Kapittel 3: Demokrati, deltakelse og feminisme

Fellesskap gir frihet, og frie mennesker skaper gode fellesskap. Sterke fellesskap, der vi finner løsninger sammen, gir større rom for at enkeltmennesker kan leve frie liv. Et samfunn der alle kommer til orde og kan påvirke fellesskapet, tar også bedre avgjørelser. Innbyggere med selvrespekt og makt over egen hverdag møter andre medborgere med respekt og tar ansvar for fellesskapet. Deltakelse i fellesskapet og demokratiet er derfor en viktig del av det å være et fritt og selvstendig menneske. Kvinners mulighet til å bestemme over eget liv og egen kropp, et liv fritt for rasisme og diskriminering, og retten til å bli forstått og forstå på sitt eget språk er sentrale vilkår for å kunne delta i og påvirke samfunnet. SV vil ha et samfunn med plass til alle, der makt og muligheter er mer likt fordelt.

Folkestyre

Demokratiet vårt er kjempet fram av sterke folkebevegelser, men er i dag under press fra flere hold. Makt flyttes fra folkevalgte organ til lukkede styrerom, og internasjonale avtaler overstyrer og innskrenker demokratiets muligheter. Dette forsterkes når internasjonale avtaler prioriterer selskapsinteresser framfor samfunnsinteresser. Samtidig blir politikken profesjonalisert, og avstanden til folk flest øker. Lojalitetskrav ovenfra kveler ytringsfrihet og medbestemmelse i arbeidslivet, og overvåkning fra både stater og private aktører innskrenker folks handlefrihet. Mange opplever med rette at stemmen deres ikke teller. SV vil snu denne utviklingen. Vårt svar er mer deltakelse, mer demokrati og mer makt til folk flest. 

Mer demokrati

Folkestyret må videreutvikles for å sikre større deltakelse. Flere må få mulighet til å stemme ved valg, og folk må ha større muligheter til å påvirke hvilke saker som behandles politisk. Flere beslutninger må tas lokalt og på arenaer med folkelig involvering, som deltakende budsjettering.

SV vil:

• beholde dagens valgkretser for stortingsvalget for å sikre representasjon fra hele landet. Der det er et sterkt lokalt ønske, kan det vurderes om enkelte kretser kan slås sammen.
• senke stemmerettsalderen til 16 år for å gi ungdom økt innflytelse.
• innføre folkeforslag. Med underskrifter fra én prosent av de stemmeberettigede skal en sak behandles i Stortinget.
• utvide bruken av folkeavstemninger i viktige spørsmål.
• arbeide for et større mangfold i politiske og offentlige styrer, råd og utvalg.
• pålegge kringkastere å tekste valgsendinger og debatter.
• at personer med funksjonsvariasjoner skal få ekstra BPA-timer til ulønnet politisk arbeid for å sikre deltakelse i demokratiske prosesser.
• ha full åpenhet rundt partifinansiering, hvor det er tydelig hvilke enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter som bidrar til finansiering. Medlemskontingent og bidrag under 5000 kroner unntas.
• redusere godtgjørelser for stortingsrepresentanter og politikere i regjeringen.
• at ingen i staten, eller statlige selskap, skal tjene mer enn statsministeren.
• avskaffe monarkiet og innføre republikk.
• innføre toveis karantene mellom regjering og kommersiell påvirkningsvirksomhet, som PR-bransjen. I tillegg forlenge karantenen til ett år.
• innføre et offentlig tilgjengelig lobbyregister for alle folkevalgte organ.
• sette i gang en ny makt- og demokratiutredning.
• innføre folkeavstemninger nedenfra. Med underskrifter fra en viss andel av de stemmeberettigede skal det gjennomføres folkeavstemning om et forslag som så behandles av Stortinget. Forslag kan ikke gjelde statsbudsjett, utnevnelser eller være i strid med våre internasjonale forpliktelser eller Grunnloven.
• pålegge kommuner å sørge for at alle valglokaler og møter i kommune- og bystyrer finner sted i lokaler som er universelt utformet.
• sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg, kirkevalg og valg til Sametinget.

Et fornyet lokaldemokrati

Tvangssammenslåing av kommuner og fylker har økt avstanden mellom innbyggere og beslutninger. Handlingsrommet til kommuner og fylkeskommuner utfordres. Både EØS-kontrollorganet ESA og kommersielle interesser varsler søksmål og mottiltak når lokale folkevalgte ønsker å ta styring i saker som lokalt eierskap, innkjøpskrav og organisering av oppdrag. Det demokratiske handlingsrommet må sikres og økes; det er folket, ikke pengemakta som skal styre. Fylkes- og kommuneøkonomien må styrkes for at lokale folkevalgte kan gjøre reelle valg og sikre gode tjenester.

SV vil:

• ·         sørge for at staten hjelper kommunene med å sikre lokalt handlingsrom, og gjøre lokale folkevalgte kjent med mulighetene.
• ·         styrke kommune- og fylkesøkonomien betydelig. Det må sikres gode velferdstilbud i hele landet.
• ·         gi kommunene lov til å gjøre kommunale avgifter avhengige av inntekt og formue. I dag rammes husholdninger med lav skatteevne uforholdsmessig hardt av høye avgifter.
• utrede muligheten for utvidet beskatningsrett for kommuner og fylkeskommuner, for å øke demokratisk medvirkning i den lokale økonomiske politikken.
• ·         fjerne grensen for maksimal eiendomsskatt og gi kommunene selv mulighet til å utforme en eventuell eiendomsskatt.
• redusere bruken av øremerkede statlige midler for å styrke makten til lokale folkevalgte.
• la kommunene selv bestemme samarbeidsformer. SV er positive til mer kommunalt samarbeid så lenge dette skjer på måter som sikrer åpenhet og demokratisk styring.
• ·         si nei til tvangssammenslåing av kommuner og fylker, og sikre at allerede tvangssammenslåtte kommuner og fylker får vedtakene opphevet dersom de selv ønsker det. SV vil at folket skal få si sin mening om fylkes- og kommunesammenslåinger gjennom folkeavstemninger, og SV vil respektere resultatet.
• ·         legge til rette for at kommuner og bydeler skal kunne bruke deltakende budsjettering.
• styrke det regionale folkevalgte nivået ved å flytte makt fra statlig nivå. SV vil ha sterkere fylker, som får flere oppgaver og større ansvar på områder som helse, samferdsel, distrikts- og regionalpolitikk, næringspolitikk, miljøvern, arealforvaltning og landbruk.

Demokratisk styring av staten

Tilliten og effektiviteten til statlig forvaltning blir truet av oppsplitting, privatisering, målstyring og rettsliggjøring. Handlingsrommet for offentlig ansatte til å utøve profesjonelt skjønn blir stadig mindre. For mange opplever avmakt i møte med staten. Det trengs mer politisk styring, bedre sammenheng mellom ulike deler av statlig forvaltning og en mer desentralisert og tilgjengelig stat.

SV vil:

• erstatte mål- og resultatstyring i offentlig sektor med tillitsbasert styring som gir rom for profesjonelt skjønn, gjennom en tillitsreform
• bygge opp egen kompetanse i offentlig forvaltning og redusere bruken av innleide konsulenter.
• redusere omfanget av statens direktorat. SV vil ha en grundig gjennomgang av oppgavefordelingen mellom direktorat, departement og fylkeskommunal forvaltning. Målet er å flytte oppgaver til departementene og fylkeskommunene for å sikre mer direkte politisk styring og forbedre balansen mellom ansatte i førstelinja og de administrativt ansatte.
• sette i gang et arbeid for å samordne den regionale inndelingen av staten i de ulike etatene, for å sikre bedre samarbeid på tvers. Inndelingen bør også i større grad samsvare med fylkesinndelingen.
• samle statlige virksomheter som naturlig hører sammen, for eksempel i jernbanesektoren, for å sikre bedre samarbeid, motvirke konkurranseutsetting og redusere unødvendig byråkrati.

Arbeiderstyre og kooperativer

For å oppnå et mer rettferdig samfunn må vi arbeide for å fordele makt over økonomiske ressurser i samfunnet. Det betyr en demokratisk økonomi, der det tilrettelegges for flere arbeiderstyrte bedrifter og kooperativer. Felleseie i økonomien er et viktig redskap mot voksende forskjeller. Felleseie sikrer en sterkere økonomisk fordeling og påvirkning.

I Norge har vi lange tradisjoner med samvirker, kooperativer og andelslag, som innen landbruk, dagligvarehandel og borettslag. Arbeiderstyrte bedrifter sikrer mer demokratisk styring, sterkere eierskap til avgjørelsene som tas, og mindre risiko for utflagging.

SV vil:

• styrke det demokratiske eierskapet av bedrifter, blant annet gjennom å innføre det lovmessige rammeverket for en demokratisk selskapsform i tillegg til de eksisterende samvirkene.
• støtte forskning på arbeidslivsdemokrati.
• gi de ansatte forkjøpsrett til egne arbeidsplasser i samarbeid med offentlige myndigheter når eierne vil flytte bedrifter ut av landet, og ellers tilbudsplikt til de ansatte ved salg av bedriften.
• opprette gunstige låneordninger i offentlig regi for å støtte ansatte som ønsker å kjøpe opp og eie egen arbeidsplass.
• støtte opp om samvirkebedrifter og selskap med demokratiske eierskapsformer. Vi vil ha støttetiltak i en oppstartsfase for slike bedrifter.

