Kapittel 5: Internasjonal politikk

SV ønsker en verden for de mange, ikke for de få. Da trengs det en radikal omfordeling av makt og ressurser i verden, både mellom land og innad i land. For å nå dette målet trenger vi en ny kurs i utenriks-, utviklings- og forsvarspolitikken. Vi trenger tiltak for fred, menneskeretter, nedrustning og demokratiutvikling, heller enn militære intervensjoner. Vi trenger en grønn og solidarisk utviklings- og handelspolitikk som støtter opp om fagbevegelser og andre progressive sosiale bevegelser, ikke storselskapene. Vi trenger en kurs som sikrer livsgrunnlaget vårt fra katastrofale klimaendringer og naturtap, og vi trenger en kurs som tar bærekraftsmålene på alvor.

Internasjonal økonomi, handel og utvikling

Det økonomiske systemet vi har i dag, fungerer best for de rikeste og skaper større forskjeller. De siste tiårene har vært preget av konsentrasjon av økonomisk og politisk makt, voksende ulikhet, økende klimagassutslipp og rovdrift på naturen. Nå ser vi en folkelig mobilisering for rettferdig og grønn omstilling over store deler av verden. SV skal være en motor for denne mobiliseringen i Norge.

Handel og investeringer

Internasjonale organisasjoner som WTO, Verdensbanken og IMF fremmer ofte interessene til dem som allerede er mektige, og er ikke demokratiske. SVs mål er et handels- og investeringssystem hvor alle land sikres styringsrett og politisk handlefrihet til å beskytte arbeidsliv, offentlige tjenester, miljø og naturressurser. For å oppnå dette må makt og ressurser flyttes fra udemokratiske organisasjoner til FN, og andre prinsipp må legges til grunn i internasjonale forhandlinger. Vi går imot å utvide WTO-forhandlingene til nye områder, og imot å flytte forhandlingene over til enda mindre demokratiske arenaer.

SV vil:

• arbeide mot internasjonale handelsavtaler som svekker forbrukervern og regler for miljøvennlig produksjon, og som overfører makt og myndighet fra nasjonale myndigheter til multinasjonale selskap og tvisteløsningsdomstoler.
• at Norge ikke inngår investeringsavtaler som gir investorer pressmidler mot stater, som investor-stat-tvisteløsning og andre mekanismer for investeringsbeskyttelse.
• opprette støtte for fattige lands forhandlingsdelegasjoner i WTO. Dette bør være finansiert ved en avgift som de rike landene i WTO betaler.
• at Norge legger til rette for at fattige lands interesser ivaretas i alle handelsavtaler, blant annet gjennom å trekke alle krav mot fattige land om økonomisk liberalisering.
• at Norges posisjoner i forhandlinger om handelsavtaler må være offentlige.
• fortsatt avvise TISA-avtalen og andre initiativ som legger press på offentlige tjenester både i Norge og i andre land, og som hindrer demokratisk selvbestemmelse.
• avvise WTO-forhandlingene om datahandel. 
• at faglige, sosiale og demokratiske rettigheter, miljøvern og urfolks rettigheter skal prioriteres over selskaps interesser i handelsavtaler som Norge inngår.
• at internasjonale avtaler om miljø og rettigheter i arbeidslivet går foran WTO-regelverket.
• at Norge gjennomgår alle handelsavtaler vi har inngått, med sikte på å si opp avtaler som undergraver det norske arbeidslivet, eller er til skade for vår eller andre lands selvråderett eller skatteinntekter.
• at eierskapet til naturressurser som vann, villfisk og mineraler beskyttes mot privatisering i alle handelsavtaler Norge tar del i.
• forsvare MUL-ordninga, som gir de fattigste landene tollfri tilgang til norske markeder. Den samla matimporten til Norge skal ned, men en større del av importen skal komme fra MUL-land.

Rettferdig skatt og finansiell åpenhet

Skatteunngåelse og skatteunndragelse rammer fattige land hardest. Å bekjempe internasjonal skatteunndragelse og ulikhet, og å bidra til gode, progressive og rettferdige skattesystem nasjonalt og internasjonalt, er derfor en hjørnestein i SVs politikk for internasjonal solidaritet. Finansiell åpenhet er helt avgjørende for å lykkes i denne kampen.

SV vil:

• sørge for at internasjonale selskap betaler det de skal i skatt, og at skatten betales der den økonomiske aktiviteten foregår. SV vil innføre enhetlig skattlegging der beskatning av overskudd i selskap baseres på hvert lands andel av omsetningen.
• trekke alle statlige selskap ut av skatteparadis, både heleide og deleide. Norfund skal ikke bruke skatteparadis ved investeringene sine.
• innføre utvidet land-for-land-rapportering i alle sektorer, også fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner (datterselskap) i skatteparadis, og et internasjonalt register over finansformuer.
• arbeide for en FN-konvensjon om rettferdig internasjonal skattlegging og finansiell åpenhet.
• at Norge presser på for at internasjonalt skattesamarbeid foregår i åpne forum, der alle er inkludert. SV vil arbeide for opprettelsen av et mellomstatlig skatteorgan i FN for mer rettferdig fordeling av skattleggingsrettigheter, for bekjempelse av ulovlig kapitalflyt, og for avvikling av skatteparadisene og det globale skyggefinanssystemet.
• at Norge skal ta ledelsen i arbeidet for avtaler og metoder for automatisk utveksling av skatterelevant informasjon mellom alle land.
• arbeide internasjonalt for innføring av et offentlig tilgjengelig globalt formueregister over verdipapirer, eiendom og investeringer. Vurdere mulighetene for å starte med å utvikle et nordisk register.
• innføre internasjonale skatter, herunder en skatt på finanstransaksjoner, til inntekt for globale fellesgoder.
• at Norge skal gjennomgå alle sine skatteavtaler med utviklingsland, med mål om at de skal være minst like gode som FNs modellavtale.
• at Norge tar et internasjonalt initiativ for å endre rederibeskatningen i tråd med beskatning av annet næringsliv.

