse
Psykiske helseplager rammer svært mange av oss i løpet av livet. Da må vi ha behandling som hjelper, når det er nødvendig. Et samfunn som gir økonomisk trygghet, deltagelse i samfunnet og trygge oppvekstvilkår er viktig både for å forebygge og for å gjøre det lettere å leve med psykiske helseplager.
Psykiske lidelser er komplekse, arter seg ulikt og har mange årsaker. Det må hjelpetilbudet speile, og vi må ha et variert og brukerorientert tilbud av høy kvalitet. SV er bekymret for at vi ikke klarer det store behovet vi ser for mer tilbud i psykisk helsetilbud, og motsetter seg nedbygging i spesialisthelsetjenesten.
Helse- og velferdstjenester svikter personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser
I februar 2025 kom Riksrevisjonen med en knusende rapport hvor de konkluderer med at myndighetene ikke har sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger. Dette får alvorlige konsekvenser for den enkelte, familiene deres og samfunnet. Funnene handler om at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer etter hensikten , kommunene klarer ikke skaffe egnede boliger til gruppen, arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstiltak er lite tilrettelagt, og at tjenestene involverer og ivaretar pårørende i liten grad. Riksrevisjonen anbefaler at tjenestene må bli bedre tilpasset de individuelle behovene til personer med rusmiddellidelse og psykisk lidelse.Vi må bedre hjelpetilbudet og sikre gode forebyggende tiltak innenfor alt fra arbeidsliv og oppvekst til rusforebygging. Helsetilbudet for de med psykiske lidelser skal være raskt tilgjengelig og integrert i folkehelsetilbudet for øvrig. Psykiske plager og sykdom varierer fra person til person, også innenfor samme diagnose. Alle bør behandles individuelt, ikke i standardiserte pakkeforløp.
SV vil:
- stanse og reversere nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern og etablere flere brukerstyrte senger og langtidsplasser i spesialisthelsetjenestene
- redusere bruk av tvang gjennom opplæring, økt bemanning og kompetanseheving.
- styrke de kommunale psykiske helsetjenestene der variasjonen er uakseptabelt stor mellom ulike kommuner
- sikre jevn og forutsigbar oppfølging i den kommunale psykiske helsetjenesten for personer med langvarige psykiske lidelser
- styrke Individuell jobbstøtte (IPS) og jobbfokusert psykologisk behandling, slik at flere unge med psykiske helseplager får delta i arbeidslivet
- øke psykologkapasiteten i det offentlige, redusere ventetidene og etablere en ordning som sikrer pasientene økonomisk forutsigbarhet
- jobbe målrettet for å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk
- sikre barn og unge med komplekse behov bedre helsehjelp ved å sikre samarbeid mellom skoler, helsetjenester og barnevern. Tjenestene må tilstrebe å møte barn der de er, og barn og unges stemme må bli tatt med i beslutninger om behandling og hjelp.
- gi bedre behandling og lavterskel psykisk helsehjelp til de som sliter med rusavhengighet, spilleavhengighet, selvmordstanker, ensomhet og andre lidelser der menn er overrepresentert
- sikre helhetlig hjelp og sammenhengende behandling ved utstrakt bruk av tverrfaglige ambulante team i samdrift drift mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
- styrke medikamentfri behandling
- jobbe for en mer helhetlig tilnærming til psykisk helse med økt brukermedvirkning.
- at ansatte med brukerkontakt i Nav skal få rett til opplæring i arbeidsinkludering, psykisk helse og arbeid, vold i nære relasjoner og konsekvenser for arbeid.
- opprette et nasjonalt kompetansesenter for unge menn og psykisk helse
- sikre et bedre psykisk helsetilbud for barn og unge.
- at alle kommuner skal være tilknyttet et frisklivstilbud og utvikle lavterskeltilbud for psykisk helse.
- sikre tilgang til samtidig rus- og psykiatrisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrien, og opprette flere akuttplasser i psykisk helsevern og rusbehandling for barn og unge
- gjøre det enklere for voksne med rusavhengighet å få psykisk helsehjelp