Informasjon og data

Informasjon utgjør en stadig viktigere del av både økonomi og dagligliv. Ny teknologi gir oss enorme muligheter til å skape et bedre samfunn, med bedre velferd til folk og nye næringer. Men den kan også skade mennesker og samfunn om den ikke reguleres klokt. Data og digital infrastruktur er en stadig viktigere kilde til makt. Denne makta må ikke overlates til noen få privateide selskap, men må ligge hos hver og en av oss og forvaltes i fellesskap.

SV vil:

• utvikle en egen statlig skyløsning for lagring av offentlige data. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal være underlagt demokratisk styring, og kritisk viktige IT-tjenester og IT-infrastruktur skal være plassert i Norge.
• at utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal være underlagt demokratisk styring og kontroll, og at staten skal ha oversikt over og eierskap til sin egen digitale struktur. Vi må dessuten sikre at kritisk viktige IT-tjenester og IT-infrastruktur på sikt skal være plassert i Norge.
• jobbe for felles digitale løsninger og tilrettelegge for felles innkjøp av IT-system i det offentlige.
• sikre bestillerkompetanse til IT-løsninger over hele landet.
• at det offentlige bruker åpne standarder.
• ha et aktivt konkurransetilsyn som vekter mengde og type personopplysninger et selskap besitter i dominansevurderinger.
• at det offentlige investerer i utvikling av kunstig intelligens og digital infrastruktur, og bygger opp egne fagmiljøer som forvalter og videreutvikler løsningene. En slik satsing må også komme norske IKT-bedrifter til gode.
• regulere tredjeparts databehandling strengt.
• bidra til utvikling av gode IKT-løsninger med land Norge samarbeider med i utviklingspolitikken, for å bidra til sterkere institusjoner og motvirke enkeltselskaps makt.
• opprettholde og styrke forbudet mot utførsel av arkivdata, slik arkivloven bestemmer.
• at antall studieplasser innen IKT skal økes for å løse mangelen på IKT-kompetanse i dag.
• at det offentlige fortløpende skal utrede bruk av ny teknologi for utvidelse av tjenestetilbud og kvalitetsheving av offentlig sektor.
• fornye og forbedre NAVs IT-system.
• at i de tilfeller hvor private aktører ikke benytter åpen kildekode, så skal for eksempel Datatilsynet og Konkurransetilsynet kunne be om innsyn i kildekodene.

Personvern

Enkeltmennesket har en rett til å kontrollere sine personopplysninger og beskyttes mot urettmessig innhenting av informasjon. Det skal være sterke begrensninger på hvor lenge man kan lagre innsamlet informasjon, og hva den kan brukes til. Vi må verne om retten til privatliv og den frie tanken.

SV vil:

• stramme inn mulighetene for hva som er lovlig målretting av reklame og andre budskap i sosiale medier, og hvilke data aktørene får tilgang til. 
• øke kapasiteten til både veiledning og kontrollarbeid hos Datatilsynet, blant annet for å hindre ulovlig bruk av sporingsteknologi og målrettet reklame i sosiale medier.
• innføre streng regulering av ansiktsgjenkjenningsteknologi i det offentlige rom.
• forby masselagring av metadata om telekommunikasjon og alle andre tiltak som fører til masseovervåkning av norske innbyggere.
• styrke kampen mot identitetstyveri.
• sikre innbyggernes rett til å benytte analoge brev og skjema i kommunikasjon med offentlige myndigheter, som alternativ til digitale løsninger.

Distriktspolitikk og levende lokalsamfunn

SV vil ha levende lokalsamfunn i hele landet. Fylker og kommuner skal ha råd til gode tjenester der folk bor, og fungere som samfunnsutviklere og pådrivere for attraktive bomiljø og næringsutvikling. Vi trenger en aktiv distriktspolitikk som sikrer folketallsvekst i distriktene, og som gir bosetting og lokalt handlingsrom slik at vi kan ta hele landet i bruk.

SVs motsvar til sentralisering er nærhet. Det er ingen naturlov at distriktene utarmes og rammes av fraflytting, det er et resultat av politiske valg. SV vil innføre en nærhetsreform slik at beslutninger og offentlige tjenester flyttes nærmere folk, og i større grad ta utgangspunkt i stedenes og regionenes ressurser og særegenheter. Folk og lokalmiljø både i byområder og distrikt må oppleve nærhet til beslutninger og tjenester.

Distriktene vil stå overfor store rekrutteringsutfordringer i årene framover og kan dermed risikere mangel på folk til å fylle viktige samfunnsfunksjoner. For å sikre at distriktene har tilgang til nødvendig kompetanse, er det avgjørende både med nok studieplasser for spesielt lærere og sykepleiere, samt desentralisert utdanning innenfor både offentlig og privat sektor, for å skape folketallsvekst i distriktene.

Sentralisering og fraflytting fra distrikta bidrar også til press på velferd, arealer og infrastruktur i byen. God bypolitikk og god distriktspolitikk forsterker derfor hverandre og utgjør et helt nødvendig samspill i arbeidet for å bekjempe ulikhet og miljøproblem.

Mange byer har noen særlige utfordringer, som stor ulikhet, stor andel lavinntektsfamilier, boligmangel, trangboddhet og luftforurensning. SV vil ha en byutvikling som reduserer ulikhet og gir like muligheter, åpnere byer og bedre miljø, uten unødvendig biltrafikk og helsefarlig luft.

Bygder og byer trenger både felles og ulike løsninger. Boligmangel er et tema som gjelder både by og bygd. Dette krever en offensiv boligpolitikk både i byene og i distriktene.

Kamp mot sentralisering og flytting fra landsbygda til byene tjener både by og land. En god distriktspolitikk og gode lokalsamfunn forutsetter aktive offentlige grep om næringsutvikling, transport og velferdstilbud. En god distriktspolitikk må ha virkemidler som er tilpasset behovet i ulike lokalsamfunn og regioner. Den må omfatte utforming av attraktive steder og bomiljø, klimatilpassing, næringsutvikling, offentlige tjenester, kulturtilbud, transport og infrastruktur.

SV vil:

• utarbeide en tiltaksplan for folketallsvekst i distriktskommunene, samt sette klare mål for slik vekst.
• ta havet tilbake og jorda og skogen i bruk. Fisken skal tilhøre kystfolket og sikre arbeidsplasser og bosetting på land. Våre spredte jordressurser skal tas i bruk igjen. Skogen må utnyttes bedre for å skape arbeidsplasser, kutte utslipp, binde karbon og sikre artsmangfoldet.
• sørge for utbygging av likeverdig digital infrastruktur i hele landet. 
• ha en full gjennomgang og styrking av kommunale og regionale næringsfond, såkornfond, forskningsfond, næringshager, bedriftsutviklingsmidler og samfunnsutviklingsmidler. 
• stille krav til Innovasjon Norge og resten av virkemiddelapparatet om å særlig tilgodese distriktene ved tildeling av midler. Vi må vurdere å gjenopprette Distriktenes utbyggingsfond.
• utrede og vurdere individrettede ordninger som lavere skatt og nedskriving av studielån til å gjelde større deler av det distriktspolitiske området.
• utrede utvidelse av nedslagsfeltet og senking av den differensierte arbeidsgiveravgiften i distriktene. 
• legge nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, for å desentralisere makt og tjenester.
• at deler av tilskuddet til regionale forskningsfond skal øremerkes forskning på distrikt. 
• gi direkte tilskudd til nystartede småbedrifter i distriktene.
• gjeninnføre Finnmarks- og Svalbard-tillegget i barnetrygden.
• utarbeide en klimatilpasning i Norge. Vi må bevare og øke antall grøntområder i byer og tettsteder og gjenåpne bekker og elver for å gjøre kommunene bedre rusta til å håndtere overvann.
• styrke kommunenes og fylkenes arbeid med klimatilpasning gjennom økte overføringer til klimatiltak og til å ansette kommunale klimarådgivere.
• gjennomføre en nærhetsreform for å snu sentraliseringen. Beslutninger og offentlige tjenester må flyttes nærmere folk. Statlige etater skal ha nærhet til hele landet og i større grad ta utgangspunkt i stedenes og regionenes særegenheter.
• legge til rette for at flere arbeidstakere kan jobbe desentralisert fra kontorplasser og kontorfellesskap i distriktene.
• gjeninnføre reisestipend for studenter og øke borteboerstipend for elever under videregående opplæring. 
• utrede en rettferdig fordeling av skatt mellom hjemkommune og hyttekommune.
• styrke Merkur-programmet for nærbutikker i distriktene.
• legge til rette for en desentralisert struktur og alternative læringsmodeller i videregående opplæring. Målet er at alle elever skal ha et godt utvalg av studieprogram i eget nærområde.
• gi tilskudd til bygging av hybelhus for borteboende elever i videregående skole.
• endre inntektssystemet til kommunene for å bekjempe sosial ulikhet og levekårsutfordringer og bidra til vekst og utvikling i distriktene. 
• differensiere investerings- og oppstartstilskudd i landbruket i henhold til geografi.
• utrede å innføre et program for desentralisering av offentlig sektor med full kompensasjon for merutgifter ved en spredt struktur.
• innføre ei satsing på fleksible transportløsninger, som for eksempel bestillingsbuss, i distriktene.
• differensiere boligpolitikken med statlige investeringstilskudd/garanti for lån i områder der det er vanskelig å få lånefinansiert boligen.
• utvide og forsterke ordningene med områdeløft på steder med mye fattigdom og levekårsutfordringer.
• skape nye incentiver og virkemidler i boligpolitikken for å motvirke gentrifisering og segregering, samt sikre en variert boligbygging og større grad av gjenbruk av bygg.
• at det skal stilles krav til at statlige bygg skal ha færre parkeringsplasser, med en høy andel ladeplasser for elbil, og at slike bygg etableres i nærheten av kollektivknutepunkt. 
• ha en stram areal- og transportpolitikk som tar vare på naturmangfold og matjord, sikrer bærekraftig arealbruk og en effektiv trafikkavvikling. Utbyggingsmønster og transportsystem må fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.
• at de desentraliserte studie- og høgskolesentrene skal være sentrale byggesteiner i kompetanseheving og gjøre det lønnsomt for utdanningsinstitusjonene å tilby kurs som lett kan kombineres med å være i jobb.
• sikre døgnåpne og gratis offentlige toaletter i alle byer.
• gi flyttetilskudd til unge under 30 år som vil flytte til distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.
• bedre støtteordningen for å bygge ut ladeinfrastruktur for hurtiglading i distriktene der det ikke er kommersielt lønnsomt i dag.