Oljefondet

Vår felles formue må forvaltes til beste for framtidige generasjoner. Oljefondets størrelse gir Norge internasjonal makt, og med makten følger ansvar. Fordi Oljefondets handlinger har politiske konsekvenser, er styringen og bruken av fondet i høyeste grad politikk.

Midlene i Oljefondet må investeres i tråd med bærekraftsmålene og internasjonale miljø- og klimaavtaler Norge har sluttet seg til. Vi må også ha etiske regler for Oljefondet som gjør det mulig å sjekke selskap for miljøskade, menneskerettsbrudd og andre etiske prinsipp i forkant, i stedet for dagens ordning med å sjekke i etterkant. Vi må rigge Oljefondet for framtida.

SV vil:

• sikre at Oljefondet opptrer etisk forsvarlig i alle land, ved å innføre forhåndsfiltrering av investeringer for menneskerettslig og etisk risiko.
• at Oljefondet skal få en ny referanseindeks («handleliste») der alle selskap møter etiske og miljømessige minstekrav. Dette vil bidra til å sikre et minstenivå av ansvarlig forvaltning.
• at Oljefondet bruker eierskapet aktivt til å kreve at selskapene Oljefondet er investert i, gjør aktsomhetsvurderinger i henhold til FNs veiledende prinsipp for menneskerettigheter og næringsliv, og ikke bryter grunnleggende menneskerettigheter, urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter.
• at Oljefondets investeringer skal være i tråd med Parisavtalens mål om maks 1,5 graders oppvarming.
• sørge for at Oljefondet trekkes ut av fossil energi.
• at Oljefondet og statlig eide selskap ikke investerer i bedrifter som bidrar til ødeleggelse av regnskog eller annen truet natur.
• at NBIM (Norges Bank Investment Management) i samarbeid med fagbevegelsen utvikler et tydelig og offensivt forventningsdokument om arbeideres rettigheter, med særlig vekt på ILOs konvensjoner og vern av organisasjonsretten.
• trekke Oljefondet ut av alkoholselskapene, slik det allerede er gjort når det gjelder tobakkselskapene.
• gjøre Oljefondet til en internasjonal ledestjerne i arbeidet mot skatteparadis. SV vil inkludere skatteunndragelse, økonomisk kriminalitet og finansielt hemmelighold i de etiske retningslinjene og trekke fondet ut av selskap med grove brudd på disse.
• kreve at selskap som Oljefondet investerer i, utviser åpenhet om selskapsstruktur, skatteinnbetalinger og eierforhold, samt regnskapsrapportering på land-for-land-nivå.
• trekke Oljefondet ut av all våpenindustri gjennom produktbasert utelukkelse av våpen, nøkkelkomponenter av våpen og drapsroboter (autonome våpensystem) eller komponenter til disse.
• at Norge skal være en ansvarlig långiver gjennom Oljefondets investeringer i statsobligasjoner.
• at Oljefondets investeringer ikke bidrar til okkupasjon eller andre brudd på folkeretten.

Finansiering for utvikling og miljø

I dag går de store pengestrømmene fra de fattige til de rike. Samtidig brukes det langt større ressurser til å øke klimautslipp og ødelegge naturen enn til å ta vare på miljøet. SV vil snu de globale pengestrømmene og endre de økonomiske spillereglene, slik at verdens ressurser brukes rett. Det innebærer internasjonalt arbeid for finansiell åpenhet, effektiv skattlegging av flernasjonale selskap, globale system for ansvarlig långivning og løsning av statlige gjeldskriser, demokratisering av internasjonale finansinstitusjoner og en reell opptrapping av internasjonal klimafinansiering, der de rike landene øker sine bidrag mest.

SV vil:

• bekjempe ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland ved å bekjempe finansielt hemmelighold og skatteunndragelser.
• at Norge skal være en ansvarlig långiver og jobbe for styrkede globale system for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak på statlig nivå.
• at Norge må fortsette arbeidet for at illegitim gjeld slettes både i Norge og internasjonalt. Norge må bidra til å opprette en multilateral gjeldshåndteringsmekanisme under FN, for å løse statlige gjeldskriser på en mer effektiv og rettferdig måte.
• prioritere utviklingsfinansiering gjennom FN framfor Verdensbanken.
• fremme reform av Verdensbanken og IMF for å gi utviklingsland økt innflytelse.
• at lån fra IMF og Verdensbanken ikke skal brukes til å presse land til privatisering, kutt i offentlige tjenester, eller liberalisering av økonomien.
• foreta en gjennomgang av hvordan Verdensbankens og IMFs politikk og utlånspraksis påvirker økonomisk utvikling, politisk handlingsrom og reduksjon av ulikhet.
• evaluere resultatene fra norsk bistand til internasjonale finansinstitusjoner, med vekt på konsekvensene for ulikhet.
• at Norge jobber for at klimafinansiering ikke skaper nye gjeldskriser, og hindre at markedslån rapporteres som klimafinansiering.
• videreføre og styrke den nyetablerte garantiordningen for investeringer i fornybar energi i utviklingsland, for å redusere risiko og kapitalbehov i framvoksende markeder.

Norsk utviklingsfinansiering

Utviklingspolitikken må først og fremst motvirke de maktforholda og strukturene som skaper fattigdom, krig og miljøkriser, bidra til at ressurser blir jevnere fordelt, og legge til rette for at flere mennesker kan komme til orde og delta i politisk kamp. Bistandens fremste oppgave er derfor ikke å direkte finansiere tjenester som helse, utdanning, mat eller infrastruktur til befolkningen i andre land, men å bidra til at fattige land selv kan finansiere sin egen utvikling. For å få til dette bør vi bidra til å styrke statlige institusjoner som er underlagt demokratisk kontroll. Det vil være behov for økt bistand i årene som kommer, og bistanden må være både langsiktig og fleksibel.

I noen land vil det være vanskelig å støtte nasjonale myndigheter. Da kan støtte til sivilsamfunn eller internasjonale aktører være veien å gå. I de landene der man ser en positiv endring i statsapparatet, bør Norge vurdere om man kan gjenoppta eller øke stat-til-stat-støtten.

