Sirkulærøkonomi

Norge er på avfallstoppen i Europa. Vårt overforbruk fører til store unødige klimagassutslipp og naturødeleggelser. En sirkulær økonomi hvor vi bruker ressursene smartere, og produkter kan gjenbrukes og resirkuleres er viktig for å få ned fotavtrykket fra forbruket vårt.

Derfor mener SV at vi må stille strengere krav til at produkter skal kunne leve lenger, repareres og gjenbrukes. Vi må gå fra masseproduksjon av varer med dårlig kvalitet, til å lage ting som varer og lage bedre delingsløsninger der det kan fungere. Myndighetene må legge til rette slik at det blir lettest mulig for forbrukere, leverandører, produsenter og forhandlere å velge grønne og bærekraftige løsninger. 

SV vil:

• Innføre et forbruksbasert klimaregnskap, i tillegg til det territorielle klimaregnskapet, og sette et eget klimamål for forbruket
• innføre obligatorisk levetidsmerking med tilhørende garantitid som stiller krav til at alle produkter skal designes for lang levetid, mulighet for ombruk, reparasjon, vedlikehold, samt materialgjenvinning etter produktets levetid
• Øke pantesatsene og innføre flere panteordninger
• Innføre en avgift på førstegangs bruk av materialer. Denne avgiften kan i starten omfatte plast og tekstil, for så å utvides til å gjelde flere materialgrupper.
• Utvide produsentens ansvar for å sikre lengst mulig levetid for produktene og størst mulig grad av ombruk, og innføre produsentansvar for all plast på det norske markedet.
• Stille krav om minst 10 % brukte byggematerialer i nye bygg
• tilgjengeliggjøre brukte byggematerialer for markedet, blant annet gjennom å opprette arenaer for mellomlagring og videreformidling av disse
• Legge aktivt til rette for tilbudene om å selge, gi bort og kjøpe brukte møbler
• Øke antallet skoleplasser som utdanner skreddere, skomakere og andre yrker som trengs for å bedre reparatørtilbudet
• Fjerne momsen på reparasjon og brukthandel
• Utløse det enorme potensialet som ligger i «urban mining», og i langt større grad hente fram mineraler som allerede er utvunnet, heller enn å gjøre naturinngrep for å hente nye
• Opprette offentlige delingstjenester etter modell fra bibliotek og bysykkeltilbud, og stimulere til kommunale gjenbruksverksteder
• Kutte klimagassutslippene og de andre miljøproblemene skapt av «fast fashion», for eksempel gjennom en produsentansvarsordning eller en utredning av en fast fashion-avgift etter modell fra Frankrike
• Stille krav til oppdrettsnæringen om oppsamling av avfall og spillfôr
• Legge til rette for en mer sirkulær industri ved å sørge for at mer industri- og næringsvirksomhet blir samlokalisert og stille krav til ombruk av materialer, restprodukter og spillvarme fra annen næringsvirksomhet.
• At nye næringsbygg må være arealnøytrale og det må settes krav om energieffektivisering.
• Skjerpe kravene til miljømerking. Innføre merkeordninger om produkters levetid og mulighet for reparasjon.
• Redusere innholdet av helse- og miljøfarlige forbindelser i produkter.
• Lovfeste retten til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon for forhandlere.
• Redusere eksport av avfall, redusere avfallsmengden og øke resirkuleringen av avfall.
• Øke gjenvinningsgraden og innsamlingen av avfall.
• Utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske «produktkasteloven».
• Utvide reklamasjonsfristen.
• Forlenge klagefristene ved kjøp av forbruksvarer for å stimulere produsentene til å forlenge levetida for varer.
• Øke miljøkompetansen i kommuner og fylkeskommunene for å sikre sirkulære og klimavennlige innkjøp der det er mulig.
• Øke Norges ressursproduktivitet og sette mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk.
• Utrede og innføre karbontoll på importerte varer for å forhindre karbonlekkasje,
• Stille strenge krav om levetid, reparerbarhet, gjenbruk av materialer og materialgjenvinning i offentlige anskaffelser