Feminisme – frihet og likestilling

SV er et feministisk parti. Det betyr at vi kjemper for at kvinner og menn skal ha like muligheter, men at vi erkjenner at kvinner i dag undertrykkes både politisk, sosialt og økonomisk. Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. Skal vi oppnå reell likestilling og stanse diskriminering av kvinner, må menn og kvinner ha like mye økonomisk makt. Kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk selvstendighet og et godt utbygd velferdssamfunn. Kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er en grunnleggende menneskerett.

En viktig del av den feministiske kampen er kampen for alle menneskers frihet fra begrensende kjønnsroller, og SV vil kjempe mot all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. SV jobber for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og utdanningssystem.

Kjønn, kropp og seksualitet

Kvinner skal ha råderett over egen kropp, seksualitet og reproduksjon. For første gang på 40 år er retten til selvbestemt abort innskrenket i Norge.

Samfunnet har et ansvar for å sikre unge god og kunnskapsbasert seksualitetsundervising som bryter ned forestillinger om idealkropper og sikrer god informasjon om rettigheter og grensesetting.

SV vil:

• avskaffe abortnemndene. Dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder til levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres. Det skal innføres en lovfestet rettighet i helselovgivningen som innebærer at kvinner får rett til rådgivning i forbindelse med vurdering, gjennomføring, og i etterkant av abort. Rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Tjenesten skal ha særlig fokus på de kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres rett til tilgang på en slik tjeneste, og tjenesten skal være frivillig.
• sikre riktig og gratis prevensjon til unge, også jenter under 16 år.
• gjennomføre gjeldende bioteknologilov, som inkluderer å åpne for tidlig ultralyd til alle i offentlig regi, gi tilbud om gratis NIPT-test til alle kvinner og tillate eggdonasjon.
• at surrogati ikke er tillatt. SV vil arbeide for å sikre god offentlig informasjon om dilemma, farer og risiko både for surrogatmødrer og biologiske foreldre.
• forby reklame der mennesker er vesentlig retusjert, og reklame for kosmetiske inngrep.
• at Norge skal ta initiativ til et internasjonalt forbud mot kommersiell reklame rettet mot barn. Barn skal også beskyttes mot skadelig markedsføring på sosiale medier.
• opprette en ordning der man kan bestille sanitetsprodukt gratis via Helsenorge.
• erstatte engangsstønaden med en minsteytelse for foreldrepenger på 2G til alle. Foreldre som mottar under 2G i foreldrepenger, vil få mellomlegget dekket opp til minsteytelsen.
• at kvinner som føder etter termindato, får utvidet permisjonen tilsvarende, og at denne tida holdes utenfor dagens tredeling av permisjonstida.
• Ha selvstendig uttaksrett for foreldrepenger til far, for fars kvote av foreldrepermisjonen.
• sikre far eller medmor rett til to uker med lønnet permisjon ved fødsel utenom fedrekvote.
• ha en mer fleksibel foreldrepermisjon ved å gi anledning til å ta ut permisjon med 90 prosent lønn i tillegg til dagens ordning.
• sikre kvinner med premature barn utvidet permisjon fram til uke 37.
• innføre en ventestønad. SV vil avskaffe kontantstønaden og bruke pengene til en ventestønad for foreldre til barn som ikke har fått barnehageplass.
• innføre åtte uker ekstra permisjon ved flerlingfødsel.

Vold, overgrep og seksuell trakassering

Et liv uten vold er en menneskerett. Samfunnet har et ansvar for både å forebygge vold og overgrep, og vise oppmerksomhet overfor og gi tilbud til alle som blir utsatt for det. SV vil gjøre det lettere for barn og unge å varsle om vold og overgrep, og sikre at de blir lyttet til.

Menns vold mot kvinner er et globalt samfunns- og folkehelseproblem. Dette er kjønnsbasert vold og trakassering som er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet, utvikling og frihet. Volden kan være seksuell, fysisk, psykisk, strategisk (i krig/konflikt) og økonomisk. Tvangsekteskap, kjønnslemlesting og prostitusjon er vold mot kvinner. Det er behov for økt innsats mot vold.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold avgrenser livet til mange mennesker som lever i Norge. Kampen modige mennesker tar for individuell frihet, er viktig. SV skal stå sammen med disse og fortsette kampen til alle er frie, uansett bakgrunn.

SV vil:

• innføre samtykkebasert voldtektslovgivning der voldtekt blir definert som seksuell omgang uten fritt samtykke, i tråd med Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
• sikre tidlig hjelp og behandling gjennom økt kunnskap om å se tegn på voldsutsatte kvinner og barn, spesielt i helsevesenet og førstelinja i velferdstjenestene.
• gjøre lavterskeltilbudet volds- og overgrepslinja til et permanent, statlig finansiert tiltak.
• styrke finansieringen av krise-, incest- og voldtektssenter over hele landet. SV vil øke statlig finansiering av krisesentrene til 80 prosent.
• at opphold på krisesenter skal være gratis.
• styrke krisesenterloven gjennom å stille krav til kvalitet og nærhet til krisesenter.
• arbeide for økte midler til etterforskning av voldtektssaker og vold i nære relasjoner.
• bygge ut hjelpe- og behandlingstilbudet til både utsatte, voldsutøvere og overgripere.
• utvide bruken av omvendt voldsalarm for å styrke tryggheten for voldsutsatte.
• sikre voldsoffererstatning til dem som oppfyller vilkårene i loven, ved å opprettholde dagens søknadsordning og styrke Kontoret for voldsoffererstatning.
• styrke politiets innsats mot gjentakende partnervold og sikre at det settes inn effektive beskyttelsestiltak ved bruk av metoder som SARA-modellen. Alle varslinger om vold mot kvinner må følges opp, og politiet i hele landet skal ha høy kompetanse og nok ressurser til å etterforske vold mot kvinner.
• kreve at besøksforbud skal håndheves strengere.
• arbeide mot kjøp og salg av mennesker i form av prostitusjon, porno og stripping. SV vil forsvare og forsterke sexkjøpsloven og forby kommersiell stripping.
• innføre nettpornofilter i alle offentlige institusjoner og på steder hvor barn og unge oppholder seg.
• styrke hjelpetiltak for mennesker i prostitusjon.
• håndheve sexkjøpsloven sterkere gjennom økte ressurser, og sikre kvinner som er ofre for menneskehandel og prostitusjon, rettstrygghet og oppfølging.
• arbeide for offentlige undersøkelseskommisjoner ved partnerdrap.
• at de som er utsatt for voldtekt som våpen i krig, skal ha samme rettigheter til vern som andre torturutsatte, og får samme behandlingstilbud som voldsutsatte i Norge.
• ha selvforsvarskurs for jenter i skolen.
• bekjempe negativ sosial kontroll, blant annet ved å styrke verktøyene og kompetansen i barnehager, skoler og fritidstilbud.
• forby barneforlovelser, som er et brudd på barns rettigheter.
• sikre at Norge kan følge opp og hente hjem barn som er etterlatt i utlandet.
• erstatte treårsregelen med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. Treårsregelen tar fra den som har kommet til Norge gjennom ekteskap, retten til å bli i Norge om skilsmisse blir tatt ut før det har gått tre år etter at ekteskapet er inngått.
• at alle skoler skal ha forpliktende handlingsplaner mot seksuell trakassering.
• at fagkyndiges vurdering av om noen er utsatt for menneskehandel, legges til grunn i UDIs behandling av asylsøknader, slik at ofre for menneskehandel ikke risikerer utsendelse dersom politiet henlegger anmeldelsen av bakmenn.
• styrke voldsofres rettsvern ved å gjøre det ulovlig for politiet å oversende informasjon om manglende oppholdstillatelse til utlendingsenheten når en person anmelder vold eller voldtekt.