En del internasjonal bistand finansierer private, kommersielle tilbydere av velferdstjenester. Norsk bistand skal ikke gå til profittbaserte skoler eller annen profittbasert velferd i utviklingsland. Norges globale innsats for helse og utdanning skal konsentreres om å styrke de universelle, offentlige systemene.

Miljøkrisa rammer verdens fattigste hardest. Å løse krisa krever internasjonalt samarbeid og økt rettferdighet i forholdet mellom rike og fattige land. SV vil jobbe for at Norge trapper opp klimafinansiering til fattige land, både for utslippskutt og klimatilpasning. Særlig støtten til klimatilpasning må prioriteres opp. Støtte til fornybar energi skal være en hovedsatsing innen klimafinansiering for utslippskutt. Klimafinansieringen skal overholde grunnleggende prinsipp om lokaldemokrati, menneskerettigheter og urfolks rettigheter, og hensynet til de aller fattigste og mest marginaliserte må ivaretas. Langsiktighet og utviklingslandenes egne mål må være styrende.

Behovet for humanitær bistand som følge av krig, naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer er stort, men nødhjelpsoperasjoner organisert av FN og humanitære organisasjoner er underfinansiert. I en verden med store menneskeskapte katastrofer og økende antall naturkatastrofer på grunn av klimaendringer er det viktig å sikre rask og effektiv humanitær innsats.

Utviklingspolitikken må være godt organisert, slik at målsettinger nås og folks tillit til norsk bistand og utviklingspolitikk opprettholdes og styrkes. SV vil drive bistand og utviklingstiltak gjennom organisasjoner, fond og mekanismer som er demokratisk styrt.

SV vil:

• at Norge tar ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling gjennom å bruke mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbudsjettet. Utgifter til flyktninger i Norge eller annen innsats uten dokumentert utviklingseffekt skal ikke regnes inn i den prosenten.
• styrke den skatterelaterte utviklingspolitikken og arbeidet for økt offentlig nasjonal ressursmobilisering, for eksempel gjennom Skatt for utvikling.
• styrke og utvikle tiltak som innebærer direkte pengeoverføringer og støtte til lands sosiale og universelle velferdsordninger, som for eksempel barnetrygd.
• at bistand innen utdanning og helse skal støtte opp om utviklingslands egen evne til å gjøre grunnleggende velferdstjenester gratis for alle, med god kvalitet. Norsk bistand skal ikke gå til profittbasert velferd, men bidra til å styrke de offentlige og ikke-kommersielle systemene.
• sikre større grad av gjensidighet i internasjonaliseringssamarbeid i høyere utdanning i Norge og det globale sør.
• at innsatsen på landbruk, fiskeri og matsikkerhet skal bidra til å øke produktiviteten i matproduksjonen, med vekt på småbønder og fiskere.
• øke Norges bidrag til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land i tråd med Norges historiske ansvar og økonomiske kapasitet. Bidrag til klimatilpasning skal særlig rettes mot småskala landbruk for å styrke lokal matsikkerhet og redusere ulikhet og fattigdom.
• lage en helhetlig plan for norsk klimafinansiering internasjonalt, som inkluderer alternative og innovative finansieringskilder.
• trappe opp regnskogsatsingen. Finansieringen av regnskogbevaring må ikke bli en del av kvotehandelen eller brukes for å unngå kutt i egne utslipp. Satsingen skal sette søkelys på de direkte truslene mot avskoging. Bekjempelse av fattigdom skal være et av hovedmålene.
• innføre et regelverk som stiller krav til at offentlige innkjøp av varer ikke bidrar til tap av regnskog.
• sikre rask og effektiv humanitær innsats ved naturskapte og menneskeskapte katastrofer. Etablerte nødhjelpsfond må styrkes, slik at de raskt kan reagere ved ekstraordinære eller akutte katastrofer.
• at Norge skal jobbe for et internasjonalt regelverk for beskyttelse av klimaflyktninger og internt fordrevne som følge av naturkatastrofer og ødeleggelse av naturlige leveområder.
• utrede hvordan rettigheter til klimaflyktninger skal håndteres, slik at personer ikke skal returneres til katastroferammede områder dersom deres liv og helse vil være i fare, og gi opphold på humanitært grunnlag.
• øke andelen av den humanitære støtten Norge gir til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner til minst 25 prosent av total norsk humanitær bistand.
• forebygge katastrofer. Humanitær bistand må innrettes slik at den forsøker å forebygge og avverge tilsvarende katastrofer i framtida.
• at utviklingsministeren skal ha overordnet ansvar for hele utviklingsbudsjettet, for å oppnå en samstemt norsk utviklingspolitikk.
• sikre en samstemt politikk for utvikling gjennom god koordinering mellom relevante departementer. Regjeringen skal rapportere årlig til Stortinget om konsekvensene av norsk politikk for utviklingsland og for menneskerettighetene.
• styrke Norads rolle som fagetat for norsk utviklingspolitikk på bekostning av eksterne konsulenters rolle.
• stanse konkurranseutsetting av bistand. Bistanden må brukes til å bygge opp kompetanse i samarbeidslandene og dermed styrke målgruppene for bistanden.
• endre evalueringssystemene for norsk bistand. SV vil bort fra et snevert måle- og telleregime og over til effektanalyser av bistanden som tar inn over seg bistandens sammensatte mål.
• styrke norsk og internasjonalt sivilsamfunns vaktbikkjefunksjon overfor myndighetene, både gjennom informasjonsmidler og sivilsamfunnsstøtte i utviklingsland.

Fred, forsvar og nedrustning

Vi lever i ei tid der verden er preget av ustabilitet og stormaktsrivalisering. Konflikter mellom Kina og USA kan komme til å prege verden i lang tid framover, og Norges forhold til Russland er mer anstrengt enn på lenge. Den internasjonale oppmerksomheten om nordområdene vil øke i årene som kommer. Rivalisering om kontroll over ressurser kan føre til konflikter i nærområdene våre.