Kjønns- og seksualitetsmangfold

Alle skal ha frihet og trygghet til å være den de er og elske den de vil. SV vil kjempe mot all diskriminering av seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. I et likestilt samfunn kan alle åpent leve ut identiteten, kjærligheten, seksualiteten og kjønnsuttrykkene sine.

SV vil:

• åpne for en tredje juridisk kjønnskategori.
• at menn som har sex med menn, skal få være blodgivere på lik linje med den øvrige befolkningen, uten den særskilte karanteneordningen de har i dag.
• styrke kjennskapen til, og kompetansen på, ulike seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk. Dette gjelder spesielt helsepersonell, politiet, ansatte i skoleverket og utlendingsforvaltningen.
• avvikle behandlingsmonopolet til Rikshospitalet og arbeide for at kravene for tilgang til kjønnsbekreftende behandling blir endret.
• at det opprettes regionale tilbud for å sikre folk med kjønnsinkongruens behandling som hormonbehandling, pubertetsutsettende behandling og enkel kirurgi etter prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå.
• opprette en erstatningsordning for dem som uønsket har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av juridisk kjønn.
• arbeide for et forbud mot kirurgiske og medisinske inngrep på barn med atypiske kjønnstrekk om det ikke er medisinsk nødvendig.
• bidra til åpenhet og kunnskap om kjønnsroller gjennom aktivt holdningsendrende arbeid i skoler og barnehager, slik at alle barn vokser opp med trygghet til å ta sine egne valg.
• oppheve kriminaliseringen av seksuallivet til hiv-positive.
• jobbe internasjonalt for at flere land skal tillate adopsjon til skeive.

Det offentlige likestillingsarbeidet

Det offentlige likestillingsarbeidet i Norge trenger en sterkere faglig basis, en tydelig prioritering og en helskaplig gjennomføring. Den organiserte kvinnebevegelsen og organisasjoner som jobber for mer likestilling, er viktige pådrivere for et mer likestilt Norge, og bør styrkes.

SV vil:

• øke støtten til organisasjoner som jobber for økt likestilling, og rettighetene til kvinner, skeive og minoriteter.
• styrke gjennomføringsevnen i den statlige likestillingspolitikken, kombinert med et tiårig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid.
• sikre at likestillings- og diskrimineringsombudet har tilstrekkelige ressurser til å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten, og til å ha en aktiv pådriver- og veiledningsrolle av diskrimineringslovverket.
• øke støtten til diskrimineringsnemnda for å sikre effektiv håndheving av diskrimineringslovverket, og sikre at det er et reelt lavterskeltilbud for personer som ønsker å få sin sak vurdert.

Et samfunn for alle

I et rettferdig og demokratisk samfunn har alle like muligheter og rettigheter til å leve frie og selvstendige liv. Å bygge et samfunn for alle handler om likestilling og menneskerettigheter. Funksjonshemning oppstår først og fremst gjennom samfunnsskapte barrierer. SVs politikk skal bygge ned slike funksjonshemmende barrierer.

Alle med funksjonsvariasjon skal være trygge på at fellesskapet stiller opp. Dette gjelder også familier som skal få eller får et barn med funksjonsvariasjon. All infrastruktur og offentlige rom skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser. SV vil ha et inkluderende arbeidsliv, tilpasset opplæring for barn og unge, og sikre at alle får den tilrettelegging, bistand, hjelpemidler og oppfølging de trenger for å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier.

SV vil:

• ta FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i den norske menneskerettighetsloven.
• at Norge skal være universelt utformet innen 2035. Et universelt utformet samfunn er et bedre samfunn for alle.
• jobbe for likestilling og tiltak mot diskriminering og ulike former for sosial ekskludering av personer med funksjonsnedsettelser i skole, arbeid og i samfunnet ellers.
• at personer som har rett på brukerstyrt personlig assistanse (BPA), skal få dekket det gjennom folketrygden, og ikke være avhengige av kommunens økonomi. Helsehjelp må inngå i BPA-ordningen.
• innføre en besøksordning der foreldre som venter barn med funksjonsnedsettelse, kan besøke familier med relevant erfaring.
• foreslå at en ordning med familievikar lovfestes, slik at familier kan få avlastning i hverdagen.
• sørge for at alle barn og unge som har rett på spesialpedagogiske tiltak og hjelpemidler, får det, og at de blir tilstrekkelig fulgt opp gjennom hele utdanningsløpet.
• at elever som trenger å bruke punktskrift, tegn som støtte eller alternativ og supplerende kommunikasjon, må ha fullgod rett på opplæring, undervisningsmateriell og mulighet til å kommunisere med sitt språk i skolen.
• at mennesker med utviklingshemning sikres frihet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunn og arbeidsliv.
• at også personer med funksjonsvariasjon skal kunne bestemme selv hvor og med hvem de vil bo. SV vil stoppe institusjonalisering og bygging av store samlokaliserte boligtilbud.
• jobbe for at personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid og beholder arbeidstilknytningen sin gjennom riktig tilrettelegging, blant annet gjennom arbeidsmarkedsbedrifter, styrking av ordninger for varig tilrettelagt arbeid både i skjermede og ordinære virksomheter, og kvoteringsordninger i offentlig sektor.
• styrke hjelpemiddelformidlingen og opprettholde den som en del av folketrygden for å sørge for at alle har likeverdig tilgang til hjelpemidler.
• bedre systemet for formidling av tegnspråktolker, utdanne flere tolker og opprette flere tolkestillinger.
• erstatte dagens vergemålslov med en lov som gir rett til hjelp for å treffe beslutninger i samsvar med egne preferanser og egen vilje.
• jobbe for å endre tvangslovene i helse- og omsorgsvirksomheten slik at de blir uavhengige av funksjonsnedsettelse og diagnose og i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
• skrinlegge prinsippet om gjengs leie for kommunale utleieboliger. Vi må sikre at også mennesker med trygdeytelser kan ha råd til et godt liv og å kunne bo i en nøktern bolig.
• sikre at flere kan ha mulighet til å etablere seg i selveid bolig, gjennom å styrke bostøtteordningen.
• at informasjon som kommer fra offentlige organ og er rettet til befolkningen, skal oversettes til norsk tegnspråk.

Et mangfoldig samfunn

Norge har alltid vært et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og vil alltid fortsette å være det. Det er en styrke for fellesskapet at vi har ulike erfaringer og kunnskaper. Et samfunn uten diskriminering og rasisme er et bedre samfunn for alle.

Antirasisme

Alle skal ha like muligheter, uavhengig av hudfarge, etnisitet, religion og bakgrunn. Rasisme skaper mistillit mellom mennesker og bygger opp under skjevfordeling av makt og ressurser. Rasisme er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes. Rasisme er et samfunnsproblem i Norge. Antirasisme handler ikke bare om holdningene til hver enkelt, antirasisme krever et helt samfunn som står opp mot urett.

SV vil:

• bevare rasismeparagrafen.
• at det lages en tiltaksplan som skal forebygge og håndtere rasisme i skolen, og som blant annet skal sikre at lærer- og barnehagelærerutdanningen har god opplæring i antirasisme.
• at norske kommuner og statlige foretak skal kunne vise til arbeid mot rasisme på et systematisk nivå, for eksempel gjennom handlingsplaner mot rasisme og etnisk diskriminering.
• øke støtten til forskning på rasisme og diskriminering.
• øke den økonomiske støtten til antirasistiske aktører og frivillige organisasjoner som jobber med antirasisme og inkludering, og stoppe statsstøtte til organisasjoner og virksomheter som aktivt sprer hets.
• øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn gjennom kvotering i staten og virksomheter staten kontrollerer, og bruke dette aktivt for å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til lederstillinger.
• styrke trepartssamarbeidet for å bidra til at helhetlig diskrimineringsarbeid blir en del av rekrutterings- og ansettelsesarbeidet.
• arbeide for et styrket vern mot diskriminering i lov- og avtaleverket, og for å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten i diskrimineringslovgivningen.
• at det lages en veileder for å bekjempe diskriminering i rekrutteringsprosesser, spesielt diskriminering som gjør at kandidater velges bort før intervjuprosessene.
• at verneombud og tillitsvalgte gis økt kompetanse for bedre å avdekke forekomster av diskriminering, og gi god veiledning og oppfølging av dem som opplever diskriminering.
• at rasisme på utesteder bekjempes, ved å senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av rasisme, og ved at utesteder må tydeliggjøre eventuelle særregler for adgang.
• videreføre egne handlingsplaner mot antisemittisme og islamofobi.
• hindre etnisk profilering i politiet. SV vil blant annet innføre en kvitteringsordning ved politikontroll. Ordningen innebærer at alle som blir kontrollert av politiet, skal kunne få en kvittering som sier hvorfor man ble stoppet. Kvitteringen er et bevis på kontrollen.

Inkludering

Inkludering av innvandrere må starte fra dag én, med god norskopplæring og mulighet til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. SV vil kjempe mot en stadig økende tendens til mer midlertidig opphold og manglende respekt for retten til familieliv. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet krever, og hva folk kan.