Dette krever nytenking i norsk sikkerhets-, forsvars- og fredspolitikk. Norge må hevde seg som en tydelig stemme for nedrusting og avspenning, både internasjonalt og i våre egne nærområder. Det betyr å søke nye allianser og sterkere bånd til landene som står oss nærmest, gjennom et bredere nordisk samarbeid. Det betyr å endre kurs i forsvarspolitikken i retning av nasjonal suverenitet og selvstendig tilstedeværelse i nord. Det betyr også å hevde seg diplomatisk og politisk i Arktis, et område som i stadig større grad blir en del av et geopolitisk spill. Sist, men ikke minst betyr det et langt sterkere internasjonalt engasjement for internasjonalt freds- og nedrustningsarbeid.

Alliansepolitikk

SV går mot norsk medlemskap i NATO. NATO er ikke først og fremst en forsvarsallianse, er ikke basert på et reelt interessefellesskap og knytter Norge farlig tett til USA. Medlemskapet gjør det mer sannsynlig at Norge trekkes inn i stormaktskonflikter og står i veien for en nødvendig realitetsorientering i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge må framover ta selvstendige vurderinger av sikkerhetsutfordringene framfor å være med på USAs trusselvurderinger.

NATOs opprustning, østutvidelse og krigføring mot andre land har ført til økt uro i verden. Videre er atomvåpen en sentral komponent i NATOs strategiske konsept, og alliansen påberoper seg i dag en førsterett til å bruke atomvåpen når den skulle se på det som nødvendig.

SV vil erstatte medlemskapet i NATO med en nordisk forsvarspakt. De nordiske landene har i motsetning til NATO-alliansen stor grad av felles interesser i sikkerhetspolitikken. På veien dit må Norge prioritere et tettere forsvarssamarbeid med de andre nordiske landene, også innenfor rammene av et NATO-medlemskap.

SV vil:

• melde Norge ut av NATO.
• øke forsvarssamarbeidet i Norden.
• påvirke NATO i rett retning. Så lenge Norge er medlem i NATO, vil SV arbeide mot at alliansen driver krig utenfor eget område. SV vil også gå imot videre østutviding mot grensa til Russland og fjerne atomavskrekking som en del av NATOs strategi.
• at Norge ikke deltar i krigføring i NATO-regi, og avslutter alle NATO-bidrag «out-of-area».
• kreve garantier for at militære fly og fartøy som opererer i norsk farvann og luftrom ikke bærer atomvåpen.

Avspenning i nord

Nordområdene er i ferd med å bli et område preget av geopolitiske spenninger. Både USA og Kina ser i økende grad på Arktis som en del av sine interesseområder. Dette kan bli Norges største sikkerhetspolitiske utfordring i årene som kommer. Det krever at Norge retter diplomatisk og politisk oppmerksomhet mot nord. Det trengs en målrettet politikk for å senke spenningsnivået og bedre samarbeidet i regionen. Internasjonalt samarbeid om bærekraftig utvikling, ressursbruk, urfolks rettigheter og handel er i Norges interesse.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for fred og stabilitet i nord, er å sikre et godt naboskap med Russland. Vi er avhengige av et godt samarbeid med Russland om viktige spørsmål, som ressursforvaltning, miljøforvaltning og handel. I tillegg spiller Russland en viktig rolle i internasjonale konflikter hvor Norge er engasjert. Samtidig bør vi være bekymret over utviklingen i Russland. Maktkonsentrasjon, en forverret menneskerettighetssituasjon og folkerettsbrudd er negative utviklingstrekk som Norge må kritisere tydelig. Vi må hele tida evne å føre en balansert politikk hvor vi også fortsetter arbeidet med å finne gode samarbeidsflater og utvikle dialogen, ikke konfrontasjonen, med Russland. I dette arbeidet er tillitsskapende tiltak og institusjonalisering av samarbeid viktig.

SV vil:

• trappe opp innsatsen for breie internasjonale samarbeid som angår Arktis, både på økonomiske, politiske og juridiske områder.
• fremme Arktisk råd som en viktig og inkluderende samarbeidsarena.
• vurdere om den norske sanksjonspolitikken overfor Russland fungerer etter hensikten, og om sanksjonene er et godt virkemiddel for å oppnå Norges sentrale utenrikspolitiske målsettinger.
• forsterke den politiske dialogen med Russland om spørsmål som er sentrale for begge land, som for eksempel nordområdene, atomforurensning, ressursutnytting og søk og redning i nord.
• arbeide for at Russland og Vesten utvikler et forhold som er basert på dialog og forhandling, ikke konfrontasjon.
• opprettholde den selvpålagte restriksjonen om at det ikke avholdes NATO-øvelser øst for 24. lengdegrad.
• ikke ha utenlandske tropper permanent stasjonert på norsk jord i fredstid, og vil minimere alliert tilstedeværelse i Norge i fredstid.
• si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold, og sikre at dette ikke blir undergravd av amerikansk tilstedeværelse.
• styrke Barents-samarbeidet og folk-til-folk-samarbeidet i nord.
• styrke det alleuropeiske samarbeidet i OSSE og Europarådet.
• ikke tillate allierte reaktordrevne fartøy å benytte norske sivile havneanlegg.

Nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid

SV ønsker et sterkere nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Vi opplever en økende stormaktsrivalisering i Nordens nærområder, og økende interesse for og konkurranse om viktige naturressurser. Et sterkere nordisk samarbeid vil øke landenes samlede forsvarsevne. Samtidig vil det i liten grad oppfattes som aggressivt mot andre stater. Et økt nordisk samarbeid vil også gjøre Norge mindre avhengig av USAs sikkerhetspolitiske interesser.

SV vil:

• ta initiativ til en nordisk sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring som forplikter de nordiske landene til å støtte hverandre i kriser.
• erklære Norden som atomvåpenfri sone i både fredstid og krig.
• igangsette en politisk prosess for økt samarbeid om produksjon av forsvarsmateriell, også avanserte våpensystem som fly og maritime kapasiteter.
• arbeide for felles nordisk deltakelse i internasjonale operasjoner. De nordiske landene bør utdype det militære samarbeidet sitt i utenlandsoperasjoner ved at styrker som sendes ut, blir fellesnordiske, og at man i større grad deler på kostnadene ved utenlandsoperasjoner.
• etablere et nordisk kompetansenettverk mot digitale angrep for å utveksle erfaringer og samkjøre de nasjonale innsatsene, samt å gi råd til nordiske land som er i ferd med å bygge opp kapasitet på feltet.

Et nasjonalt forsvar

En selvstendig forsvarspolitikk er nøkkelen til å sikre vår egen suverenitet og lavspenning i nærområdene våre. SV ønsker et sterkt nasjonalt forsvar, med særlig vekt på kyst- og nordområdene, og med balanse mellom forsvarsgreinene. Innkjøp av kampfly og uvettige effektiviseringskrav har bidratt til å svekke denne balansen. SV vil ha en styrket landmakt basert på fleksible enheter med tilstedeværelse i hele landet. Vi er avhengige av et sterkt sjøforsvar som både kan håndtere trusselsituasjoner, sørge for beredskap og hevde norsk suverenitet i en tid der havområdene våre i større grad blir en del av en farlig stormaktsrivalisering. Vi må øke både Kystvaktas og Marinens seilingsdøgn i nord. SV vil styrke Forsvaret på en nøktern og utgiftsbevisst måte, i tråd med de reelle forsvarspolitiske utfordringene Norge har. SV vil ikke binde Norge til et utgiftsmål satt av NATO, men vil til enhver tid gjøre egne vurderinger av behov som må møtes for å styrke Norges forsvarsevne.

I tillegg til de tradisjonelle forsvarsgreinene trengs en storstilt satsing på å sikre en robust digital infrastruktur. Norge skal ikke gå til dataangrep på andre land, men bruke solide ressurser på å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret, og klargjøre ansvarsforholdene mellom disse.

Som i andre deler av samfunnet har ABE-reformen og regjeringens kuttpolitikk skapt uro i Forsvaret. Det er derfor behov for å legge om måten vi tenker om effektivisering i forsvarssektoren, i tråd med forsvarsevnen og de overordnede sikkerhetspolitiske vurderingene.

SV vil:

• sikre et sterkt nasjonalt forsvar. SV ønsker å erstatte et forsvar innrettet mot NATO-operasjoner med et sterkt nasjonalt forsvar.
• Styrke Sjøforsvaret og ha flere seilingsdøgn i nord.
• styrke Hæren og Heimevernet for å øke den norske forsvarsevnen.
• kreve at forsvarskommisjonen får et bredt mandat og en bred sammensetning for å sikre en åpen debatt om endringer i det sikkerhetspolitiske bildet.
• selge kampfly som ikke trengs for å ivareta nasjonale forsvarsbehov.
• stanse privatisering og outsourcing av viktige funksjoner i forsvarssektoren. Funksjoner som allerede er anbudsutsatt, skal legges inn under offentlig drift og kontroll.
• satse på bekjempelse av nye trusler, gjennom god overvåking og etterretning, og ved å styrke kapasiteten til å motstå digitale angrep.
• avvise alle forsøk på å innføre såkalt tilrettelagt innhenting eller andre former for masseinnsamling og -lagring av norske kommunikasjonsdata («digitalt grenseforsvar») gjennom hemmelige tjenester.

Fredspolitikk

Skeivfordeling av makt og ressurser er sammen med stormakters strev etter kontroll over andre land blant de viktigste årsakene til krig og konflikt. Klimaendringer og knappe ressurser vil forsterke spenningene i verden i årene som kommer. Global utjevning og kamp mot klimaendringer er derfor avgjørende for å hindre krig og skape fred. Samtidig trengs det internasjonale rettsregler som hindrer den sterkestes rett og fremmer fredelig konfliktløsning.

Norge har de siste årene deltatt i flere katastrofale kriger. SV arbeider for at Norge skal bli en fredsnasjon og avstå fra krigføring mot andre land. Norge må søke å være en brobygger heller enn å delta i opprustning og blokktenking. Norsk innsats i internasjonale væpnede konflikter skal være sivil innsats og humanitær bistand, samt deltakelse i fredsbevarende operasjoner i FN-regi.

SV vil:

• styrke norsk støtte til freds- og forsoningsarbeid. SV vil arbeide for fredelig konfliktløsning og respekt for internasjonal rett.
• arbeide for at kvinner, barn og unge og sivilsamfunn deltar i fredsprosesser, konfliktløsning og forebygging av konflikt.
• at eventuell norsk deltakelse i militære operasjoner må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vilkårene er at operasjonen har et FN-mandat og er under FN-ledelse.
• at alle forespørsler om militære operasjoner må behandles i åpent storting og ikke i en lukket komite slik som er praksis i dag.

Nedrustning og våpeneksport

Norge er en av verdens ledende eksportører av våpenteknologi og ammunisjon. Dette gir Norge et særlig ansvar for å forbedre nasjonal kontroll av våpeneksport. Vi må lage et regelverk som sikrer at norske våpen aldri kan bli brukt i strid med folkeretten og menneskerettighetene.

Atomvåpen vil føre til en enorm humanitær katastrofe hvis de blir brukt igjen, enten det er resultat av en villet handling, en ulykke eller terror. SV vil fortsette å jobbe systematisk for målet om en atomvåpenfri verden. Et avgjørende middel for å oppnå dette er FN-traktaten som forbyr atomvåpen. En høy prioritet for SVs neste stortingsperiode vil være at Norge signerer og ratifiserer denne traktaten og bidrar til at flere land gjør det samme.

Våpenindustrien står overfor et skremmende teknologisk kvantesprang der vi snart vil utvikle autonome våpensystem – såkalte drapsroboter. Dette er våpen som i kritiske situasjoner kan velge ut og angripe mål uten meningsfull menneskelig kontroll. Internasjonalt jobbes det for et forbud mot slike våpen, og SV vil jobbe for et slikt forbud.

Internasjonal overvåkningsteknologi er også under kraftig utvikling. Nye overvåkningsteknologier, som ansiktsgjenkjenning og annen type biometrisk overvåkning utfordrer retten til privatliv og en rekke andre menneskerettigheter. Vi ser også at autoritære regimer bruker slik teknologi for å overvåke og forfølge menneskerettighetsforkjempere. SV mener at man dessuten bør føre eksportkontroll med overvåkningsteknologi.