SV vil:

• sikre gode integreringstiltak i alle mottak, herunder styrke norskopplæringen.
• at norskopplæringa for voksne arbeidsinnvandrere skal skje på nynorsk i nynorskkommuner.
• at asylmottak skal drives av det offentlige eller ideelle aktører.
• øke ytelsene til asylsøkere i mottak, for å hindre matusikkerhet og gi bedre levekår.
• sikre at flyktninger med særskilte behov blir bosatt raskere, og gi departementet, i samråd med KS, mulighet til å pålegge kommunene å bosette flyktninger med særskilte behov.
• styrke introduksjonsprogrammet. Vi må sikre at all grunnleggende kvalifisering kan tas og fullføres innenfor ordningen, og tilpasse regelverket slik at fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.
• legge til rette for at introduksjonsordningen kan kobles mot fagopplæringen og voksenopplæringen, og inneholde opplæring i arbeidslivet og fagbevegelsens arbeid.
• øke de kommunale utviklingsmidlene for å styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
• at familieinnvandrere skal få gratis eller rimelig tilbud om norskopplæring.
• lage en startpakke for arbeidsinnvandrere på et språk de forstår, med informasjon om rettigheter og plikter.
• sikre at innvandrere raskt får vurdert sin real- og formalkompetanse, for å kunne påbegynne/fullføre en universitets- eller høgskoleutdanning, eller for at de raskt kan få bidra med sin arbeidskraft.
• øke bevilgningene til NOKUT og utvide og videreutvikle arbeidet med kompetansepass.
• endre statsborgerloven slik at det ikke stilles språkkrav for statsborgerskap.
• fjerne kravet om ikke å ha mottatt sosialhjelp de siste 12 månedene ved søknad om permanent oppholdstillatelse.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Norge er tuftet på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samene er Norges urfolk, og Norge er forpliktet til å sørge for at det samiske folks rettigheter ivaretas. Å bevare og styrke samisk språk og samiske næringer er avgjørende for at samisk kultur og samfunn skal overleve.

SV vil bidra til at det samiske folk kan opprettholde og videreutvikle sine språk, sine kulturer og næringer. Det er viktig at samisk tamreindrift ikke mister viktige arealer gjennom storsamfunnets utbygging og naturinngrep. SV vil legge til rette for utvikling av kulturnæringer og kunnskaps- og teknologibaserte næringer i samiske områder, så framt disse ikke skader den bærekraftige utviklingen av tradisjonelle samiske næringer.

Fem folkegrupper har status som nasjonale minoriteter: jøder, kvener, rom, romani og skogfinner – alle med langvarig tilhold i landet og med en særegen historie og kultur. Norske myndigheter må føre en mer aktiv politikk for å sikre at de nasjonale minoritetene får muligheter til å verne om og videreutvikle egen kultur og språk. Deres historie og situasjon skal representeres i skolen og andre institusjoner som bærer kulturarv.

SV vil:

• styrke bevilgningene til Sametinget og lovfeste konsultasjonsretten.
• sikre at alle elever i Norge får kjennskap til samisk historie og lærer om samiske rettigheter og det samiske folket, fornorskingspolitikken og om den samiske rettighetskampen.
• sikre at barn og unge har rett på opplæring i og på samisk, samt styrke voksenopplæringsprogrammet i samisk.
• rekruttere flere samisktalende lærere og barnehagelærere, samt sikre etterutdanning og faglig utvikling. Ordningen for ettergivelse av studielån for fullførte studieløp bør også gjelde samisktalende helsepersonell som jobber i samiskspråklige områder.
• sikre støtte til samiske medier, filmindustri, festivaler og kulturarrangementer.
• øke bevilgningene til samiske museer, slik at skjevfordelingen til andre museer utjevnes.
• overføre Statskogs eiendom i Nordland og Troms til en ny forvaltningsmodell som sikrer urfolks og øvrig lokalbefolknings makt over sine nærliggende naturressurser.
• sikre samiske rettigheter til kystområder i tråd med Kystfiskeutvalgets anbefalinger.
• følge opp sannhetskommisjonens arbeid og følge opp anbefalinger som kan bidra til å rette opp uretten begått av den norske staten mot samer, kvener og norskfinner.
• øke støtten til samisk forskning og støtte opp om forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kompetanse på samiske spørsmål og urfolksspørsmål. Vi vil bistå Samisk høgskole i arbeid rettet mot å bygge seg opp som et grenseoverskridende, samiskspråklig urfolksuniversitet.
• styrke arbeidet for språk og kultur for nasjonale minoriteter.
• sikre barn av nasjonale minoriteter en skolegang som tar hensyn til og fremmer opplæring i deres språk, kultur og historie.
• øke støtten til oversettelse og produksjon av litteratur på samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.
• innføre samenes nasjonaldag 6. februar som offentlig høytidsdag.
• innføre en inndeling i ulike kommunetyper innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk, slik at regelverket passer bedre til den ulike språksituasjonen i ulike kommuner.
• lovfeste skoleeiers plikt til å informere alle foresatte om barns rett til å få undervisning i og på samisk.
• samarbeide med Sametinget om utredning av et samisk språkombud, med mål om at det opprettes.
• arbeide for etablering av internordisk samarbeid for å skape samisk læringsmateriell og opplæringstilbud.
• styrke det språk- og kulturbaserte helsetilbudet til samiske pasienter over hele landet.
• utarbeide en egen stortingsmelding om sørsamisk kultur, språk og næring.
• følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.
• ta initiativ til en offentlig granskning av statens behandling av døve.

Kultur og frivillighet

Kunst, idrett, frivillighet og kultur er nødvendig for samfunnet og den enkelte. Kultur fyller livet vårt med innhold og er sammen med den frie, redaktørstyrte pressen viktige grunnsteiner for demokratiet vårt. Det samme er åpenhet og meningsmangfold, med rom for ulike livssyn og religioner. SVs mål for kulturpolitikken er høy kvalitet, stort mangfold og tilgang for alle.

Kultur i hele landet

SV ønsker et nytt kulturløft. Alle skal kunne delta i et rikt og variert kulturliv. Kulturskolen, bibliotekene, fritidsklubbene og kulturfrivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Disse tilbudene skal være til stede i hele landet, og det skal være lav terskel for å delta, uavhengig av lommebok og bakgrunn. SVs nye kulturløft vil særlig bygge opp den kulturelle grunnmuren. Den kulturelle skolesekken skal tilby profesjonell kunst av høy kvalitet til elever i hele landet. Sammen med den kulturelle spaserstokken og bæremeisen gjør slike universelle tilbud at flere får ta del i et rikt og variert kulturliv gjennom hele livet.

SV vil:

• ha et nytt kulturløft. Minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål med et særlig løft for det lokale kulturlivet og kunstnerøkonomien.
• forsvare kunstens frihet og ytringsfriheten. Midler skal tildeles kulturproduksjon ut fra kunstfaglige vurderinger. Det offentlige må sikre mediemangfoldet i møte med hardere internasjonal konkurranse.
• styrke fellesskapsansvaret for kulturlivet. Offentlig finansiering skal sørge for at bredden og mangfoldet av kulturuttrykk får støtte, ikke bare det som private mener er verdt å satse på.
• bidra til et mangfoldig og likestilt kulturliv. Støtteordninger og tiltak for å sikre representasjonen blant utøvere, skapere og publikum må styrkes og utvides.
• styrke kulturloven med krav om tilstrekkelig kulturforvaltning i alle kommuner, slik som kulturplan og kompetanse i forvaltningen.
• styrke Kulturrådets uavhengighet i forvaltning av Kulturfondet og ha en helhetlig gjennomgang av Kulturrådets oppgaver i samarbeid med feltet. En desentralisering av Kulturtanken må utredes, der oppgavene fordeles mellom fylkenes DKS-kontorer, Kulturrådet og aktører som Scenekunstbruket og tilsvarende for sine felt.
• innføre kulturmoms i tråd med forslaget om en breddemodell.
• øke kvaliteten og bredden i kulturskolen og gi flere tilgang. Staten må bidra til å fase inn gratis plasser i kulturskolen, samt flere åpne lavterskeltilbud. Maksprisen må gjeninnføres.
• lovfeste fritidstilbud for barn og unge. Barn og unge skal ha tilgang på åpne og gratis fritidstilbud i alle kommuner, som må ha lokal frihet til å utforme tilbudet sammen med frivilligheten, men det må stilles krav til kompetanse og unges rett til medvirkning.
• videreutvikle fritidskortet. Alle barn og unge skal få et universelt kort som gir rabattert eller gratis tilgang på fritidsaktiviteter, kulturtilbud og deltakelse i frivilligheten.
• sikre at tippemidlene går til kunsten og kulturfrivilligheten. SV vil ha en opprydning i kulturens andel av tippemidlene. Vi vil lovfeste at midlene går til gode formål i det lokale kulturlivet, og flytte andre formål over til statsbudsjettet. Midlene må gå til kunsten, og til kunstnerisk produksjon og ledelse.
• bygge ut kulturarenaer for å sikre hensiktsmessige og universelt utformede lokaler til det lokale kulturlivet og kulturfrivilligheten. SV vil lovfeste krav om å inkludere kulturanleggene og driften av dem i kommuneplanen.
• forbedre den kulturelle skolesekken gjennom større medvirkning fra barn og unge.
• styrke den kulturelle spaserstokken og bæremeisen. SV vil gi nasjonal støtte og videreutvikle tilbudene.
• styrke kunstnernes rettigheter. Oppdragstakernes rettigheter og lønn i den kulturelle skolesekken må styrkes gjennom nasjonalt arbeidsgiveransvar.