SV vil:

• stanse all eksport av våpen eller militært materiell til land som bryter humanitærretten, begår grove menneskerettighetsbrudd og overgrep mot egen befolkning.
• intensivere internasjonale og norske mineryddingsprogram.
• endre eksportkontrollregelverket slik at reglene for våpeneksport også gjelder for norsk forsvarsindustris datterselskap i utlandet.
• styrke kontrollen med våpeneksporten og kreve sluttbrukererklæring med reeksportklausul fra alle land, inkludert til NATO-land. SV ønsker at det gjennomføres stikkprøver på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon og at avslag på våpeneksport til alle land utenfor NATO offentliggjøres.
• nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå kontrollregimet for eksport av forsvarsmateriell, med sikte på at hensyn til folkeretten og menneskerettighetene ligger til grunn for alle eksporttillatelser.
• sidestille kravene til eksport av militært A- og B-materiell.
• sikre økt gjennomsiktighet og åpenhet om norsk eksport av militært utstyr og flerbruksvarer, gjennom jevnlig rapportering til Stortinget om eksporten.
• arbeide for at flere stater ratifiserer FNs våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty – ATT) og bistå med assistanse til andre staters implementering av avtalen der det er ønskelig, samt støtte ATTs frivillige fond.
• at Norge signerer og ratifiserer FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og jobber for at flere land gjør det samme.
• at Norge løfter fram de humanitære konsekvensene av atomvåpen i FN og andre internasjonale forum.
• at Norge skal innta en lederrolle i det internasjonale arbeidet for en traktat som forbyr produksjon, utvikling, overføring og bruk av dødelige autonome våpensystem, såkalte drapsroboter.
• innføre eksportkontroll på nye typer overvåkningsteknologi, og jobbe for at disse teknologiene omfattes av internasjonale standarder for eksportkontroll.

Demokrati, menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid

Både kampen mot miljøkrisa og koronapandemien viser hvor tett menneskeheten er knyttet sammen, og hvor sårbare vi er om vi ikke samarbeider. For å bekjempe både disse og framtidige globale kriser trengs globalt samarbeid og internasjonal solidaritet mer enn noen gang. SV skal være en tydelig forsvarer av slikt internasjonalt samarbeid.

FN

FN er den eneste verdensomspennende organisasjonen med universell legitimitet. Norge skal være en sterk støttespiller for FN, og en konstruktiv kritiker når det trengs. Det globale samarbeidet er ikke bedre enn det medlemslandene ønsker at det skal være.

SV vil:

• begrense stormaktenes hegemoni i FN. Veto i Sikkerhetsrådet skal kunne overprøves med 14 stemmer mot.
• at Norge arbeider for å endre sammensetningen i FNs sikkerhetsråd slik at den bedre avspeiler verdens befolkningssammensetning, og at Generalforsamlingen tillegges større myndighet.
• at Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022 skal være en tydelig og uredd stemme for klimainnsats, folkeretten og menneskerettigheter.
• at Norge tar initiativ til å styrke ILOs arbeid for å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i tråd med ILOs kjernekonvensjoner. Norske bidrag til dette arbeidet må økes.
• øke kjernestøtten til FNs organisasjoner og fond og styrke arbeidet for at tungrodde og byråkratiske system i organisasjonen effektiviseres.

Norges forhold til EU

SV vil forsvare norsk demokrati og nasjonal selvråderett. SV ønsker samtidig et sterkt og nært samarbeid med europeiske land som beskytter freden, sikrer økonomisk og sosial trygghet for alle, ivaretar miljø og klima, og som bidrar til internasjonal fred og solidaritet. Vi mener at det europeiske samarbeidet skal være demokratisk. Alle beslutninger må tas så nært folk som mulig, og alle innbyggere må gis mulighet til å ha innflytelse over sin egen hverdag. EU er ikke et samarbeid mellom likeverdige stater, men en overstatlig økonomisk og politisk union, der stadig mer makt flyttes til overstatlige organ utenfor demokratisk kontroll. Derfor sier SV nei til norsk medlemskap i Den europeiske unionen (EU) og vil si opp EØS-avtalen.

SV mener at EØS-avtalen bør erstattes med en bred handels- og samarbeidsavtale med EU, som sikrer både gode handelsbetingelser og grunnleggende demokratisk påvirkning og kontroll.

Så lenge EØS-avtalen består, må reservasjonsretten tas aktivt i bruk av norske myndigheter. Særlig viktig er det å hindre at EU-domstolens mange kjennelser om avregulering av arbeidsmarkedet får effekt i Norge.

SV vil:

• at Norge fortsatt ikke skal være medlem av EU.
• ivareta selvråderetten. SV vil bevare kravet om tre fjerdedels flertall på Stortinget for å avgi suverenitet.
• ha en offentlig utredning som viser hvilke alternativ vi har til dagens EØS-avtale, og som samtidig vil sikre en full og forutsigbar markedsadgang til Europa.
• utrede og iverksette en ny avtale med EU som erstatning for dagens EØS-avtale – en avtale som sikrer gode handelsbetingelser, faglige rettigheter, demokratisk kontroll, miljø- og klimahensyn og som bidrar til økonomisk og sosial utjevning.
• at Norge aktivt bidrar i arbeidet med å finne felles europeiske og gjensidig forpliktende løsninger på utfordringer som deles av hele Europa. Dette gjelder for eksempel innen klima og miljø, flyktningspørsmål, sikkerhet og energi.
• forhandle med Storbritannia om hvordan samarbeidet med Norge kan styrkes etter Brexit.
• utrede hvordan europeiske samarbeid som Norge allerede er medlem av, kan utvikles og styrkes.
• arbeide imot at Norge trekkes stadig dypere inn i EUs forsvarspolitiske samarbeid.
• kreve en offentlig evaluering av Schengen-avtalens konsekvenser.
• ikke gi etter for krav fra EUs kontrollorgan ESA som gjør det vanskeligere å motvirke sosial dumping, privatisering eller svekking av velferden.
• ikke innlemme regelverk i EØS som innebærer avståelse av suverenitet direkte eller indirekte til institusjoner Norge ikke er medlem av, som EUs overnasjonale byråer.