Litteratur og mediemangfold

Litteratur utvikler språket og setter ord på livene våre. Vi vil styrke og hegne om folks leseglede, også i en digital tidsalder. Vi må legge til rette for å gi ut en bred og variert litteratur, samtidig som vi legger til rette for lesing og sikrer god distribusjon, og styrker det norske litteratursystemet. Ytringsfriheten og frie, redaktørstyrte medier er forutsetninger for et demokratisk samfunn. Som samfunn må vi tåle ytringer som utfordrer oss, samtidig som at beskyttelse mot hets, sjikane og rasisme trengs for at flere stemmer kan delta.

SV vil:

• øke pressestøtten for å sikre et variert og fritt medieliv.
• styrke kildevernet. Kunstneres og journalisters verk skal beskyttes, og kildevernet skal styrkes i etterforskningssaker.
• stoppe skatte- og annonselekkasjen i mediene.
• sikre distribusjon av aviser i hele landet.
• styrke NRK som offentlig eid allmennkringkaster. Støttemidler til nasjonale TV-produksjoner og til nyhetsredaksjonen med større dekning av flere land og regioner må økes.
• legge ned medierådet og la Medietilsynet forvalte ordningen som før.
• legge ned Kringkastingsrådet. NRKs redaksjonelle frihet må utvides.
• sikre lokalradioenes framtid ved å tillate videre bruk av FM, også etter 2025.
• sikre en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor utenfor Oslo.
• innføre en boklov for å sikre videreføring av fastpris på bøker og sikre distribusjon over hele landet.
• styrke innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier.
• styrke innkjøpsordningene for sakprosa og på sikt gjøre den lik ordningen for skjønnlitteratur.
• etablere en ny handlingsplan for å fremme og styrke leseorganisasjonene.
• starte et fireårig nasjonalt løft for bibliotekene. SV vil ha øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunal bibliotekdrift, som inkluderer satsing på biblioteklokaler, mer åpne bibliotek og mobile bibliotek.
• øke støtten til litteratur på samiske språk, kvensk og finsk, samt etablere støtteordninger for oversettelse av barne- og ungdomslitteratur til samisk, kvensk og finsk.
• sikre reell likestilling mellom nynorsk og bokmål på alle samfunnsområder. Det innebærer et særskilt statlig ansvar for å fremme nynorsk og sikre gode vilkår for det minst brukte av de to språkene. Det skjeve maktforholdet mellom språkene må jevnes ut, og brukerne gis like muligheter til å bruke og bli møtt med språket sitt.
• styrke skandinavisk som kommunikasjonsspråk i Norden, blant annet i NRK-plakaten.
• styrke Språkrådet.
• vektlegge arbeidet med klarspråk i det offentlige.

Kunstnerpolitikk

Et rikt og variert kunst- og kulturliv er avhengig av skaperne og utøverne av kunsten. Utøverne og skaperne skal kunne leve av kunsten uavhengig av klassebakgrunn.

SV vil:

• utrede oppdragsgiveravgift. Tilsvarende som andre arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift, bør de som bestiller oppdrag av selvstendige kunstnere, bidra til å finansiere eksempelvis pensjon og sykepenger.
• kunstnerstipend skal reguleres gjennom en regelstyrt ordning slik at de minimum får samme økning som rammen i lønnsoppgjøret i staten. Statlige kunstnerstipend skal alltid være minst 50 prosent av medianårsinntekten.
• opprette 500 nye kunstnerstipend. SV vil over fire år trappe opp med 500 nye hjemler for ulike typer kunstnerstipend.
• sikre kunstnerrepresentasjon. Kunstnerne skal selv gjennom organisasjonene sine utnevne representanter til stipendkomiteer og lignende.
• gi faste ansettelser mellom arbeidsforhold for frilansere og selvstendige. Øke støtten betydelig til Skuespiller- og danseralliansen og opprette lignende ordninger i samarbeid med aktørene på andre kunstfelt, for musikere, filmskapere, komponister og andre.
• samarbeide med institusjonene og kunstnerne om flere trygge og faste ansettelser.
• innføre utstillingshonorar og utstillingsvederlag for de visuelle kunstnerne.
• forbedre åndsverkloven for kunstnerne gjennom å sikre vederlag for strømmetjenester, samt innføre en strømmeavgift. SV ønsker medfinansieringsplikt for internasjonale strømmetjenester i form av en avgift som går uavkortet til produksjon og formidling av norskprodusert innhold.
• samarbeide med kommunene om kunstnerboliger, -residenser og -lokaler. SV vil gi et nasjonalt løft til atelierpolitikken, slik at kunsten får rom til utvikling i lokalsamfunnene.
• gjøre billedkunsten synlig gjennom flere visnings- og formidlingssteder for visuell kunst.
• bedre kunstneres mulighet til å stille ut sine verk, blant annet gjennom tilskudd til kunstnerstyrte gallerier og til søkbare midler til produksjon av utstillinger.

Scenekunst, kulturarv og lyd og bilde

SV vil bygge kulturens infrastruktur videre gjennom å styrke de nasjonale og regionale institusjonenes økonomi, og løfte Kulturfondet for å styrke den frie scenekunsten og arrangørfeltet. Kulturarv skal bevares og formidles til nye generasjoner. SV vil styrke museene og legge til rette for mer mangfold i produksjon og visning av kunst. Gjennom film, tv og dataspill fortelles historier om oss selv og andre. SV vil satse på dataspill om både næring, idrett og kultur. Norge som et lite språkområde må ha en sterk politikk for norskprodusert innhold innen film, tv og dataspill.

SV vil:

• styrke økonomien til nasjonale og regionale kulturinstitusjoner gjennom å gi reell lønns- og priskompensasjon.
• videreutvikle Forsvarets musikk. Vi vil øke bevilgningene for å styrke de fem korpsene videre, og vil flytte hele budsjettposten tilbake til forsvarsbudsjettet.
• opprette Musikkbruket og tilsvarende for andre kunstuttrykk for å styrke kvalitetskontrollen i den kulturelle skolesekken, etter modell av Scenekunstbruket.
• øke rammene til Kulturfondet, for å gi mer støtte til blant annet den frie scenekunsten.
• sikre økonomisk forutsigbarhet for musikkfestivalene og helårsarrangører gjennom å styrke arrangørstøtten og festivalstøtteordningen i Kulturrådet.
• etablere regionale kulturfond som forvaltes av de nye regionene i et spleiselag med staten, som skal supplere Norsk kulturfond og fange opp dem som nå faller utenfor fondets støtte.
• gjøre museumsbesøk gratis for barn, unge og studenter og støtte en bredere historiefortelling. SV vil øke støtten til museer, arkiv og bibliotek som dokumenterer og formidler urfolk, nasjonale og nyere minoriteters historie, kvinners rolle i historien og arbeiderhistorie.
• starte opptrapping til 60 prosent statlig finansiering av regionale museum, og 100 prosent statlig finansiering av museum med samlinger av unik nasjonal verdi.
• at staten skal prioritere gjenbruk og tilpasning av egen bygningsmasse over riving og nybygg.
• øke støtten til de fredete kulturmiljøene og verdensarvstedene.
• øke bevilgningene til kulturminnevern; kulturminner er en ikke-fornybar ressurs som må sikres.
• legge til rette for digitalisering. Vi vil gi støtte til at større deler av museenes samlinger skal digitaliseres og gjøres tilgjengelige for allmennheten.
• øke Norsk kulturråds midler til oppfølging av UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven.
• sikre de små og verneverdige håndverksfagene.
• inkludere kunst- og fotobøker i innkjøpsordningen for bibliotekene. Visuell kunst hos Kulturrådet bør styre ordningen, som må ha en egen tilskuddsramme.
• sikre økt tilgjengelighet gjennom teksting og universell utforming.
• øke budsjettene for innkjøp av samtidskunst gjennom en nasjonal innkjøpsordning.
• øke bevilgningene til Filmfondet betydelig, og styrke filmformidling og regional filmpolitikk. SV vil gi økt støtte til nasjonale og regionale filmfestivaler, Cinemateket, filmklubbene, filmfond og senter, og opprettholde en desentralisert kinostruktur.
• løfte samiske filmer og serier gjennom å øke støtten til International Sami Filminstitute.
• opprette Norsk dataspillinstitutt med betydelig økte støtteordninger, bygge kompetanse og få det til å bli et kraftsenter for spillkultur, e-sport og spillnæring.
• opprette en egen støtteordning for spillutvikling i Norge.
• innføre kvotering i Norsk filminstitutt. Minst 50 prosent av utbetalingene fra NFIs støtteordninger skal gå til produksjoner med kvinner i nøkkelroller, fram til likestilling er oppnådd.

Idrett og frivillighet

Uten frivilligheten stanser Norge. Når folk går sammen og finner løsninger på de utfordringene de ser i hverdagen, bygger det samfunnet nedenfra. Frivilligheten og idretten er en viktig del av ethvert lokalsamfunn i Norge, de gir tilhørighet, idrettsglede og utfordringer til folk i alle aldre. Idretten og frivilligheten må inkludere, den må være tilgjengelig, og den må ha gode rammevilkår. Det er for få gode anlegg i Norge, mange idrettslag og frivillige organisasjoner har for dårlig økonomi, og mange aktiviteter blir for dyre. Alle skal få tilbud om fritidsaktiviteter og idrettstilbud, uavhengig av økonomisk bakgrunn, klassetilhørighet og bosted.