Nordisk samarbeid

Samarbeidet mellom landene i Norden har historisk vært tett, og de har mange ulike og felles utfordringer. Et mer integrert Norden kan være en fordel for regionen, og det gjør at Norden også kan styrke sin innflytelse som en progressiv kraft i verden. Ved å tenke helhetlig i Norden kan vi styrke det gode samarbeidet og binde regionen tettere sammen.

SV vil:

• etablere en felles nordisk transportplan med fokus på miljøvennlig infrastruktur.
• styrke språkfellesskapet i Norden gjennom et felles nordisk språkarbeid.
• arbeide for å redusere grensehindre i Norden.
• etablere en effektiv felles nordisk kriseberedskap som på kort varsel og uten grensehindre og tvil om roller og ansvar kan stå til rådighet og bistå landene ved større kriser.
• videreutvikle en felles nordisk digital eID-løsning for å gjøre det enklere å bruke bank eller offentlige tjenester på tvers av grensene.
• gi fullt medlemskap for Samisk parlamentarisk råd i Nordisk råd.

Demokrati og menneskerettigheter

Fordeling av økonomiske goder og fordeling av politisk makt henger nøye sammen. En rekke land i verden har de seneste årene gått i en autoritær retning. Dette er en utvikling som SV vil motarbeide.

SV vil at Norge skal være en tydelig stemme for bærekraftsmålene og menneskerettighetene i all internasjonal kontakt. Norske økonomiske interesser skal aldri stå i veien for kritikk av menneskerettighetsbrudd og støtte til kampen for demokrati.

Utenriks- og utviklingspolitikken skal støtte opp om levende demokratier og sterke sivilsamfunn. SV vil gi politisk og økonomisk støtte til fagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser. Skal den globale ulikheten snus, må vanlige folk og arbeidere få sterkere vern og rettigheter, og fagforeningsarbeid må styrkes. Utviklingspolitikken må også rette innsats inn mot diskriminerte og undertrykte samfunnsgrupper gjennom å sørge for at sivilsamfunnsstøtten er bred og inkluderende.

Det er uakseptabelt at selskap slipper unna å ta ansvar for å fremme menneskerettighetene. SV mener at Norge må få en menneskerettighetslov for næringslivet som holder norske selskap ansvarlige for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. SV vil også at det skal lages en ny internasjonal avtale om dette.

SV vil at Norge tar en lederrolle i å bekjempe okkupasjon og undertrykking, uansett hvor det forekommer i verden. SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og undertrykkelse, kurdernes rett til frihet og selvstyre og Vest-Saharas rett til en folkeavstemning om sitt eget lands uavhengighet.

SV vil:

• beskytte menneskerettighetene. SV vil overholde Norges forpliktelser overfor internasjonale konvensjoner og avvise forsøk på å svekke menneskerettighetene som universelle og udelelige rettigheter for alle.
• styrke beskyttelsen av menneskerettsforkjempere og miljøaktivister, både i FN og i bilateralt samarbeid.
• øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner og -aktører.
• støtte etableringen av en fribyordning for menneskerettsforkjempere.
• at Norge prioriterer utviklingssamarbeid som har som målsetting å styrke arbeideres faglige rettigheter.
• at støtte til kvinners likestilling og rettigheter skal være en prioritet for Norge i våre internasjonale engasjement, og en integrert del av norske bilaterale og internasjonale samarbeid. Seksuelle og reproduktive rettigheter er under press. Det er derfor viktig at Norge gir politisk og økonomisk støtte til organisasjoner som sikrer prevensjon og trygg abort.
• at FNs resolusjoner om kvinners rettigheter i og etter krig og konflikt, og om seksualisert vold som våpen i krig og konflikt, blir fulgt opp og satt i verk.
• at FNs resolusjon om ungdom, fred og sikkerhet blir fulgt opp og satt i verk, og at barn og unges rett til å delta og bli hørt i fredsprosesser og fredsbygging blir styrket.
• at Norge skal ratifisere den tredje tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, som gir barn rett til å fremme individuelle klager til FNs barnekomité.
• at Norge er en tydelig aktør internasjonalt for å beskytte og bevare urfolks og andre minoriteters rettigheter. SV vil prioritere innsats for urfolk og gi støtte til urfolks egne organisasjoner.
• at Norge skal være en pådriver for menneskerettighetene til personer med funksjonsvariasjon, særlig gjennom støtte til funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid.
• at Norge tar initiativ til et internasjonalt forbud mot dødsstraff.
• arbeide for at alle norske selskap, inkludert statlige selskap, opptrer i tråd med FNs prinsipp om næringsliv og menneskerettigheter.
• innføre en menneskerettighetslov for næringslivet som dekker alle menneskerettigheter og miljøkrav, og som gir forbrukere og organisasjoner rett til informasjon om produksjonsforhold.
• at Norge anerkjenner Palestina som stat. Okkupasjonen av palestinske områder og blokaden av Gaza må opphøre, og de ulovlige bosettingene på Vestbredden må tilbakeføres til palestinerne.
• at norske myndigheter skal utarbeide en skriftlig anbefaling til norsk næringsliv som fraråder økonomisk samkvem som støtter opp om ulovlig bosettingsvirksomhet og andre folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene. Import av produkt fra folkerettsstridige israelske bosetterkolonier bør forbys.
• støtte opp om ulike former for boikott, deinvestering og sanksjoner, i Norge og internasjonalt, som virkemiddel for å få Israel til å respektere folkeretten.
• at Norge skal kreve at det gjennomføres en folkeavstemning om Vest-Saharas uavhengighet.
• at Norge viderefører sitt lange freds- og demokratiengasjement og styrker det langsiktige utviklingsarbeidet i Latin-Amerika.
• føre en utenrikspolitikk for å støtte kurdernes engasjement for frihet, selvstyre og menneskerettigheter i alle deler av Kurdistan.