SV vil:

• sikre trygg finansiering av idretten og bidra med nasjonale midler utover tippemidlene for å bygge idrettsanlegg over hele landet, med særlig prioritet i områder med lav dekning.
• opprette en støtteordning for idrett i områder med levekårsutfordring, som særlig styrker idrettsanlegg, infrastruktur for fritidsaktiviteter og sikrer langsiktig arbeid lokalt.
• utrede støtteordninger som rentefrie lån for idrettslag som vil bygge egne anlegg, under forutsetning av at de er tilgjengelige for breddeidretten.
• innføre full og regelstyrt momskompensasjon for frivillige organisasjoner som bygger sine egne anlegg.
• støtte utstyrssentraler over hele landet.
• at barne- og ungdomsorganisasjoner skal ha tilgang på lokaler. Kommunene skal være pliktige til å gi barne- og ungdomsorganisasjonene fri tilgang til egnede offentlige bygg.
• gi frivilligheten frihet og forutsigbarhet gjennom én overordnet, forpliktende avtale mellom regjering, kommunesektor og frivilligheten, samt øke andelen frie og langsiktige midler.
• sikre finansiering av frivilligsentraler.
• øke tilgangen på uorganisert og lavorganisert trening og møteplasser gjennom å støtte lavterskeltilbud som åpne flerbrukshaller, skateparker, felles uteområder og ungdomshus.
• sikre et godt idrettstilbud også til barn og ungdom som ikke vil spesialisere seg eller satse i konkurranseidretten. SV vil støtte initiativer fra breddeidretten som legger til rette for idrettstilbud der det er plass til alle.
• stimulere til kommunale ordninger som sikrer at idrettslag enkelt kan be om tilskudd fra kommunene for å dekke kostnader til barn og unge som ellers ville ha sluttet.
• redusere kostnadene for å delta i barne- og ungdomsidrett og styre mot et gratisprinsipp. Det må etableres et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og idretten om dette.
• styrke finansieringen av studieforbundene for å sikre opplæring i frivilligheten til å drive og utvikle organisasjoner, bidra til rekruttering og skape deltakelse i både lokalsamfunnet og demokratiet.
• kjempe for likestilling i toppidretten.
• hegne om enerettsmodellen for spill, for å redusere spillavhengighet og sikre at inntektene herfra går til den brede kulturfrivilligheten og breddeidretten.

Religion og livssyn

Alle mennesker har krav på reell religions- og meningsfrihet. Verken staten eller offentlige institusjoner bør ta stilling i tros- og livssynsspørsmål, men bidra til at alle innbyggere skal stå fritt til å velge livssyn og religiøs praksis. Religion eller livssyn representerer for mange en viktig del av livet.

Religionsfrihet innebærer også at ingen skal bli utsatt for religiøs kontroll og tvang. Den enkeltes religionsfrihet skal ikke krenke andres rettigheter. Den viktigste kampen for frigjøring skjer nedenfra, og SV støtter opp om feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativ i alle tros- og livssynssamfunn.

En sekulær stat må legge rammene for et mangfoldig og livssynsåpent samfunn, der både religiøse og sekulære syn er nærværende og synlige i samfunnet og i samfunnsdebatten.

SV vil:

• likebehandle ulike tros- og livssynspraksiser. Staten må ikke utsette noen for diskriminering eller forskjellsbehandling på bakgrunn av deres religion eller livssyn. Staten må tilstrebe samme grad av støtte til ulike tros- og livssynssamfunn.
• stille krav til tros- og livssynssamfunn som mottar statlig støtte ut ifra sentrale fellesverdier som demokrati og menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering. Tros- og livssynssamfunn som benytter seg av unntakstilgangen i likestillingsloven, får redusert statsstøtten.
• at statsstøtten skal kuttes dersom et tros- eller livssynssamfunn bidrar til å spre ekstremisme eller oppfordrer til alvorlig sosial kontroll.
• gi økonomisk hjelp mot diskriminerende praksiser gjennom å støtte et mangfold av organisasjoner som arbeider for å styrke rettighetene til kvinner og LHBT-befolkningen innenfor tros- og livssynssamfunnene.
• hindre at noen blir regnet for å høre til et tros- og livssynssamfunn uten å ha meldt seg inn.
• tilby utdanning av ledere i tros- og livssynssamfunn i Norge for å bidra til at sentrale fellesverdier som demokrati, likestilling og menneskerettigheter får en naturlig plass i alle tros- og livssynssamfunn.
• endre Grunnloven slik at paragrafer som viser til en særskilt religion eller et særskilt livssyn, blir endret eller fjernet.
• støtte organisasjoner som gir hjelp til mennesker som bryter ut av tros- og livssynssamfunn.
• at alle innbyggere skal ha tilgang på livssynsnøytrale seremonirom.

Justispolitikk og samfunnssikkerhet

Rettssystemet kan både undertrykke og frigjøre fra undertrykking. For at rettssystemet skal fungere, er det avgjørende at alle mennesker kjenner sine rettigheter, kan gjøre krav på dem, og har lik adgang til domstoler og andre organ med avgjørelsesmyndighet. SV ønsker et rettssystem som er nær folk, over hele landet, og som sikrer rettssikkerhet uavhengig av klassebakgrunn.

Store deler av rettsstatens institusjoner er underfinansiert, og hvor mye penger man har, kan avgjøre om rettigheter blir ivaretatt eller skjøvet til side. Når rettssikkerhet ikke er tilstrekkelig sikret, rammer det enkeltindividet og dets tillit til samfunn og stat, og det går ut over den totale rettssikkerheten i samfunnet. SV skal føre en justispolitikk som fremmer Grunnlovens kjerneverdier.

Rettssikkerhet

For å styrke rettssikkerheten må vi sikre at rettsstaten klarer å ivareta folks rettigheter. Vi må ha nye lavterskelveier inn i rettssystemet. Det er viktig med god kontroll av myndighetsutøvelsen. For å sikre at rettssystemet er i takt med samfunnsutviklingen, er det viktig med juridisk forskning og et sterkt internasjonalt juridisk samarbeid.

SV vil:

• styrke hele straffesakskjeden, politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen, for å sikre at kriminalitet og rehabilitering håndteres raskt og med god kvalitet.
• ha en gratis førstelinjetjeneste med rettshjelp for alle.
• styrke finansieringen av de frivillige rettshjelptiltakene.
• at fri rettshjelp tilbys på flere rettsområder, deriblant statsborgerskapssaker, utvisningssaker, sosial dumping, mobbing, varsling, arbeidsrett, gjeldsrett, husleierett, voldsoffererstatning, likestillings- og diskrimineringsrett, identitetstyveri, tvangssalg av bolig og i saker om isolasjon og tvangsinngrep under straffegjennomføring.
• øke inntektsgrensen for fri rettshjelp og knytte den opp mot 5G i folketrygden. Det må vurderes å innføre gradering av inntektsgrensen.
• øke salærsatsene for fri rettshjelp og sørge for at antall timer man får innvilget, gjenspeiler sakens kompleksitet.
• heve den juridiske kompetansen i forliksrådene.
• at det skal arbeides kontinuerlig med å forenkle lover og forskrifter for å sikre at de er tilgjengelige og enklest mulig for folk å forstå.
• styrke Sivilombudets rolle som kontrollør av offentlige myndigheter, særlig ombudets selvstendige undersøkelsesrett.
• styrke de juridiske forskningsmiljøene og tidsskriftene.
• sikre statens voldsmonopol og begrense bevæpning av offentlige yrkesgrupper. Det er politiet som skal trygge samfunnet, ikke private firmaer eller borgervern.
• sikre at alle innbyggere med behov for tolk får tilbud om dette i møte med offentlige tjenesteytere. Dette er særlig viktig i kontakt med politiet, fengselsvesenet, barnevernet, NAV og rettshjelptiltakene.
• avvise alle forsøk på å innføre såkalt tilrettelagt innhenting eller andre former for masseinnsamling og -lagring av norske kommunikasjonsdata gjennom hemmelige tjenester.
• at det skal foretas en systematisk og helhetlig gjennomgang av regelverket for politiets og PSTs bruk av skjulte tvangsmidler med mål om å redusere det.
• styrke Finanstilsynets rolle som kontrollorgan for inkassobransjen.
• sikre at døve, hørselshemmede og døvblinde har rett på kvalifiserte, statsautoriserte tegnspråktolker i møte med rettssystemet.

Politi

Politiet må styrkes for å ivareta tryggheten i Norge. I dag mangler politiet kapasitet og evne til å prioritere viktige deler av kriminalitetsbildet. Vi ønsker et taktskifte i etterforskningen av voldtekt, overgrep og vold i nære relasjoner, gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt.

SV vil at politiet skal være der folk trenger dem, og ha fokus på forebyggende arbeid slik at de kan stoppe kriminaliteten før den finner sted. Politiet forvalter en stor tillit på vegne av samfunnet. For å sikre at befolkningen fortsatt har høy tillit, er det viktig med kontroll av maktutøvelsen.

SV vil:

• sikre et nærpoliti. Vi må ha flere lokale politistasjoner og styrke politiets forebyggende arbeid.
• etablere lokale hatkrimgrupper i alle politidistrikt.
• ha en nullvisjon om antall henlagte saker med kjent gjerningsperson i hatkrimsaker.
• minimere unødig byråkrati og skjemavelde i politiet for å frigjøre ressurser til flere patruljer og bedre etterforskning. Hverdagskriminalitet skal bekjempes.
• bevilge mer ressurser til innsatsen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon og sikre at ØKOKRIM, som spissorgan for bekjempelse av miljøkriminalitet, har kompetanse og ressurser til å utføre disse saker på en forsvarlig måte. Politiets kompetanse på miljøkriminalitet må også styrkes.
• styrke innsatsen mot seksuelle overgrep, grov vold og vold i nære relasjoner gjennom økte og øremerkede bevilgninger.
• styrke tverretatlig forebyggende innsats gjennom å etablere politiråd i alle kommuner.
• satse på kompetanseheving på vold og overgrep på Politihøgskolen.
• øke kapasiteten i politiets datakrimenheter, for å møte et moderne kriminalitetsbilde hvor flere lovbrudd skjer på nett.
• styrke Norges internasjonale samarbeid med organisasjoner som Europol og Interpol, for å håndtere organisert grensekryssende og internasjonal kriminalitet.
• ha et ubevæpnet politi. SV ønsker punktsikring med våpen på strategisk viktige steder, og framskutt lagring.

Aktører i rettssystemet og domstolene

Rettssystemet er komplekst og voksende, og vanlige mennesker blir stadig mer avhengige av kompetansen til jurister og advokater for å forstå reglene og kunne navigere i systemet. For å sikre at samfunnets og befolkningens interesser ivaretas til enhver tid, må aktørene i rettssystemet alltid settes under et kritisk søkelys.

Domstolene sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. De siste årene har domstolene hatt for lav kapasitet og blitt en flaskehals som følge av regjeringens kutt. Vi skal sørge for faglig sterke domstoler over hele landet og sikre folk retten til å få saken sin prøvd innen rimelig tid.

SV vil:

• innføre maksimalpris for advokaters timehonorar i utvalgte saker som berører vanlige forbrukere i for eksempel barnefordelingssaker, saker vedrørende hus og eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker og saker vedrørende sosiale rettigheter.
• at det skal bli enklere å frata bevillingen fra useriøse og uskikkede advokater.
• øke reisegodtgjørelse til advokater og sakkyndige for å sikre at frie rettshjelpssaker blir prioritert.
• at finansieringen av domstolene skal bedres, slik at stabilitet, uavhengighet og den enkeltes rett til å få saken sin prøvd innen rimelig tid blir ivaretatt.
• ha en desentralisert domstolstruktur.
• at det igangsettes et omfattende digitaliseringsløft i domstolene og rettsvesenet.
• se på utnevnelsen av høyesterettsdommere for å sikre geografisk og faglig representativitet i landets høyeste domstol.
• at alle domstoler skal publisere sine saker på lovdata.
• øke satsene for å være meddommer som ikke har krav på tapt arbeidsfortjeneste.

Kriminalomsorg

Målet med kriminalomsorgen er å rehabilitere og ivareta folks rettssikkerhet og trygghet. De siste årene har fengslene fått kraftige budsjettkutt av regjeringen. Dette skader kriminalomsorgen, svekker rehabiliteringen av innsatte og forverrer arbeidsforholdene til ansatte. Det har blitt flere voldsepisoder, mer innlåsing og isolasjon, og dårligere tilbud til de innsatte. Ingen fødes kriminelle. Rehabilitering er svært viktig for å forhindre ny kriminalitet.

SV vil:

• ha korte soningskøer, slik at straff gjennomføres snarlig etter dom, av hensyn til dem som er rammet av kriminalitet, for den som skal sone, og for samfunnet.
• stanse all langvarig isolasjon og føre en isolasjonspraksis i tråd med menneskerettighetene og anbefalingene til FNs torturkomité.
• tallfeste et minimumsantall timer innsatte skal ha utenfor cella.
• styrke lavsikkerhetsfengslene og alternative soningsmåter. Målet vårt er minst mulig kriminalitet, derfor vil vi bruke de soningsformene som til enhver tid fungerer best.
• sikre at kvinnelige ansatte ikke diskrimineres i fengsel. Soningsforholdene for både menn, kvinner og transpersoner må bedres.
• ha en gjennomgang av vilkårene for å kunne sone med elektronisk kontroll (fotlenke) med sikte på å fjerne klasseskiller mellom hvem som får innvilget soning med elektronisk kontroll.
• bruke andre straffeformer enn fengsel som ungdomsstraff for barn.
• ha en fadderordning for alle tidligere kriminelle. Alle skal tilbys en fadder som kan hjelpe dem til å bli en del av samfunnet igjen.
• sikre at psykisk syke fanger i norske fengsler får ivaretatt sin rett til forsvarlig behandling.
• øke bemanningen i fengsler og ruste opp kriminalomsorgen. SV vil arbeide for økt bruk av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon for rusbrukere.
• bedre soningsforholdene for kvinner og transpersoner på lik linje med menn.
• styrke målrettede og helhetlige forebyggende reaksjoner og rehabiliteringstilbud for unge som begår kriminalitet. Det er særlig behov for å øke kunnskapen om ungdomskriminalitet hos fagpersoner.
• ha forbud mot etablering av private fengsler og kommersiell fangetransport.
• styrke innsatsen for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.

Kriminalitetspolitikk

Å forhindre kriminalitet handler om å ha et samfunn som er trygt for alle, om trygge og gode lokalmiljø og oppvekstsvilkår, og om å sikre at kriminalitet ikke får prege eller ødelegge hverdagen til folk. Det å forhindre kriminalitet handler også om å sørge for like muligheter og framtid for folk som faller utenfor. Det skal være et samsvar mellom hvilken alvorlighetsgrad konsekvensene av kriminelle handlinger har for enkeltmennesker og samfunnet, og hvilke ressurser som bevilges for å forebygge, straffe og bekjempe ulike former for kriminalitet. For å rette opp skjevheter og feilprioriteringer i kriminalitetspolitikken trengs det en feministisk og klassebevisst justispolitikk. SV ønsker en justispolitikk som virker sosialt utjevnende, styrker rettssikkerheten til folk og bryter opp urettferdige strukturer.

SV vil:

• ha en gjennomgang av det totale straffenivået med mål om å senke det.
• ha en gjennomgang av straffesystemet med tanke på utvikling av teknologi, hvordan straffesystemet rammer på bakgrunn av kjønn og klasse, og hvilke foreldelsesfrister som gjelder.
• at lek- og fagdommere skal sikres systematisk opplæring om voldtektsmyter og fordommer knyttet til kjønn og seksualitet, og hvordan strukturer som rasisme og fordommer kan påvirke beslutninger.
• innføre egen straffebestemmelse om lønnstyveri. Det skal være straffbart for arbeidsgivere å stjele lønn fra arbeidstakere.
• sørge for at erstatning for uberettiget straffeforfølgning ikke settes ned som en konsekvens av at man har benyttet seg av retten til ikke å forklare seg.
• ha en gjennomgang av tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven med formål om å gjøre disse mindre inngripende og mer sosiale.
• gi den lokale namsmyndigheten ansvar for å samkjøre utleggstrekk.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet handler om å verne samfunnet mot hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og som setter liv og helse i fare. Det kan dreie seg om matvaresikkerhet, vann- og energiforsyning, beredskap mot klimaendringer og naturkatastrofer, epidemier, dataangrep og terrorangrep. Både lokale og sentrale myndigheter med ansvar for samfunnssikkerhet må ha nok og riktige ressurser og være godt samordnet.

Et samfunn med korte avstander mellom innbyggere og styresmakter, og der folk er informert og tar ansvar for seg selv og andre, har gode forutsetninger for å forebygge og takle ulike typer kriser. I tillegg til sivile og militære ressurser gjør frivillige i ulike organisasjoner en viktig innsats i beredskapen. Dette er en viktig del av folks deltakelse i lokalsamfunn, og det gir oss en ekstra beredskapsressurs som engasjerer og bygger fellesskap og tillit.

SV vil:

• styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
• gi kommunene økte ressurser for å oppfylle krav som stilles til forebygging og beredskap.
• videreutvikle og vedlikeholde beredskapen mot nasjonale hendelser, terror og organisert kriminalitet.
• utvikle forsyningssikkerhet og beredskapslagring mer i tråd med «føre var»-prinsippet enn «i rette tid»-tenking på særlig sårbare områder, som mat, legemidler og medisinsk utstyr.
• styrke Sivilforsvaret for å forbedre samfunnets generelle beredskap og sikre god håndtering av eksempelvis ekstremvær, terror, ulykker, pandemier og humanitære katastrofer og situasjoner.
• at frivillige beredskapsorganisasjoner skal ha gode vilkår.
• videreutvikle det nordiske beredskapssamarbeidet.
• få etablert en ny og funksjonsriktig grensestasjon ved Schengen-grensa med tilrettelagt areal for framtidige smittesituasjoner.