Flyktning- og asylpolitikk

Norge må stå i front for å fremme et internasjonalt samarbeid som møter de humanitære behovene, fremmer asylretten og motvirker de grunnleggende årsakene til at folk blir drevet på flukt. Vi må støtte felleseuropeiske initiativ for å avlaste land som opplever høye ankomster av asylsøkere, og bidra til et solidarisk, forpliktende og permanent kvotesystem i Europa, som ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter.

Norge skal føre en solidarisk, rettferdig og raus asyl- og flyktningpolitikk som følger FNs anbefalinger. De som kommer til Norge og søker om asyl, skal få en human, rettssikker, individuell og rask behandling av søknaden sin. Det skal ikke åpnes for å sende asylsøkere som har søkt om beskyttelse i Norge, til tredje land utenfor EU for behandling av asylsøknaden. De som ikke har krav på beskyttelse, skal returneres raskt, på en så verdig måte som mulig.

SV vil:

• sikre asylretten. Norsk flyktning- og asylpolitikk skal være forankret i sentrale internasjonale konvensjoner og rammeverk, som flyktningkonvensjonen, menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett. Norge skal føre en asylpraksis som er i tråd med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger. SV er imot innstramminger i asylretten som innebærer et skille mellom konvensjonsstatus og subsidiær beskyttelse. Bruken av midlertidige tillatelser skal ikke økes, men tvert imot minskes. Retten til familiegjenforening skal gjøres enklere og billigere, ikke begrenses. UNHCR sin tolkning av flyktningkonvensjonen legges til grunn.
• gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker.
• øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Det skal legges sterk vekt på FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger når det gjelder antall og kriterier for utvelgelse. Antallet bør minst tilsvare det FN ber oss om å ta imot.
• erstatte Dublin-avtalen med et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem. Fram til vi har fått på plass et rettferdig europeisk fordelingssystem, ønsker SV at Norge skal være med på å ta imot asylsøkere fra land med høye ankomster, som Italia og Hellas.
• ikke returnere asylsøkere til land i Europa som opplever høye ankomster av asylsøkere, men benytte unntaksklausulen i Dublin-avtalen til å behandle asylsøknadene i Norge.
• senke botidskravet for å få permanent oppholdstillatelse tilbake til tre år.
• arbeide for at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om migranters rettigheter.
• erstatte Utlendingsnemnda (UNE) med en flyktningdomstol som sikrer en topartsprosess, kontradiksjon og mer muntlighet.
• sørge for at det innføres som vilkår for å kunne være nemndmedlem i UNE at medlemmet oppfyller et kompetansekrav, og at det opprettes et innstillingsråd for oppnevnelse av nemndmedlemmer.
• sikre like rettigheter for konvensjonsflyktninger og flyktninger med rett til subsidiær beskyttelse.
• gjøre familiegjenforening for flyktninger enklere og billigere. Det skal ikke stilles underholdskrav i familiegjenforeningssaker for personer med beskyttelsesstatus, og søknadsgebyret i disse sakene skal fjernes.
• stoppe dagens praksis for opphør av flyktningstatus.
• innføre foreldelsesfrist for tilbakekalling av statsborgerskap.
• innføre alternative reaksjoner til utvisning.
• ivareta rettighetene til statsløse. En definisjon av statsløshet må innføres i lovverket, og likedan en statsløshetsprosedyre og et eget oppholdsgrunnlag for statsløse.
• ha en uavhengig gjennomgang av hvordan utlendingsmyndighetene vurderer sikkerheten i land som Norge tvangsreturnerer asylsøkere til.
• innføre en amnestiordning for mennesker som har oppholdt seg i Norge i over ti år, og som staten ikke har klart å returnere. Vi må også gi mennesker med midlertidig opphold og ureturnerbare adgang til midlertidig arbeidstillatelse.
• gi beskyttelse til kvinner som fengsles på grunn av abort, samt utrede muligheten for å tilby abort til kvinner fra land hvor dette er straffbart.

Barn på flukt

Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Søknader som involverer barn, må prioriteres. Barn som søker asyl alene, er en spesielt sårbar gruppe og har derfor et spesielt behov for beskyttelse og omsorg. SV mener at barnevernet bør ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere, for å sikre at alle barn får den omsorgen, tryggheten og barnefaglige oppfølgingen de har krav på. Barn kan aldri stilles til ansvar for foreldrenes handlinger. Barnets beste må gå foran innvandringspolitiske hensyn.

SV vil:

• gjennom regelverksendringer sikre at hensynet til barnets beste skal ha større vekt i alle saker som angår barn, og skal veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn.
• sikre barns rett til å bli hørt. Barn må snakkes med i alle saker som gjelder barn, for eksempel ved utvisning av en forelder. I saker hvor det er barn involvert, må barn få selvstendige frie rettshjelpsrettigheter og ha en sakkyndig som vurderer barnets beste.
• innføre en egen saksbehandlingsgaranti for barn, for å sørge for særlig rask og trygg behandling av saker som involverer barn. Den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden må styrkes.
• sikre at alder tillegges vekt i saker som gjelder ungdom som har fylt 18 år, men fortsatt er sårbare på grunn av ung alder, og sikre at de er i barnevernets omsorg.
• fjerne ordningen med å gi midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Dersom barn ikke har omsorgspersoner, har de krav på beskyttelse og skal få opphold.
• overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år til barnevernet.
• at barn ikke skal frihetsberøves i lukkede mottak, heller ikke ved tvangsretur. Alternative løsninger skal tas i bruk fram til uttransport.
• at barn uten oppholdstillatelse og barn på asylmottak skal ha rett til barnehageplass.
• lovfeste retten til barnehageplass for barn på asylmottak.
• kartlegge situasjonen for lengeværende barn i mottak regelmessig, og sette inn eventuelle nødvendige tiltak for å sikre barnas omsorgssituasjon.
• sikre etterforskning og oppfølging når barn forsvinner fra asylmottak.
• slutte med begrensede tillatelser til barn generelt.
• ha en uavhengig gjennomgang av UNEs praksis i saker til lengeværende barn.
• sikre at hensynet til barnets beste skal ha større vekt i alle saker som angår barn, og at det skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn.
• fjerne ordningen med å gi begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Dersom barn ikke har omsorgspersoner, har de krav på beskyttelse og skal få opphold.